Nesten halvparten sier de ikke har nok mat på asylmottak

Eple som skjæres opp på skjærefjøl

– Data fra vår undersøkelse viser at matusikkerhet i de norske asylmottakene er et utbredt og alvorlig problem, sier OsloMet-forsker Laura Terragni.  

Hun og forskerkollega Sigrun Henjum har undersøkt matsikkerhet blant asylsøkere i norske asylmottak. Studien ble gjennomført i 2017 i åtte asylmottak i Sør-Øst-Norge.  

Funnene viser altså at 44 prosent opplever å være sulte i asylmottak.

Laura Terragni i grønnsaksavdeling i butikk

OsloMet-forsker Laura Terragni. Foto: Benjamin Ward/OsloMet

– Da har deltakerne i undersøkelsen for eksempel svart positivt på spørsmålet «Jeg er ofte sulten, men spiser ikke fordi jeg ikke har råd til nok mat» og «Jeg spiser mindre enn hva jeg synes jeg burde fordi jeg ikke har nok penger til mat», sier Henjum.

– Å ikke ha nok mat har konsekvenser for helsen vår. I tillegg tyder funnene på at det foreligger brudd på retten til mat som uttalt i FNs verdenserklæring for menneskerettigheter. I en prekær situasjon som å bo på et asylmottak har mat en viktig funksjon for å gjenopprette et normalt liv. Å ikke ha nok mat og ikke ha tilgang til mat som er kulturelt akseptabel kan skape stress og bekymringer som kan ha konsekvenser for psykisk helse og velvære, sier Terragni. 

Bekymrer seg for om de har mat i morgen

En enda større andel, ni av ti, er såkalt matusikre. Det vil si at de ikke har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat for å kunne leve et aktivt og sunt liv.  

– For å være matsikker er det ikke nok «å være mett» i dag, men man skal heller ikke bekymre seg for om man har mat til seg selv og familien «i morgen», sier forskerne.   

Kun syv prosent av deltakerne i studien kan beskrives som matsikre.

– Til sammenlikning viste en survey gjort av SIFO ved OsloMet at tre prosent av den norske befolkingen opplever at de ofte eller noen ganger ikke har nok å spise, sier hun. 

Forskerne fant ingen forskjell i matsikkerhet mellom de som har fått søknaden om opphold godkjent eller de som har fått avslag på søknaden.

Barnesult

Når det gjelder familier med barn opplever åtte av 41 familier matusikkerhet med barnesult. Det vil si at 20 prosent av barnefamiliene opplever at barna deres sulter. 

Da svarer de for eksempel at de noen ganger eller ofte «ikke kan gi barnet/barna mitt/mine maten jeg synes de bør få fordi jeg ikke har råd til det.»

Som en mor sier i de kvalitative intervjuene: «Det viktigste er at barna får mat. For oss voksne er det ikke like viktig.»  

Økonomi stadig et tema

– Hvorfor opplever så mange på asylmottak å være sultne eller være usikre på om de har nok mat i morgen? 

– Vi har ikke spurt hvorfor i den kvantitative studien vår, men vi finner at de som er matsikre, har større månedlig budsjett enn de som kommer i kategorien matusikre. I den kvalitative delen av studien blir økonomi stadig nevnt som et tema, sier Terragni. 

Enkeltpersoner som bor på asylmottak får inntil 2450 kroner per måned. I følge SIFOs referansebudsjett trenger kvinner cirka 2240 kroner og menn 2790 kroner bare til kjøp av mat.  

Begrenset kunnskap

Hun tror også at lite kjennskap til maten som finnes i norske butikker, begrenset kunnskap om hvordan man lager mat og dårlige forhold for matlaging på asylmottakene kan være mulige årsaker. 

– Både på grunn av språket og fordi maten som finnes i de norske butikker kan være annerledes enn man er vant til. Da blir det vanskeligere å kjøpe billig og sunn mat, sier forskeren. 

Hun er heller ikke fremmed for at livssituasjonen til mange av beboerne kan påvirke maten de spiser.  

– Å være bosatt lenge på asylmottak mens man venter på «et svar» eller klager på avslag kan være tung. Dagene blir lange, man kan miste døgnrytmen og måltidene blir lite strukturerte. 

Flere menn enn kvinner

Ifølge studien hadde mennene nesten fem ganger så høy sannsynlighet for å oppleve matusikkerhet som kvinner.  

– Noe av det kan sannsynligvis forklares med forskjeller i kunnskap om matlaging. En av tre av mennene kunne lage mat, mens det gjaldt ni av ti av kvinnene, sier Sigrun Henjum.   

Lite variert mat

Forskerne har også undersøkt hva beboere spiste og drakk dagen før de ble intervjuet.  

– Desto flere matvaregrupper man spiser, desto bedre kvalitet har kostholdet. Det er anbefalt å ha mat fra minst 5 av 10 matvaregrupper i løpet av dagen. Har man under 5 matvaregrupper, er kostholdet lite variert, forklarer Henjum.

Portrett Sigrun Henjum

OsloMet-forsker Sigrun Henjum. Foto: Sonja Balci

Analysene viser at seks av ti beboere spiste mindre enn fem matvaregrupper dagen før. Her var det også forskjell mellom kvinner og menn. Hele 66 prosent av mennene hadde et inntak av mindre enn fem matvaregrupper, mens det samme gjaldt 49 prosent av kvinnene. 

– Vi trenger variert mat. Man ser ofte at folk med dårlige ressurser har tendens til å ha et ensidig kosthold basert på billigere matvarer. Dette kan være skadelig for helsen, sier hun. 

Som en av beboerne beskriver det i de kvalitative intervjuene: «Mot slutten av måneden, når vi begynner å gå tom for penger, spiser jeg mye bulgur. Bulgur med egg, tomater og krydder. Bulgur med tomater and krydder. Eller bare bulgur med krydder.»

Om studien

Studien ble gjennomført i 2017 i åtte asylmottak i Sør-Øst-Norge, og består av både en kvalitativ og en kvantitativ del.

Den kvantitative studien bestod av 205 voksne menn og kvinner over 18 år bosatt i ordinære mottak i Sørøst-Norge. Målet var å få en bedre forståelse av rammene rund mat og måltidene og vite mer om asylsøkere erfaringer med mat på asylmottak.

Hvordan bedre situasjonen?

Henjum og Terragni har flere tanker om hva som kan gjøres for å bedre situasjonen.  

– Bedring av matsituasjonen på asylmottak vil kreve tiltak på ulike nivåer, siden det er flere årsaker til at mennesker som bor på asylmottak kan være matusikre. Livssituasjonen på mottak er krevende og dårlig økonomi er selvfølgelig en begrensning, sier Terragni.  

Samtidig mener de at flere tiltak kan settes i gang lokalt. 

– Tiltak som kan hjelpe kan være å øke kunnskapen om å lage mat, å hjelpe beboerne å orientere seg i norske butikker, å gi flere muligheter til å lage mat man kjenner fra eget land og å gjøre måltidene mer sosiale og hyggelige, avslutter hun.

Referanser

Henjum, S., Morseth, M.S., Arnold, C., Mauno, D., Terragni, L. (2019). “I worry if I will have food tomorrow”:a study on food insecurity among asylum seekers living in Norway. BMC Public Health.

Terragni, L., Henjum, S., Barbala, I., Haugh, H., Hofset, A. H., Nielsen, P.D., Stene, T (2018). “Meagre hospitality”. Experiences with food among asylum seekers living in Norwegian reception centres. Anthropology of Food: People Moving with Food from and to Northern Europe.

Denne saken ble opprinnelig publisert  på Hioa.no 19. juni 2018

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 03.09.18
Sist oppdatert: 29.11.18
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Benjamin A. Ward / OsloMet
Knust ølflaske
Oppvekst, skole og utdanning

Skolen har mye å si for ungdoms alkoholbruk

Alkoholforbruket er høyest på de skolene i Oslo hvor russetiden står sterkt og der mange av elevene har foreldre med høy utdanning og inntekt.

Arild H. Steen - prosjektleder for YS Arbeidslivsbarometer.
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Skyer i arbeidslivshorisonten

I ti år har Arild Henrik Steen målt trykket i norsk arbeidsliv.

Illustrasjonsbilde
Organisering, økonomi og ledelse

Slik blir du en bevisst leder

– Skaff deg innsikt i hvordan du virkelig virker som leder.

Personer i en park
By, regioner og urbanitet

Vi vil velge naboene selv

Særlig gjelder det høyinntektsgrupper, viser en studie utført ved OsloMet.

By, regioner og urbanitet

To av tre kommuner mener de kan fortsette å bosette et høyt antall flyktninger

Mange kommuner mener de fortsatt har stor kapasitet for å ta imot flyktninger.

Glassgate, arkitektur
Arbeidsliv, samfunn og velferd

– Konflikter må håndteres tidlig

Når følelser trigges blir konflikter vanskelige.