Skyer i arbeidslivshorisonten

Arild H. Steen - prosjektleder for YS Arbeidslivsbarometer.

– Selv om norske arbeidstakere stort sett er fornøyde, finnes det noen områder der politikere og næringsliv bør være på vakt for å ta gryende problemer ved roten, mener Arild Steen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet.

Det er særlig fire områder prosjektlederen for Arbeidslivsbarometeret og forskerkollega Dag Ellingsen fremhever som problematiske.

Mange holdes utenfor

– Mange av opptatt av arbeidsledighetstallene, men det er sysselsettingstallene vi må følge med på for å få et inntrykk av verdiskapningen her i landet, uttalte Dag Ellingsen under lanseringen av årets Arbeidslivsbarometer på Arendalsuka.  

– Denne grafen ser ikke så pen ut, sier han, og peker på en kurve som har gått markant nedover de siste ti årene.

I årets barometer har forskerne derfor valgt å stille spørsmål til et nytt segment i tillegg til et representativt utvalg arbeidstakere, nemlig de som står utenfor jobb.

– Vi har spurt 1900 mennesker som står utenfor arbeidslivet hva som er den viktigste grunnen til at de ikke jobber. Et overveldende flertall av dem svarer «helseproblemer», sier Arild Steen.

– Men det er også viktig å merke seg at en stor andel – også blant dem med dårlig helse – ønsker å jobbe. Her ligger det med andre ord et stort potensiale for økt sysselsetting, dersom man er villig til å tilrettelegge for de som ikke har helse til å jobbe fullt, legger han til.

Om Arbeidslivsbarometeret

Arbeidslivsbarometeret tar for seg: fagforeningenes legitimitet, oppslutning om kollektiv lønnsdannelse, arbeidsvilkår, stress og mestring, likestilt deltakelse, samt trygghet og tilknytning i arbeidslivet.

Arbeidslivsbarometeret utføres av forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet, på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

De kollektive institusjonene utfordres

Organisasjonsandelen synker sakte, viser barometertallene. Det er særlig organisasjonsgraden i privat tjenesteyting som bekymrer forskerne.

–  I de bransjene som kanskje trenger det mest, er ikke arbeidstakerne medlemmer av fagforeninger lenger. Butikkansatte, for eksempel er blant yrkene som er mest utsatt for robotisering, men butikkansatte organiserer seg i stadig mindre grad, opplyser Steen.

Forskerne ser også at andelen som får sin lønn bestemt av tariff synker.

– Synet på fagforeninger generelt er positivt, forteller Steen, men dessverre tar mange av dem dagens ordninger for gitt, og «gratispassasjerer» er et problem.

Arbeidstakerne opplever økende intensitet

– Vi ser tegn til at mange arbeidstakere opplever at det stilles større krav til effektivitet og leveranser, sier Steen.

Han peker også på en svak men klar tendens til at arbeidstakerne er mindre fornøyde i år enn de har vært i årene før.

– De fleste opplever at de mestrer jobben, men særlig i lavt betalte yrker oppleves presset om å produsere mer og fortere.

Likestillingen går i sneglefart

Selv om kurvene i oversikten over går i riktig retning, mener forskerne endringene går merkelig sakte.

– På hjemmebane ser vi en klar vi en klar forbedring, sier barometer-forskerne. – Men selv om det i arbeidslivet går i riktig retning, ser vi fortsatt en tydelig kjønnsdeling, sier Steen. – Likestillingen i arbeidslivet går med sneglefart.

Begreper som «kvinneyrker» og «mannsyrker» består. Jenter og gutter velger fortsatt påfallende tradisjonelt, og lønnskløften følger vante mønstre. Kvinner tjener fortsatt mindre, og det skyldes til dels at flere kvinner jobber deltid. Samtidig er visse bransjer fortsatt svært kvinnedominert. I helse- og omsorgssektoren jobber det for eksempel 79 prosent kvinner.

Dere har nå laget barometer i 10 år, hva er det viktigste Arbeidslivsbarometeret har vist?

– Vi har et godt arbeidsliv, og det er viktig kunnskap, mener barometer-leder Steen. – Noe av det viktigste Arbeidslivsbarometeret gjør er å nyansere eller avfeie forenklete og bombastiske påstander om norsk arbeidsliv. Når det blir sagt at unge ikke interesserer seg for fagforeninger for eksempel, kan vi vise solide tall som tilsier at det ikke stemmer. Slike funn bør få norske fagforeninger til å skjønne at de rett og slett må hive seg rundt og verve ungdommen.

Referanse

YS Arbeidslivsbarometer 2018 (YS)

Tidligere års barometerrapporter (YS)

Denne saken ble publisert på hioa.no/vitenogpraksis  21.08.2018.

Kontakt

Laster inn ...
Forskningsartikkel av:
Arbeidsforskningsinstituttet AFI
Publisert: 27.08.18
Sist oppdatert: 07.01.19
Tekst: Katrine Aakrann Ziesler
Foto: Katrine Aakrann Ziesler
Illustrasjonsbilde tre ungdommer i et rom foran et stort vindu, to sitter én står
Unge hasjbrukarar slit på fleire område

Ungdata-tala for 2018 viser at cannabisbruken aukar i heile landet.

Barn som holder en kvinne i hånda
To av tre kommuner mener de kan fortsette å bosette et høyt antall flyktninger

Mange kommuner mener de fortsatt har stor kapasitet for å ta imot flyktninger.

Sommerfugler og andre flyvende insekter laget av papir på en vegg, en av sommerfuglene har fjær limt på vingene
Tidlig barnehagestart gir forsprang

Barn som begynner tidlig i barnehagen, får bedre logiske ferdigheter.

Spisende folk som sitter ved flere langbord i en restaurant med vinduer ut mot en bygate.
Svenskene er ute til lunsj, mens nordmenn sverger til matpakka

Matvanene i Norge har endret seg overraskende lite de siste 15 årene.

Lærer som korrigerer notatene til en elev
Hvorfor er det viktig at lærere og andre profesjoner skal kunne ytre seg fritt?

Hva skjer med styringen av profesjonene og i hvilken grad tør man å uttale seg overfor makten i dagens norske arbeidsliv?

Kvinnelig student i hvit frakk som ser inn i et mikroskop
Hva skal til for å ta en doktorgrad?

At stipendiatene skal bli ferdige på tiden fremmes stadig oftere som et krav.