Gravide og ammende i Norge får i seg for lite jod

Frokosttallerken

– Dette kan være alvorlig siden noen studier har vist sammenheng mellom lav jodstatus hos mor i svangerskap og nedsatt mental utvikling hos barn, sier førsteamanuensis og klinisk ernæringsfysiolog Sigrun Henjum ved OsloMet.

Hun er prosjektleder for to studier som har målt nivå av jod i urin og jod i morsmelk hos ammende og gravide kvinner. De gravide og ammende kvinnene har oppgitt hva de spiser, også har forskerne regnet ut hvor mye jod de har spist gjennom kosten.

Gravide og ammende ekstra utsatt

Studiene viser at både gravide og ammende kvinner får i seg for lite jod. Det gjelder både når man måler jod i morsmelk og urin, og når man spør kvinnene om hva de spiser.

–  Behovet for jod øker veldig under graviditet og amming, og derfor er disse gruppene ekstra utsatt for jodmangel, sier Henjum.

Over åtte av ti gravide har under anbefalt mengde jod i urinen, ifølge studien. Jod i urin er et mål på hvor mye jod en person har spist de 24 forgående timene.

Det står heller ikke bra til blant de ammende. Her har tre av fire under anbefalt mengde jod i morsmelken.

–  Vi er derfor bekymret for at barn som fullammes ikke får dekket jodbehovet sitt gjennom morsmelk.

Funnene i studien om de gravide er i tråd med det som har blitt funnet i tidligere studier i Norge. Studien blant ammende kvinner er den første som har målt jodstatus i Norge.

Portrett Sigrun Henjum

Kan påvirke barns utvikling

Forskerne undersøkte også om det var forskjell på jodstatus blant gravide med ulik etnisitet. I noen land har man funnet lavere jodstatus blant gravide med innvandrerbakgrunn.

– Det var ingen forskjell i jodstatus mellom gravide med norsk bakgrunn og gravide med innvandrerbakgrunn i denne studien. Alle hadde lav jodstatus, sier Henjum.

Nyere forskning indikerer at lav jodstatus hos mor i svangerskapet kan påvirke barns utvikling.

Lavt inntak av jod kan henge sammen med dårlig språkutvikling, redusert finmotorikk og atferdsproblemer når barnet er 3 år, viser fersk forskning som ble publisert av Folkehelseinstituttet i 2017.

Hvit fisk beste naturlige kilde

Jod finnes i få matvarer. Fisk som lever i saltvann er den eneste naturlige kilden til jod. Hvit fisk som torsk, hyse, steinbit og sei er ekstra rik på jod og er derfor den beste kilden for å få i seg tilstrekkelig av sporstoffet.

Du finner også jod i melk og meieriprodukter, fordi kraftfôret er tilsatt jod. Pålegg som inneholder en del jod er for eksempel brunost og makrell i tomat. 

– Det er viktig å ha god jodstatus når man går inn i svangerskapet, men ikke alle graviditeter planlegges. I flere land, blant annet USA, blir gravide anbefalt å ta tilskudd med jod, sier ernæringsfysiologen.

De gravide kvinnene i Oslo-området greide ikke å dekke jodbehovet sitt gjennom kosten og rundt 1/3 oppgav at de brukte kosttilskudd med jod.

Lavt kunnskapsnivå

Studiene viser også at kunnskapsnivået om jod er lavt blant gravide og ammende, både viktigheten av å få i seg nok jod og hvilke matvarer som inneholder sporstoffet.

Over halvparten av de ammende hadde lav eller ingen kunnskap om jod. Blant gravide var tallene enda mer alvorlige. Hele 74 prosent visste for lite om jod.

– Det trengs tiltak fra helsemyndighetenes side for å øke kunnskapen om jod blant ammende og gravide, sier Henjum.
Jodmangel på fremmarsj?

Fra 1950-tallet har dyreforet i Norge blitt tilsatt jod. Nordmenn drikker mye melk, så man har trodd at vi får i oss nok jod gjennom kosten.

Men de siste 10 årene har lavt jod-inntak blitt rapportert i noen grupper av befolkningen i flere land i Norden og Europa.

– Inntak av melk, yoghurt og hvit fisk har gått ned de siste tiårene og dette kan forklare hvorfor et lavt jod-inntak har blitt mer vanlig, sier OsloMet-forskeren.

Utreder å tilsette jod i salt

Norske helsemyndigheter utreder nå muligheten for å tilsette jod i salt, som er i tråd med WHOs anbefalinger.

– Dette er den mest vanlige måten på verdensbasis for å sikre at befolkingen får i seg tilstrekkelig jod, sier hun.

Et annet mulig tiltak er at helsemyndighetene gir gravide og ammende mer informasjon om jod.

– Vår studie viste at kunnskapsnivået om jod-anbefalingene og kilder til jod var lave både blant gravide og ammende kvinner, avslutter Henjum.

Fakta om studiene

Forskerne i studiene har målt nivå av jod i morsmelk og urin hos 175 ammende kvinner og 804 gravide kvinner fra Oslo-området.

I tillegg har gravide og ammende registrert hvor mye jod de har spist gjennom kosten de siste 24 timer og hvor mye jod de spiser vanligvis.

Forskerne har også undersøkt kvinnenes kunnskap om jod.

Referanse

Nutrients, 2018:
Suboptimal iodine status among pregnant women in the Oslo area, Norway
Sigrun Henjum, Inger Aakre, Anne Marie Lilleengen, Lisa Gardweiner-Holme, Sandra Borthne, Zada Paljaic, Ellen Blix, Elin Lovise Folven Gjengedal og Anne Lise Brantsæter.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Hioa.no/vitenogpraksis 14.03.2018

Kontakt

Laster inn ...
Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 03.09.18
Sist oppdatert: 28.11.18
Tekst: Heidi Ertzeid
Foto: Erik Stewart
Illustrasjonsbilde - mann bak skrivebord
Oppvekst, skole og utdanning

Ønsker å gjøre teori og analyse mer tilgjengelig

Forskere bak ny bok om teori og analyse håper de kan hjelpe studenter.

By, regioner og urbanitet

To av tre kommuner mener de kan fortsette å bosette et høyt antall flyktninger

Mange kommuner mener de fortsatt har stor kapasitet for å ta imot flyktninger.

Illustrasjonsbilde
Forbruk, klima og miljø

Så mye koster barna deg

Det koster fort over 20 000 kroner i måneden å drifte en familie på to voksne og to barn.

Jente som støtter hodet på et bord med bøker foran seg og ser drømmende til siden
Oppvekst, skole og utdanning

Store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn

Forskere ved OsloMet har funnet store forskjeller både i karakterer og hvor mye lekser ungdom gjør.

Ungdom som tar selfie
Forbruk, klima og miljø

Jo flere selfies, desto mer kjøper du

Gjennom selfies påvirker ungdom hverandre til å kjøpe enda mer.

Lærer som korrigerer notatene til en elev
Arbeidsliv, samfunn og velferd

Hvorfor er det viktig at lærere og andre profesjoner skal kunne ytre seg fritt?

Hva skjer med styringen av profesjonene og i hvilken grad tør man å uttale seg overfor makten i dagens norske arbeidsliv?