Folk som har kommet ut i jobb etter å ha deltatt på NAV-tiltak havner oftere i mer belastende yrker i enn den øvrige befolkningen, viser ny forskning.
– Det er betenkelig når vi vet at mange av disse er sårbare mennesker som allerede har svekket helse, sier forsker Espen Dahl.
Å sende folk ut i et arbeidsmiljø som sannsynligvis gir dårlig helse, er ikke god arbeidsinkludering.– Professor Espen Dahl
Arbeid er ikke alltid bra for helsa
– Vi hører stadig at «arbeid er bra for helsa». Det har blitt som et slagord i politikken og samfunnsdebatten, sier Dahl.
Han mener dette er ensidig og unyansert.
– Det kommer jo helt an på jobben. Mange jobber kan være skadelige for helsa.
Sårbare overfor krevende arbeidsmiljø
Sammen med kolleger ved OsloMet har han forsket på hva slags jobber folk får etter å ha deltatt i aktive arbeidsmarkedstiltak.
– Samtalen om hvor helsebringende arbeid er handler om å få flere folk i arbeid. Da må vi se på hvordan det går med de som kommer seg inn i arbeidslivet etter å ha stått utenfor.
Mange av deltakerne i slike programmer har lav utdanning, lite yrkeserfaring og / eller helseproblemer.
– Det gjør dem ekstra sårbare overfor krevende arbeidsmiljø, sier Dahl.
Hjelp til å komme i jobb
NAVs aktive arbeidsmarkedstiltak skal hjelpe folk inn i jobb gjennom blant annet opplæring, rehabilitering og arbeidstrening. Tiltakene skal være tilpasset den enkeltes behov.
Når vi evaluerer slike tiltak, ser vi vanligvis på to ting: om deltakerne får jobb, og hva de tjener. Hva slags jobber og arbeidsmiljø de faktisk får, har vi ikke hatt registerdata på før nå.
OsloMet-studien viser tydelig at denne gruppen oftere havner i belastende arbeidsmiljø, sammenlignet med arbeidstakere generelt.
Hvis vi vil inkludere flere i arbeidslivet på varig basis, bør det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet få større oppmerksomhet og tilrettelegges så det blir mindre belastende.– Professor Espen Dahl
Hva er et belastende arbeidsmiljø?
For å måle fysisk og psykososial belastning på jobben har forskerne brukt nye yrkesspesifikke arbeidsmiljøindekser som karakteriserer over 250 ulike yrker.
Fysisk belastning handler om tunge løft og annet som tærer på kroppen. Psykososial belastning handler om høye krav og liten kontroll over egen arbeidshverdag.
– Flere av yrkene disse arbeidstakerne får, er belastende på begge måter; med fysisk krevende oppgaver, høyt arbeidspress og liten innflytelse, sier Dahl.
Tidligere forskning vi og mange andre har gjort, viser at det er en klar sammenheng mellom slike belastende arbeidsmiljø og dårlig helse. Det leder til høyere sykefravær, mer uførepensjon og høyere dødelighet.– Professor Espen Dahl
Arbeidsmiljøindekser
- OsloMet-forskerne Espen Dahl, Åsmund Hermansen og Giang Huong Le har nylig laget yrkesspesifikke arbeidsmiljøindekser, såkalte jobbeksponeringsmatriser, som er brukt i denne studien.
- Jobbeksponeringsmatriser er verktøy som hjelper forskere med å finne ut hvilke typer arbeidsmiljøbelastninger som er vanlige i ulike yrker. Dette gjør det lettere å undersøke sammenhenger mellom jobb og helse.
- De nye jobbeksponeringsmatrisene er basert på levekårsundersøkelser i Norge og karakteriserer over 250 ulike yrker ut fra fysisk og psykososial belastning.
Sosial klasse er avgjørende
Forskningen viser også hvordan sosial klasse og arbeidsmiljø henger sammen.
Hovedårsaken til at disse arbeidstakerne havner i belastende arbeidsmiljø, er at de får jobber som tilhører lavere sosiale klasser, forklarer Dahl.
– Klasse kan vi forstå som en hierarkisk plassering av ulike yrkesgrupper. Du kommer inn i en bestemt klasse på bakgrunn av dine forutsetninger, og yrkene i den klassen bestemmer hvordan arbeidsmiljøet blir.
Siden arbeidssøkere som deltar i aktive arbeidsmiljøtiltak, ofte har lite utdanning, havner de gjerne blant ufaglærte innen manuelt arbeid eller i helsesektoren, i serviceyrker eller blant funksjonærer på lavere nivå.
Høyere sykefravær og dårligere helse
– Hvis du for eksempel jobber på akkord i produksjon eller du skal gjøre rent et hus på kort tid, kan det være fysisk krevende, og du har liten selvbestemmelse over arbeidsoppgaver og tempo, forklarer Dahl.
Slike arbeidsmiljø kan gi høyere risiko for helseproblemer.
– Tidligere forskning vi og mange andre har gjort, viser at det er en klar sammenheng mellom slike belastende arbeidsmiljø og dårlig helse. Det leder til høyere sykefravær, mer uførepensjon og høyere dødelighet.
– Ikke god arbeidsinkludering
Dahl etterlyser en mer nyansert offentlig samtale om arbeid og helse.
– Politikere og andre beslutningsfattere bør være mer nyanserte når de uttaler seg om arbeid og helse. Det er ikke alt arbeid som er helsefremmende, og det gjelder ikke nødvendigvis de som står utenfor arbeidslivet og skal inn.
Han mener dette er kunnskap både politikere, arbeidsgivere og NAV-veiledere vil ha nytte av.
– Hvis vi vil inkludere flere i arbeidslivet på varig basis, bør det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet få større oppmerksomhet og tilrettelegges så det blir mindre belastende, sier han.
– Å sende folk ut i et arbeidsmiljø som sannsynligvis gir dårlig helse, er ikke god arbeidsinkludering.
Referanser
- Espen Dahl, Kjetil A. van der Wel, Åsmund Hermansen og Magne Bråthen (2025). Work Hazards and Social Class among ‘successful’ ALMP-Participants in Norway. Journal of Comparative Social Work (journals.uio.no)
- Hermansen, Å, & Dahl, E. (2022). Constructing and validating an Occupational Mechanical Job Exposure Index based on five Norwegian nationwide Surveys of Living Conditions on work environment. BMC Public Health (bmcpublichealth.biomedcentral.com)
- Le, G. H., Hermansen, Å., & Dahl, E. (2023). Constructing and validating an occupational job strain index based on five Norwegian nationwide surveys of living conditions on work environment. BMC Public Health (bmcpublichealth.biomedcentral.com)
