Bruk av forskning i skolen er en tematikk som lenge har skapt heftig debatt, både i praksisfeltet og blant akademikere. Se for eksempel her på undervisningsnytt.no.
Prosjektet «Renewed perspectives on research use in education» arrangerer derfor den internasjonale og flerfaglige workshopen «Research Literacy in Education» for å undersøke dette 1.-2. september.
Den åpne workshopen er en mulighet til å treffe noen av OsloMets egne forskere på dette feltet, i tillegg flere internasjonale gjester. Den er spesielt interessant for alle som jobber med utdanningsforskning, pedagogikk og politikkutforming for skolen.
Arrangørene håper at presentasjonene og diskusjonen vil tydeliggjøre hvor de egentlige uenighetene ligger og hvilke syn på lærerrollen som er i spill.
Ikke enighet om hva endringer består i
Hvordan bør lærere forholde seg til forskning? Lærere møter i dag mange forventninger til aktiv bruk av forskning i praksis. De skal både forstå, anvende og ofte delta i forskning.
– Dette kan medføre endringer i lærerrollens faglighet og profesjonelle ansvar. Men hva disse endringene består i er høyst omdiskutert. For å ta debatten videre trenger vi nye perspektiver på hvilken type kunnskap som bør styre lærerrollen, sier filosof, forsker og arrangør Andres Eriksen ved Senter for profesjonsstudier.
Eriksen forventer gode diskusjoner:
Vi tror alle er enige om at lærere må forstå og anvende forskning. De må ha «research literacy», som vi sier. Men det er stor uenighet om hva dette innebærer. Hva skal det bety for lærernes autonomi og skjønn? Filosofene, sosiologene og andre skoleforskere som kommer til workshopen har sterke meninger om dette.– Andreas Eriksen, forsker ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet.
Er forskningsbasert kunnskap mer verdt enn lærernes egne erfaringer?
Eriksen mener ulike tolkninger av lærerens «research literacy» kan ha store konsekvenser for praksis. Skal læreren for eksempel alltid sette forskningsbasert kunnskap høyere enn egne erfaringer? Bør læreren se på sin egen klasse med et eksperimentelt blikk?
– Noen mener at forsknings- og evidensbaserte programmer innebærer verdivalg som krever at lærerne bruker kritisk dømmekraft og tar autonome valg, sier Eriksen
Andre framhever derimot at det er stor variasjon i resultater og trivsel i skolen, og at vi aldri får vite hva som virker dersom lærere bare tar usystematiske valg basert på sin anekdotiske erfaringsbase, utdyper han.
Markedsretting i skolen
Ifølge Eriksen er spørsmål om evidensbasering knyttet til bredere spørsmål om markedsretting og konkurranse i skolen - en tematikk Cecilie Haugen og Ingvil Bjordal diskuterer i sin Fra fellesskole til konkurranseskole (2021) (ark.no). Haugen vil holde et innlegg ved workshopen.
Tidligere i år kom også den danske debattboken Evalueringsfeber og evidensjagt (samfunndslitteratur.dk), hvor Steen Nepper Larsen beskriver et regime hvor forskning brukes for å kontrollere lærerne. Han mener disse tendensene dreper motivasjon og faglighet.
– Vi har invitert Steen Nepper Larsen fordi hans kritikk bygger på et genuint engasjement og en imponerende oversikt over feltet. Den har tydeligvis også bred resonans hos en del lærere og akademikere. I tillegg har han et konstruktivt alternativ til dagens regime, med fokus på begreper som faglighet, dannelse og erfaring, sier Eriksen.
Ikke bare kritikk av undervisningspolitikken
Workshopen er imidlertid ikke tenkt som en arena for ensidig kritikk av undervisning styres, understreker forskeren. Noen presentasjoner vil gi økt innsikt i tankene bak eksisterende undervisningsprogrammer.
– Terje Ogden har for eksempel vært toneangivende i utviklingen av evidensbaserte programmer for norsk skole. Han vil gi et innblikk i hvilke kvalitetskriterier som egentlig brukes. Dette kan gi en økt forståelse for hvorvidt evidensbevegelsens standarder er forenlige med lærerprofesjonens grunnleggende prinsipper og verdier, avslutter Eriksen.
Ler mer om evidensbasert kunnskap her (akademika.no).
Kontakt
