En jobb å leve av er hjemlet både i FNs menneskerettighetserklæring artikkel 23 og Grunnlovens paragraf 110. Men for å nå målet må vi ha en sosialpolitikk som handler om mer enn arbeid. Vi må være mer opptatt av hva som hindrer folk i å komme inn i arbeidslivet.
Arbeids- og sosialdepartementet har ansvaret for sosialpolitikken, men som navnet tilsier, kommer arbeid først og det preger også politikken. Arbeidslinja handler for lite om strukturelle årsaker til utenforskap. Vi har i dag et krevende arbeidsmarked som stiller store krav til både kompetanse, arbeidskapasitet og evne til omstilling. Samtidig vet vi at de som sliter mest med ustabil arbeidstilknytning gjerne har ulike levekårsutfordringer utover ustabil arbeidslivstilknytning. FO vil endre fokuset innenfor dette politikkområdet. Vi vil ha en sosialminister med hovedansvar for å fornye sosialpolitikken som et helhetlig, sektor- og fagovergripende politikkområde. På samme måte som for eksempel klima- og miljøpolitikken, må sosialpolitikken ses i sammenheng med en rekke andre politiske områder, ikke bare arbeidslivspolitikken.
God sosialpolitikk er god arbeidslivspolitikk
Det er mange gode argumenter for at det skal lønne seg å jobbe, og med NAV-reformen i 2005 ble arbeidslinja forsterket. Men hva skjer når mennesker ikke når opp til idealet om at alle skal delta i det ordinære arbeidslivet, og blir fanget fattigdom og tiltagende utenforskap? Eller når vi aksepterer at barn skal leve i fattigdom fordi foreldrene ikke har jobb?
Arbeidsinkluderingspolitikken må være mer omfattende enn den er i dag. Den må også handle om hvorfor folk havner utenfor arbeidslivet. Det kan det være mange grunner til. De som står utenfor arbeidslivet, står i fare for å bli stigmatisert og vurdert som annenrangs borgere. For mange er veien inn i arbeidslivet vanskelig, og for noen er det ikke mulig. Enten fordi arbeidslivet ikke er tilpasset den enkeltes forutsetning eller at arbeidslivet rett og slett ikke vil ha deg. Det kan handle om at ulike forutsetninger ikke er på plass, for eksempel mangel på bolig, mangel på barnepass, uløste helseutfordringer, språkproblemer eller manglende kompetanse. Ofte krever utfordringene at den det gjelder, må få hjelp fra flere hold.
FO har lenge tatt til orde for en helhetlig gjennomgang av Nav som kan se på styringsform, organisering, kompetansesammensetning, samhandling og tilgjengelighet– Mimmi Kvisvik og Hanne Glemmestad
FO vil ikke ha en arbeidsmarkedspolitikk som i stedet for å tilrettelegge og hjelpe folk inn i arbeidslivet, heller kutter stønader fordi man tror at bare folk blir sultne nok så vil de begynne å jobbe. For slik er det ikke, og det vet FOs 32 000 medlemmer. De jobber i ulike helse- og sosialtjenester og møter daglig mennesker som lever krevende liv og som er avhengig av hjelp fra det offentlige. Våre medlemmer kjenner bedre til ulike sosiale problemer enn de fleste, og vet at folks problemer er resultat av komplekse samfunnsstrukturer, ikke bare av individuelle egenskaper.
Vi trenger en sosialminister
God sosialpolitikk handler om å investere i helhetlige, langsiktige og kollektive løsninger, hvor effekten av innsatsen og tiltakene ikke kan måles i et kortsiktig perspektiv. God sosialpolitikk handler om å arbeide på tvers av ulike fagdisipliner, og en sosialminister må derfor være tverrdepartemental. FO utfordrer både politikere og fagpersoner til å bidra til å revitalisere den politiske ideologien som har gjort velferdsstaten mulig. Vi etterlyser tydelige politiske visjoner for et sosialt, inkluderende og raust samfunn som gir hver og en av oss mulighet til å delta utfra egne ressurser, forutsetninger og behov. Og vi må ha en sosialminister som har det overordna ansvaret for sosialpolitikken.
For å ivareta den helhetlige sosialpolitikken er det viktig at ansvaret for Nav legges til dette politikkområdet. Nav er ansvarlig for stønader, tiltak og hjelpeordninger som er viktige for å motvirke utenforskap og marginalisering. Men Nav må jobbe mer forebyggende og i større grad søke samarbeid med andre aktører og tjenester for å samordne og koordinere innsatsen. FO har lenge tatt til orde for en helhetlig gjennomgang av Nav som kan se på styringsform, organisering, kompetansesammensetning, samhandling og tilgjengelighet . En slik gjennomgang vil trolig tydeliggjøre hvordan Nav bør organiseres framover. Et viktig spørsmål å utrede er om det er grunnlag for å gjøre endringer i hvilke tjenester som skal ivaretas innenfor eller utenfor Nav-konstellasjonen, og hvilket forvaltningsnivå (statlig eller kommunalt) som er best egnet til å realisere intensjonene i Navs mandat slik det er formulert i sosialtjenesteloven: Å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.
