Veien mot karrieretoppen i advokatbransjen mer kronglete for mødre enn fedre

OsloMet-forsker Helle Dyrendahl Staven har forsket på hvordan skattejurister i de mest attraktive stillingene, som partner i et advokatfirma eller toppbyråkrat i det offentlige, har styrt karrieren på vei mot toppen.

Stabile karrierer blant mennene

– Den største forskjellen vi fant, var at kvinner i toppstillinger hadde navigert mye mer strategisk enn mennene, sier Staven.

Mens en typisk mann hadde en stabil karriere, og kanskje kun jobbet i ett advokatfirma, hadde kvinner mye mer mobile karriereløp.

Helle Dyrendahl Staven Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet

Analysene viste at mennene kunne holde seg i ro hos én arbeidsgiver eller én sektor, og likevel gjøre karriere. Kvinnene planla i mye større grad karrieren ut fra endringer i livssituasjonen, slik som å stifte familie.

Dette gjaldt både i de private advokatfirmaene og i offentlige virksomheter som Skatteetaten og Finansdepartementet.

Gjør strategiske jobbskifter når de får barn

Mennene fikk også barn, men det var slående hvor sjelden de snakket om det som noe som påvirket karrierevalgene deres. – Helle Dyrendahl Staven

– Omkring halvparten av kvinnene vi intervjuet snakket om familie-jobbkonflikt og det å få barn som en veldig vesentlig del av deres karriereplanlegging, mens dette langt sjeldnere kom opp i mennenes fortellinger, sier Staven.

Hun sier advokatfirmaene ofte kjennetegnes av at hensynet til kundene kommer først og at fleksibiliteten til å stille opp like mye hjemme som på jobb er mindre.

Kvinnene la derfor opp karriereløpet slik at de søkte seg til jobber som var lettere å kombinere med familieliv når barna var små. Disse jobbene var gjerne i det offentlige, der arbeidstiden kunne være mer forutsigbar enn i advokatfirmaene.

Senere kunne de bruke erfaringen de hadde opparbeidet seg til å gå videre til nye toppstillinger, blant annet i advokatbransjen.

– Mennene fikk også barn, men det var slående hvor sjelden de snakket om det som noe som påvirket karrierevalgene deres. For kvinnene var det langt vanligere å planlegge jobbskifter ut fra når de fikk barn og hvilken type arbeidsliv som lot seg kombinere med familielivet.

Staven sier de ikke kan si sikkert hvorfor, men at annen forskning tyder på at kvinner og menn fortsatt møter ulike forventninger til omsorgsansvar.

– Det kan gjøre det lettere for menn å opprettholde en karriere der det forventes høy tilgjengelighet, mens kvinner oftere må finne løsninger når kravene fra jobb og familie kolliderer.

Mødrenes vei mot toppen koster

Selv om både kvinnene og mennene var ambisiøse og nådde toppstillingene til slutt, var veien dit mer kostbar for kvinnene.

– Det krever mer av dem. Både den mentale karriereplanleggingen, men også at man må bruke tid på å søke jobb, og krefter på å lære seg nye arbeidsoppgaver, ny arbeidskultur, og skaffe seg nettverk, sier Staven.

Ligner på andre prestisjebransjer  

Skatterett er blant de mest prestisjefylte delene av jussen, og er kjent for å være mannsdominert.

Forskeren sier den har likhetstrekk med andre prestisjefylte bransjer, som finans.

– Funnene våre ligner på tidligere forskning som er gjort av toppene i finansnæringen, der det også er svært få kvinner i de høyeste stillingene.

Overrasket over kjønnsforskjellene 

Staven var i utgangspunktet mest interessert i å se hvordan juristene beveget seg mellom offentlig og privat sektor, og hadde ikke planlagt å forske på kjønnsforskjeller.

Det er allment kjent at det er kjønnsulikheter i jurist- og advokatkarrierer internasjonalt, men det er likevel overraskende at det fremdeles er slik i et likestilt land som Norge. – Helle Dyrendahl Staven

Men da hun og medforsker Leonard Seabroke gikk gjennom CV-ene de hadde samlet inn fra en mengde norske toppjurister ble de overrasket over funnene.

– Vi oppdaget at kvinner og menn hadde ganske ulike karriereveier og karriereløp, og innså at det var så slående at vi ikke kunne la være å skrive om det.

– Det er allment kjent at det er kjønnsulikheter i jurist- og advokatkarrierer internasjonalt, men det er likevel overraskende at det fremdeles er slik i et likestilt land som Norge, sier hun.

– Selv om nærmere 70 prosent av jusstudentene er kvinner, er de fremdeles i mindretall blant partnerne i toppadvokatfirmaene, og det har vært stabilt veldig lenge.

Kvinnene baner vei for ny karrierestrategi

Likevel fant forskerne tegn på endringer i bransjen.

De så at stadig flere av juristene beveget seg fram og tilbake mellom offentlig og privat sektor i løpet av karrieren.

Tidligere var karriereveiene mer rettlinjet, og det var vanligere å gå fra det offentlige til advokatbransjen enn motsatt vei. I dag er det større aksept for å bevege seg begge veier.

Å forlate et advokatfirma blir ikke nødvendigvis lenger sett som et tegn på at man ikke nådde opp til en partnerstilling. Det kan tvert imot gi erfaring og kompetanse som blir en ressurs senere i karrieren. – Helle Dyrendahl Staven

– Å forlate et advokatfirma blir ikke nødvendigvis lenger sett som et tegn på at man ikke nådde opp til en partnerstilling. Det kan tvert imot gi erfaring og kompetanse som blir en ressurs senere i karrieren.

– Det er kvinnene som primært driver fram denne endringen, fordi de har gått foran og byttet strategisk mellom jobber og sektorer.

Også offentlige arbeidsgivere som Finansdepartementet har endret rekrutteringsstrategi. 

– Vi ser at bredde i bakgrunn og erfaring har blitt viktigere ved rekruttering til toppstillinger. Spesielt advokatfirmaerfaring er mye mer verdsatt i det offentlige nå enn før.

Referanse

Staven, Helle Dyrendahl ; Seabrooke, Leonard (2026). Gendered patterns in elite legal careers: men ascend through stability, women through mobility (academic.oup.com). Journal of Professions and Organization. Vol. 13.