Hvilken fødsel foretrekker norske kvinner?

En ny studie ved fem norske sykehus ser på hvilken fødsel 2177 gravide foretrakk. Ønsket de keisersnitt eller vaginal fødsel? 

Studien viser at det er forskjeller mellom førstegangsfødende og kvinner som har født tidligere.

3,5 prosent av de førstegangsfødende kvinnene ønsket keisersnitt. Blant de som hadde født tidligere, var tallet 9,6 prosent.

– Jeg er ikke overrasket over at flergangsfødende oftere har et ønske om keisersnitt, sier jordmor Lena Henriksen ved OsloMet, en av forskerne bak studien. 

– Det kan for eksempel skyldes en dårlig fødselserfaring fra tidligere.

Forskjeller mellom sykehus

Det var også forskjeller mellom sykehusene i hvilken grad de fødende ønsket keisersnitt.

Høyest var tallet blant de førstegangsfødende kvinnene på 5 prosent ved St. Olav hospital i Trondheim. Derimot ønsket ingen av de førstegangsfødende keisersnitt ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

Kvinnene som var med i den norske delen av studien, skulle føde ved St. Olav hospital i Trondheim, Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, Drammen sykehus, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet i Oslo og Ålesund sjukehus.

– Vi har ikke forsket på hva forskjellene skyldes. Likevel vet vi at de har satset på å jobbe med fødselsangst i Tromsø. Det er mulig at denne oppfølgingen for den gravide kan ha en sammenheng med resultatet, sier Henriksen.

Portrett Lena Henriksen

Dårlige fødselserfaringer påvirker

Blant kvinnene som hadde født før, var det enda flere som ønsket keisersnitt, blant annet 11,4 prosent ved St. Olav hospital i Trondheim mot bare 6,5 prosent ved Drammen sykehus.

Blant de fødende på Rikshospitalet var det 11, 3 prosent som ønsket keisersnitt, 10,5 prosent ved Ålesund sjukehus og 7,6 prosent ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Henriksen påpeker at Rikshospitalet for eksempel tar imot gravide fra hele landet med hjerteproblemer, noe som kan ha påvirket antallet som ønsker keisersnitt ved dette sykehuset. Hvorfor andelen også er ganske høy ved St. Olav hospital, har hun ingen forklaring på.

Mange har fødselsangst

Henriksen undersøkte også om ønsket om keisersnitt hadde noen innvirkning på om de endte opp med keisersnitt eller ikke.

Studien viser at 67,8 prosent av de som ønsket keisersnitt, fikk det. Forskeren understreker at det kan være medisinske årsaker til at kvinnene fikk keisersnitt.

– Noen ønsker seg også keisersnitt, fordi de har fødselsangst, sier hun, og forteller at 12 prosent av kvinnene i undersøkelsen sa de hadde fødselsangst.

Viktig å tenke godt gjennom

Henriksen peker på flere gode grunner for hvorfor kvinner kun bør vurdere keisersnitt dersom det er nødvendig.

For det første gir keisersnitt høyere risiko for infeksjon og blødning.

– Og så er det slik at vi ønsker at barn skal bli født vaginalt, fordi det stresset barnet da opplever, er noe de skal oppleve. Det er faktisk sunt for kroppen, selv om det er vanskelig å skjønne.

Dessuten er det en fordel for barnet å bli utsatt for morens bakterier når det presses ut gjennom fødselskanalen. Det kan ha noe å si på blant annet allergier senere i livet.

Ved et keisersnitt får du et arr på livmoren, noe som kan gjøre den mer sårbar ved senere svangerskap.

Om studien

Jordmor og forsker Lena Henriksen ved OsloMet – storbyuniversitetet har vært sisteforfatter på en studie hvor 2177 gravide har blitt spurt om hvilken fødsel de foretrakk.

Data kommer fra en europeisk studie, hvor forskere fulgte kvinner over tid.

Forskerens fem råd mot fødselsangst

1. Ha en samtale tidlig

Snakk med en jordmor om tidligere erfaringer og hvordan du fødte sist. Hva er det som gjør at du er så redd for fødselen? De aller fleste fødestedene har et tilbud til kvinner med fødselsangst.

2. Søk informasjon hos fagfolk

Søk informasjon hos fagfolk istedenfor å lese om skremmende fødselshistorier på nettet. Mye av det som står der, har ikke hold i virkeligheten. Gå derfor til et sted hvor det er kvalitetssikret god informasjon.

3. Gå på kurs om fødselen

Eller få jordmoren din til å forklare hva som vil skje under fødselen.

4. Forbered deg mentalt på fødselen

Men gi slipp på kontrollen. Det er ikke mulig å forberede seg 100 prosent på hvordan det blir. Ingen fødsler er like. Tenk at dette vil du klare. Det er trygt å føde i Norge, og du har folk rundt deg som vil hjelpe deg. Kvinnekroppen kan føde barn.

5. Husk at det er lov å grue seg

Følelsene svinger under svangerskapet, spesielt når fødselen nærmer seg. Det er lov å være redd og ha masse rare følelser. Men minn deg selv på at det er en belønning som kommer når du er ferdig.

Referanse

M. Lukasse, S. Vangen, P. Øian, M. Kumle, E. L. Ryding, B. Schei
Childhood abuse and fear of childbirth—a population-based study
Birth. 2010 Dec;37:267-274

EML Løvåsmoen, MN. Bjørgo, M. Lukasse, B.Schei, L. Jenriksen
Women’s preference for caesarean section and the actual mode of delivery – Comparing five sites in Norway
Sex Reprod Healthc. 2018 Jun;16:206-212

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Hioa.no/vitenogpraksis 23.10.2018

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 29.10.18
Sist oppdatert: 28.11.18
Tekst: Sonja Balci
Foto: Tim Hoppe / Plainpicture
Studenter i trapp
Oppvekst, skole og utdanning

Den skjulte mobbingen skolene ikke ser

Fire av ti som blir mobbet sier at de voksne ikke visste om det.

Kalkulator
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Er du en pensjonsvinner?

Det norske pensjonssystemet favoriserer en viss type mennesker, mener forsker.

Sju menn og to kvinner i et panel med IPCC-logo i bakgrunnen
Forbruk, klima og miljø

Ekspertens verdier – bør de få plass?

Hvor går skillet mellom naturvitenskapsfolks rolle som forskere og deres rolle som eksperter i politikkutforming?

Benjamin A. Ward / OsloMet
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Myter stenger synshemma ute

– Arbeidsgjevarar kan ikkje nok om synshemming og vel heller å ikkje tilsetje søkjarar.

Kvinne som ligger på en sofa og blåser i en kopp hun holder med begge hender
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Kvinner og menn har ikkje ulike haldningar til sjukefråvær

Forsking viser ingen kjønnsforskjell i haldningar og normer for sjukefråvær.

Eple som skjæres opp på skjærefjøl
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Nesten halvparten sier de ikke har nok mat på asylmottak

Studie fra OsloMet viser at 44 prosent av asylsøkere i norske mottak opplever å være sultne.