Frafallstallene går ned: Nå utvides samarbeidet til flere skoler

– Jeg vil ha et fint liv og en bra jobb.

– Jeg vil bli rik, fordi det gir frihet.

– Jeg vil bli lærer og hjelpe andre.

Elevene i første klasse på Bjørnholt videregående skole deler ivrig tanker om hvordan de ønsker at livet skal se ut i 2050.

Fra Gaza til OsloMet

De har nettopp hørt universitetslektor Emad Al Rozzi fortelle om sin vei fra oppveksten i en flyktningleir i Gaza til doktorgrad på OsloMet.

Han ønsker å gjøre elevene bevisst på sine egne styrker, ressurser og framtidsdrømmer, og nå har ungdommene fått i oppgave å jobbe med nettopp det.

– Det var veldig fint å høre om opplevelsene fra Gaza. Jeg er flyktning selv, og kom fra Syria for ti år siden, så jeg kan relatere til det, sier Ranya.

Sekstenåringen håper å få en god utdanning og vil jobbe med noe innen business og økonomi i framtida. Hun ønsker å bidra til at verden blir et bedre sted.

Nærbilde av mannlig elev som snakker med en voksen.

Abdullah (16) synes det er bra å møte folk med andre yrker enn dem han møter til vanlig.

– Det er veldig interessant å få vite hva de har gjort og hvordan man kan bli som dem, sier han.

I framtida er han mest opptatt av å ha god helse, familie, og riktige folk rundt seg.

Inspirasjonsdagen med OsloMet er elevenes første møte med ansatte og studenter fra universitetet. Planen er at de skal følge hverandre gjennom alle tre årene på skolen.

– Felles mål og verdier er nøkkelen

– Vi kom i kontakt med Sahaya Kaithampillai og Hvor er mine brødre-prosjektet for fem år siden, og så at vi hadde mange felles mål og verdier, sier assisterende rektor Stian Lundberg Syversen.

Siden den gangen har skolen samarbeidet med OsloMet Holmlia. Syversen forteller at skolen i hovedsak rekrutterer elever fra nærområdet i bydel Søndre Nordstrand. Han sier en nøkkel for å lykkes i samarbeidet med universitetet har vært at begge parter jobber mot samme mål.

– Vi har samme utgangspunkt og ønsker å få til gode ting med ungdommene og ressursene som ligger i bydelen her.

I løpet av de fem årene har samarbeidsprosjektet blitt justert og tilpasset flere ganger. Nå jobber universitetet og skolen etter et årshjul de har laget i fellesskap, med aktiviteter for alle tre trinn på studiespesialisering.

Vil løfte fram rollemodeller

– Vi ønsker å løfte frem minoritetsungdom som rollemodeller for hverandre, for å motivere for høyere utdanning og for å bekjempe stereotypier, sier Syversen.

Blant rollemodellene fra OsloMet er studentmentorene Hamza Aziz og Iqra Jamil. Som flere av elevene på Bjørnholt kommer de fra Mortensrud i Søndre Nordstrand.

Jamil gikk selv på denne skolen for bare noen år siden. Nå studerer hun barnevern og ønsker å bidra til at flere unge fra området velger høyere utdanning.

Aziz studerer anvendt datateknologi, og synes det er gøy og lærerikt å være studentmentor. Han setter også pris på å kunne bruke seg selv som ressurs i egen bydel.

– Det er viktig at vi er på disse arenaene og faktisk møter elevene, og ikke bare snakker om dem, men også med dem, sier han.

– De fleste elevene vil jo ha bra økonomi, de vil gjøre noe i fremtiden som betyr noe for dem. Da er det viktig med høyere utdanning, slik at de får friheten til å gjøre hva de vil og kan bruke stemmen sin, sier han.

Slik foregår samarbeidet

Første år:

Inspirasjonssamling på skolen om elevenes mål og styrker
Åpen dag og workshop på OsloMet
Samling om overgangen fra videregående til studier

Andre år:

OsloMet takeover: Forelesning flyttes fra OsloMet til Bjørnholt vgs og elevene får en smakebit av hvordan det er å være student
Inspirasjonsseminar med studentassistenter som deler erfaringer om utradisjonelle utdanninger
Besøk på Stortinget

Tredje år:

OsloMet takeover: Forelesning med studentgruppe
Åpen dag på OsloMet

Ser flere muligheter

Assisterende rektor Syversen opplever at samarbeidet bærer frukter.

– Vi har flere nå som har gått ut fra skolen her, som har blitt studenter på OsloMet og som er tilknyttet prosjektet på Holmlia, og Hvor er mine brødre. Og det er dit vi vil.

Han trekker fram en av de faste aktivitetene i prosjektet, en panelsamtale der studentmentorene fra OsloMet snakker om sin vei mot studie- og yrkesvalg.

Emad Al Rozzi i en forelesningssal med elever

– Når tre av dem sier at de har gått på Bjørnholt, da titter elevene opp, tar av seg hetta og begynner å følge med. For flere av elevene er det mer interessant å høre andre elevers reisevei enn å høre det fra en voksen på skolen.

Utvider prosjektet til flere skoler

Tilbake i klasserommet deler elevene hva de ser på som sine styrker. Flere trekker fram at de er flerspråklige, men også at de er inkluderende, tålmodige, sosiale og fleksible – og gode i basket.

– Jeg blir både rørt og imponert over elevene. De er så engasjerte og bevisste på hva som skjer rundt dem, sier Nabila Habib, som koordinerer prosjektet fra OsloMet Holmlias side.

Hun håper flere av elevene ser høyere utdanning som en vei til å bruke styrkene sine og nå målene de har satt seg. For universitetet har det hele veien vært et mål å bidra til å redusere frafallet.

– Vi ser at frafallstallene går ned, og vi liker å tro at OsloMet Holmlia har bidratt til det.

Nå skal erfaringene fra Bjørnholt brukes for å sette i gang lignende prosjekter på andre skoler.

– Vi har lært veldig mye av samarbeidet med Bjørnholt, og vi bruker nå dette samarbeidet som en mal for å jobbe med flere skoler, sier Habib.

Et samarbeid med Tokerud ungdomsskole og Stovner videregående er allerede i gang. De har også samtaler med flere ungdomsskoler, fordi de ser at det kan være mye å vinne på å begynne enda tidligere.

– Det ligger så mye potensial i elevene, og Norge har ikke råd til at de skal falle av. Det er verken bra for eleven eller for samfunnet. Vi håper de kan bli inspirert og finne sin vei inn i høyere utdanning.

Publisert: 16.10.2026 | Åshild Losnegard

Sist oppdatert: 16.10.2026