Det gjøres for lite for unge uføre

Fra venstre: Tonje Fyhn og Kristian Rostoft Boysen.

Uførhet er vanskelig for alle som opplever det. Mange opplever det som en endestasjon, hvor fremtidsplaner svinner og veien videre er uklar. Spesielt sårt er det når uførhet rammer unge mennesker, som potensielt kunne hatt mange år med deltakelse i en meningsfull jobb. Å bli mottaker av uføretrygd i ung alder oppleves for mange som at samfunnet har avskrevet dem, og de mister troen på at de kan bidra med noe i arbeidslivet.

KAI-kronikken

    Laster inn ...

    Dette er noe av det deltakerne i prosjektet #syktbrajobb satte ord på i vår evaluering. Prosjektet ble startet i NAV Bergenhus i 2019, og har til hensikt å gi tett og målrettet innsats inn i det ordinære arbeidslivet for unge som mottar uføretrygd, gjennom å tilby metoden Individuell Jobbstøtte (IPS). IPS er en metode for arbeidsrehabilitering som opprinnelig ble utviklet for personer i behandling for alvorlig psykisk sykdom, som har et ønske om å delta i arbeidslivet. Om lag 70 prosent av personer under 35 år som mottar uføretrygd er klassifisert i diagnosekategorien «psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» (Boysen m.fl., 2021). Da #syktbrajobb ble opprettet, var antakelsen at også unge som mottar uføretrygd ville ha nytte av å motta IPS. 

    Mange potensielt gode sosiale intervensjoner strander på dårlige forberedelser – Tonje Fyhn og Kristian Rostoft Boysen

    Metoden snur en del antakelser på hodet om hva som er passende oppfølging for denne målgruppen. Blant annet skal ingen ekskluderes på grunn av diagnose, rusmisbruk eller bosituasjon. Oppfølgingen er tett og langvarig, og baserer seg på personens egne ønsker om type jobb. Målet er jobb på ordinære vilkår, som andre jobbsøkere. I #syktbrajobb tester man hvorvidt IPS også kan passe for unge uføre, som er en mer sammensatt gruppe med ulike typer utfordringer. 

    Positiv effekt av IPS

    Oxford Research og NORCE har på oppdrag fra NAV evaluert #syktbrajobb, for å gi et bedre beslutningsgrunnlag for videre utvikling, og dokumentere innholdet og læringen i forsøket. Arbeidet bestod av intervjuer og spørreskjema blant deltakerne, og intervjuer, workshops, og intern dokumentasjon fra #syktbrajobb-temaet. Det var lite sprik i resultatene, og de gir et relativt entydig bilde av at IPS-metoden svarer på målgruppens behov, at deltakerne nyttiggjør seg tilbudet, og i større grad deltar i arbeidslivet. Dette er i tråd med tidligere studier av IPS i Norge. En studie blant personer i introduksjonsprogrammet med flyktningebakgrunn fant at jobbspesialistene i IPS fungerte som en brobygger inn i det norske arbeidslivet (Sveinsdottir m.fl., 2020). To effektevalueringer av IPS, en blant unge i fare for uføretrygd, og en blant personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser, fant en positiv effekt av IPS på jobbdeltakelse, og at deltakerne var svært fornøyde med den tette oppfølgingen de fikk fra jobbspesialisten (Sveinsdottir m.fl.., 2019; Reme m.fl., 2018; Fyhn m.fl., 2020).  Sluttrapporten konkluderer med at IPS-metoden ser ut til å være passende også for denne nye målgruppen, og synliggjør samtidig noen viktige vurderinger som bør gjøres før man starter opp med å tilby IPS til unge uføre.

    Tidlig eller betimelig intervensjon?

    Det er bred enighet blant både forskere og aktører i praksisfeltet om at intervensjon tidlig i livsløpet – i såkalt formativ alder – kan forebygge utenforskap. Det er riktig å prioritere dette. Men hva med de som allerede i ung alder er mottakere av uføretrygd? Det gjøres for lite for denne gruppen, fordi de er «avklart», i den forstand at man ikke regner med at de vil kunne forsørge seg selv på kort eller lang sikt. Saksbehandlere hos NAV har nye brukere å følge opp, og arbeider under en målstyring som ikke legger til rette for fleksibel oppfølging. Hvis man først innvilges uføretrygd, og siden får motivasjon og helse til å søke jobb, rykker man tilbake til start i NAV-køen. #syktbrajobb tilbyr et hurtigspor mot arbeidslivet, basert på at deltakerne selv kontakter tjenesten etter å ha hørt om den fra bekjente eller lest om den i avisen eller på legekontoret.

    Et viktig moment er at systemet per dags dato ikke er tilstrekkelig rigget for å følge opp de som får innvilget uføretrygd på et senere tidspunkt – Tonje Fyhn og Kristian Rostoft Boysen

    Resultatene fra deltakerne (spørreskjema og intervju) viser at jobbspesialistene i #syktbrajobb-teamet møter behovene som de unge har: Behov for oppfølging på egne premisser, å bli møtt med verdighet og tro på at man vil lykkes, og at jobbsøket oppleves som et samarbeid. Flere deltakere fortalte at jobbønsket hadde vært der hele tiden, men at man ikke hadde vært i stand til å ta imot den type hjelp på et tidligere tidspunkt. Dette synliggjør at det er mye å hente på å ikke bare tenke tidlig intervensjon, men også betimelig intervensjon. Unge som har fått innvilget uføretrygd må vite hvor de kan gå, når og hvis de ønsker hjelp til å komme inn i arbeidsliv eller i et utdanningsløp. Veien til støtte må være kort, og den må være lett å finne. 

    Gav fremtidshåp

    En del som mottar uføretrygd i ung alder opplever også at veien frem mot uføretrygd er krevende, fordi de ikke føler seg lyttet til, eller de opplever arbeidsavklaringen som lite hensiktsmessig. Flere deltakere i #syktbrajobb fortalte at de mistet håpet om å kunne delta i arbeidslivet da de ble uføre. Men etter en tid med oppfølging i #syktbrajobb fikk de håp, mot og mestring som de før hadde manglet, og fikk endret synet på sin livssituasjon. Relasjonen til jobbspesialisten har for mange vært svært viktig. Deltakerne har hatt hyppig kontakt med sin jobbspesialist, og i møte med arbeidslivets krav har det for flere vært avgjørende for fortsettelsen at jobbspesialisten har vært tilgjengelig. I tilfeller der hvor første jobb ikke har fungert, har jobbspesialisten hjulpet dem å re-orientere seg mot noe annet. For noen var møtet med arbeidslivets krav og tempo en stor overgang. Jobbspesialistens støtte og veiledning viste seg kritisk viktig i flere tilfeller. 

    Trenger grundige forberedelser

    Mange potensielt gode sosiale intervensjoner strander på dårlige forberedelser. Litteraturen på implementeringsforskning er fullt av eksempler på dette. Intervensjonen kan være god, og til med ha dokumentert effekt, men hvis planleggingen og utrullingen av den er dårlig, hjelper det ikke på måloppnåelsen. Hvis mye arbeid går med til å løse strukturelle eller organisatoriske utfordringer fremfor å levere en høykvalitets-tjeneste til målgruppen, er dette dårlig bruk av ressurser. Satt på spissen er hvordan man arbeider med en tjeneste, like viktig som tjenesten i seg selv. 

    Evalueringen av #syktbrajobb setter fingeren på viktige forutsetninger for å lykkes. Prosjektleder og oppstartsteam gjorde grundige forberedelser slik som risikovurderinger, arbeidsverksted for kunnskapsheving, kartlegging av interessenter, rekruttering av jobbspesialister, markedsføringsarbeid og et omfattende informasjonsarbeid. De møtte allikevel på uforutsette utfordringer underveis – blant annet koronapandemien – men stod sannsynligvis bedre rustet til å håndtere dette. Etter vårt skjønn kan dette tilskrives en kombinasjon av inngående kjennskap til og erfaring med IPS-metodikken, og at man investerte i planlegging og forarbeid.    

    Ta jobbønske på alvor

    Resultatene fra evalueringen av #syktbrajobb for unge som mottar uføretrygd peker også på viktigheten av å ta unge uføres jobbønsker på alvor. Evalueringen har vist at for en del kan dette ivaretas gjennom å motta IPS. Et viktig moment er at systemet per dags dato ikke er tilstrekkelig rigget for å følge opp de som får innvilget uføretrygd, på et senere tidspunkt. Dette bidrar sannsynligvis til at mange unge holdes unødvendig lenge utenfor arbeidslivet. For denne målgruppen er det viktigere med en intervensjon som tilbys på riktig tidspunkt, fremfor en tidlig intervensjon, fordi tidspunktet for «tidlig» for lengst er passert. Det er en svakhet med dagens system at initiativer som retter seg mot unge uføre er få. Å etablere tiltak som #syktbrajobb vil være et godt sted å starte for å snu trenden med stadig flere unge mottakere av uføretrygd. 

    Det er et steg i riktig retning at regjeringen satte av 50 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021 til en satsing mot unge, som inkluderer det de har kalt IPS Ung. Dette muliggjør at flere unge i fare for varig utenforskap kan motta IPS. Denne satsingen bør være langsiktig og utvides til å sikre at også unge uføre kan nyttiggjøre seg tilbudet. Slik vil systemet som skal ivareta sårbare unge sende tydelige signaler om at de unge uføre er verdt innsatsen.