Hvordan komme seg best mulig etter hjerneslag?

Illustrasjonsbilde av en kvinne som gjør øvelser sammen med en fysioterapeut.

Symptomene på hjerneslag kan være lammelser og tap av følelse i arm eller bein, lammelse i ansikt og vansker med språk eller tale. I tillegg kan hjerneslaget gi problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon. 

Ved hjerneslag skades og dør hjerneceller, og derfor er det viktig å komme raskt til sykehus for behandling. Å få akutt behandling kan være avgjørende for hvor store utfall pasienten får.

– Slag er en akutt hendelse og de fleste vet ikke så mye om hjerneslag. Mange opplever nok en usikkerhet, fordi det er en så stor omveltning å få et hjerneslag, sier Liss Marita Solbakken.

Hun er stipendiat ved OsloMet og skriver en avhandling om oppfølgingen til slagrammede i den første tiden etter utskrivelse fra sykehuset.

Tall fra Helsedirektoratet viser at rundt en tredjedel av de slagrammede kommer raskt tilbake til tidligere funksjonsnivå, mens cirka en tredjedel blir noe svekket, men kan bo hjemme med hjelp. Den siste tredjedelen blir alvorlig svekket og må på sykehjem eller er døde etter det første året. Dødeligheten av hjerneslag har gått ned og ligger nå i underkant av 25 prosent.

Tren på det du vil bli god på

Hjerneslag kan ramme både eldre og unge. De fleste er godt voksne, men samtidig er 21 prosent av de slagrammede under 65 år. De står midt i livet når slaget rammer. De er fortsatt yrkesaktive, og mange av dem har barn og ungdommer som skal følges opp.

– Rehabilitering er helt avgjørende for at de som rammes av slag skal bli mest mulig uavhengige av hjelp fra andre, fremhever Solbakken.

– Oppgaveretta trening er bra, som for eksempel å lære å gå igjen, bruke bestikk og håndtere telefon.

Det betyr at du må trene på oppgaven du ønsker å bli god på.

Tidligere forskning viser også at mange har store fordeler av å trene i hjemmet. Da trener du på de daglige aktivitetene du ønsker å mestre og kan få gjort det mange ganger. Ofte er det jo i hjemmet en del av utfordringene i hverdagen er, og det er kanskje heller ikke før du kommer hjem at du oppdager noen av utfordringene.

Man kan oppleve at man glemmer ting, har vansker med å orientere seg og at man er mer sliten.

– Hvis du oppdager nye utfordringer når du har kommet hjem, må du ikke være redd for å ta kontakt med terapeuter i kommunen for råd og oppfølging, sier Solbakken.

Portrettbilde av Liss Marita Solbakken på OsloMet.

Stipendiat Liss Marita Solbakken er fysioterapeut og forsker på slagrammede. Foto: Sonja Balci

Snakk med andre

Hun tror mange kan ha nytte av å snakke med andre som har vært gjennom et hjerneslag.

– Det kan være godt å dele erfaringer med hverandre. Å snakke med noen som har opplevd det samme som deg kan være godt. Du kan lære av deres historier, se deres fremgang, og gi og få positiv støtte. Dette kan oppleves som motiverende.

Samtidig er det til god hjelp å lære mer om slag og rehabilitering.

– Spør andre slagrammede, legen din eller terapeutene dine om det du lurer på. Det gjør deg i stand til å vite hva du selv kan gjøre og hva du kan forvente av andre, råder Solbakken.

– Det beste er at du er en aktiv deltaker i din egen rehabilitering, og at du deler dine erfaringer med fysioterapeuten slik at aktivitetene tilpasses deg og det du har satt deg som mål.

Råd til pasienten

Stipendiat Liss Marita Solbakken har følgende råd til dem som blir rammet av hjerneslag:

  1. Tenk gjennom hva som er viktig for deg å få til, og del det med dem som kan hjelpe deg å oppnå målene.
  2. Snakk med andre som har gjennomgått hjerneslag. Ta gjerne kontakt med et av slagforbundene.
  3. Vær aktiv! Repetisjon og variasjon av aktiviteter er viktig for å komme seg etter et hjerneslag.
  4. Dyrk mestringsfølelsen. Vær oppmerksom på både stort og smått av fremgang og det du har fått til ved å trene på dine utfordringer.
  5. Gi beskjed til din lege eller fysioterapeut hvis du oppdager vansker med noe etter at du kommer hjem fra sykehus.

Fakta om hjerneslag

Det vanligste er et hjerneinfarkt på grunn av en blodpropp i hjernen. Den andre tilstanden er hjerneblødning.

Forskning har også vist at det er best for slagrammede å komme raskt til behandling på et sykehus. Riktig behandling vil gjøre slagsymptomene mindre, spesielt de som har store funksjonshemninger.

Risikofaktorer har med livsstilen og blodsirkulasjonen å gjøre, for eksempel røyking, blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol.

Referanser

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Tre eldre personer trener i en sal.
Eldre med demens trenger trening

Mange eldre med demens er i dårlig fysisk form. Forskere etterlyser tilrettelagte treningsprogram for denne sårbare pasientgruppen.

Illustrasjonsbilde av en kvinne som lener hodet mot armen.
Blir utsatt for tvilsomme helseråd om kosttilskudd

En ny studie viser at det er mer vanlig blant personer med fibromyalgi å ta kosttilskudd enn i befolkningen ellers.

Portrettbilde av Annette Vogt Flatby
Dette bør du vite om benskjørhet

Annette Vogt Flatby forsker på hvor farlig det er å være benskjør. Hun har gode råd om hva du kan gjøre for å forebygge allerede i ung alder.

Sara Cederbom viser Berit Knudtzon treningsøvelser i en dagligstue.
Trener seg til mindre smerter

Mange eldre sliter med ulike typer smerter. For Berit Knudtzon (92) hjalp det å begynne å trene hjemme med en fysioterapeut.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 04.05.22
Sist oppdatert: 04.05.22
Tekst: Sonja Balci
Foto: Svitlana Hulko / Shutterstock / NTB