I NRK-podkasten "På innsiden av NAV" sier Ingrid at hun opplever at hun behandles som et saksnummer. Jeg kan forstå henne.
I podkasten "På innsiden av NAV" følger NRK Ingrids sak gjennom NAV-systemet. Ingrid har liten tillit til de som avslår hennes søknad på uføretrygd. "For dem er jeg bare et saksnummer", sier Ingrid. Hennes tvil og lave tillit begrunner hun med at de som treffer vedtakene aldri har møtt henne.
De fleste av oss vil en eller annen gang i livet sitt motta støtte fra NAV. Det kan for eksempel være barnetrygd, foreldrepenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger eller alderspensjon. Trygdesystemet skal bidra til økonomisk trygghet og utjevning av inntekt. Samtidig er det et politisk mål å stimulere til at flest mulig er forsørget gjennom eget arbeid.
NAV legger et grunnlag for befolkningens tillit til velferdsstaten. For at velferdsstaten kan opprettholdes, kreves det tillit. Derfor er det viktig at NAV opptrer på en måte som skaper tillit.
Fatter vedtak på dokumentasjon alene
De fleste går nok ut fra at det er de ansatte på NAV-kontoret som møter søkere og brukere av NAVs ytelser og tjenester, som treffer vedtak i sakene deres. Det er rimelig å anta at den ansatte som undersøker saken til den enkelte søkeren, og som følger opp en mottaker av en velferdsordning med mål om arbeidsdeltakelse på kortere eller lengre sikt, er den som kjenner den enkeltes sak best. At en sak er så godt opplyst som mulig før det treffes vedtak, er et sentralt rettssikkerhetskrav i offentlig forvaltning.
Men slik er ikke NAV organisert. I podkasten hører vi om at veilederen på NAV-kontoret til Ingrid er den som utreder, følger opp og innhenter all dokumentasjon på hennes helsetilstand og arbeidsevne. Når hun mener at saken er ferdig utredet, sendes saken videre. Det er ansatte i en annen instans i NAV som behandler saken og treffer vedtak. Instansen heter NAV arbeid og ytelser. Den er plassert et annet sted i landet. De ansatte i NAV arbeid og ytelser møter aldri brukerne når de treffer vedtak. Saken anses å være så godt opplyst som mulig, basert på dokumentasjon alene.
Kan ikke legge frem egen sak
Til vanlig treffes avgjørelser av betydning for våre rettigheter og plikter av den forvaltningsinstansen som vi henvender oss til. Muligheten for den enkelte til å delta i sin egen sak, muligheten til å komme med sin oppfatning av saken, er en sentral rettssikkerhetsgaranti i vår rettsstat. Denne rettssikkerhetsgarantien er av stor betydning for den enkeltes tillit til at forvaltningens avgjørelse er riktig.
Selvfølgelig kan den enkeltes oppfatninger om sin sak skrives ned og formidles i dokumenter. Men særlig ved krevende skjønnsvurderinger er det lite tillitsskapende at vurderingen gjøres uten at søkeren personlig kan fremme sitt syn på saken overfor den som treffer avgjørelsen. I NAV er prinsippet at man ikke skal kunne legge fram sin sak for de som avgjør saken. Argumentet er at avgjørelser basert på dokumenter sikrer likebehandling og dermed rettferdig behandling. Jeg tviler på at Ingrid oppfatter seg rettferdig behandlet.
Likebehandling av NAVs brukere krever at like saker behandles likt og ulike saker behandles ulikt. For å kunne vurdere om en sak er lik andre saker, eller om den er ulik, må NAV ha god forståelse av brukerens livssituasjon. Det er lite tillitsskapende når likebehandlingen kun sikres basert på informasjon i dokumenter.
Ville være helt sikre i Ingrid sin sak
Rettssikker forvaltning fordrer også at den enkelte får avklart sin rettsstilling innen rimelig tid. Å måtte gå i lang tid uten å få vite om utfallet av sin søknad, er krevende. Ingrid måtte akseptere flere runder med arbeidsrettede tiltak enn kan virke rimelig, og måtte derfor vente lenge på å få sin rettsstilling om uføretrygd avklart.
De ansatte som vi møter i podkasten "På innsiden av NAV", viser en høy grad av faglig integritet. Det er tydelig at de ønsker å komme fram til rettsriktige avgjørelser. Men har målet om flest mulig i arbeid og færrest mulig på trygd og stønad, dreid skjønnsvurderingene og saksbehandlingen for ensidig i retning av arbeidslinjen?
I podkasten uttaler de ansatte som skal treffe vedtak i Ingrids sak, at de må være helt sikre på at Ingrid ikke kan øke sin inntekt ved å jobbe mer. Men loven krever ikke sikker viten om vilkårene for uføregrad er oppfylt. Loven krever at vilkårene er sannsynliggjort. Trygdesystemet skal ikke bare stimulere til at flest mulig er i arbeid. Det skal også sikre inntekt. Arbeidslinjen som et uttalt politisk mål, kan lede til at loven praktiseres strengere enn forutsatt av lovgiveren. Hvor mange runder med arbeidsrettede tiltak skal brukeren måtte gjennomføre for å være sikker på at mer arbeid ikke er mulig? Når det er sannsynlig at vilkårene for ytelsen er oppfylt, skal ytelsen sikre brukeren en inntekt.
NAV er gitt et omfattende samfunnsoppdrag med å forvalte en rekke velferdsordninger. Det er forståelig at denne forvaltningen er krevende. Likefullt må NAV kontinuerlig arbeide for å opptre tillitsskapende. Det fortjener brukerne og de ansatte i NAV, og det fortjener velferdsstaten vår.
Les også kronikksvar fra arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte (Dagsavisen.no)
