Linda Davidsen (t.v.), styrer i Søråsteigen barnehage og Cecilie Kolstad, styrer i Solbergtunet barnehage foran barnehage med skilt hvor det står "Universitetsbarnehage".

Oppstart for ti universitetsbarnehager

Likeverdig partnerskap mellom barnehage og barnelærerutdanning må til for å lykkes.

I tre og et halvt år har barnehagelærerutdanningen ved OsloMet drevet innovasjonsprosjektet Utdanningsbarnehager (uni.oslomet.no). De har samarbeidet med ni barnehager og arrangert delingskonferanser med praksisfeltet. 

– Vi har hele tiden vært opptatt av likeverdig partnerskap, sier prosjektleder og førsteamanuensis Inger Marie Lindboe ved Institutt for barnehagelærerutdanning.

– Dette tar mye tid og er ressurskrevende, men vi må ha tid til å samarbeide dersom vi skal lykkes med prosjektene.

–Å skape partnerskap tar tid, fordi vi er to ulike institusjoner, sier førstelektor Anne Furu. – Barnehagen har sine daglige arbeidsoppgaver, sin struktur og sitt yrende liv, mens utdanningsinstitusjonene har totalansvar for utdanningen og praksis.

Åpne oppgaver

To konkrete og praktiske opplegg har vært gjennomført i utdannings-barnehagene. Disse vil nå videreføres for hele barnehagelærerkullene.

– Vi har lagt vekt på å lage åpne oppgaver når studentene har vært i praksis, sier førstelektor Karen Marie Eid Kaarby. – Det betyr at studentene og praksisstedet sammen skaper innholdet i de prosessorienterte oppgavene. De tar utgangspunkt i læringsutbytte, barnehagens behov og studentens behov for læring.

– Dermed skapes et partnerskap om læring, sier Lindboe. – Man deler ansvaret og får mer frihet. Arbeidet støtter både kollektiv og individuell læring, og studentene må reflektere over hva de trenger å lære. 

Bilde av førstelektor Anne Furu, førsteamanuensis Inger Marie Lindboe, førsteamanuensis Tove Lafton og førstelektor Karen Marie Eid Kaarby

De har drevet prosjektet utdanningsbarnehager som når blir universitetsbarnehager. Fra venstre førstelektor Anne Furu, førsteamanuensis Inger Marie Lindboe, førsteamanuensis Tove Lafton og førstelektor Karen Marie Eid Kaarby. Foto: Kari Aamli

Tidligere fikk alle studentene samme oppgave når de var i praksis. Å kople barnehagens og studentenes interesser har gått greit. Det som er nyttig for barnehagen, er også meningsfylt for studenten.

– Studentene bruker også selv denne erfaringer når de trekker inn de andre barnehagemedarbeiderne i prosjektene, sier Kaarby.

Videofilming

Når studentene er i praksis, filmer de hverandre og velger så et utsnitt som de diskuterer med praksislærer og gruppa.

– Før de starter synes mange at det er veldig skummelt å se seg selv på film, sier førsteamanuensis Tove Lafton. – Men når vi diskuterer utvalgte sekvenser, synes de dette er noe av det mest lærerike ved praksis. De ser tydelig hvordan de virker på andre i barnehagemiljøet. De ser også egne kroppslige håndteringer av situasjoner. Å jobbe i barnehage handler mye om å være tilstede i dagliglivet. Korte filmsekvenser kan danne grunnlag for lange veiledningssamtaler. 

–Dette er gode eksempler på hvordan barnehagen og utdanningen kan jobbe tetter sammen, sier Furu. – Noen barnehager er spydspisser og prøver ut noe som senere kan deles med andre.

Til høsten skal ansatte ved Institutt for barnehagelærerutdanning sammen med barnehagene se på hvordan de kan utvikle felles forsknings- og utviklingsprosjekter der både utdanning og praksis i barnehagen er inkludert.

Universitetsbarnehager

Nå blir noen av utdanningsbarnehagene til universitetsbarnehager, gjennom en permanent ordning for hele barnehagefeltet. Ti av de 300 praksisbarnehagene som OsloMet samarbeider med, blir nå universitetsbarnehager:

– Innovasjonsprosjektet får dermed varig effekt, sier Lindboe. – Vi har klart å forankre prosjektet i praksisfeltet og etablert gode partnerskap. For Kunnskapsdepartementet har også utdanningsbarnehagene vært en inspirasjon i utviklingen av Lærerutdanningene 2025, Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene.

Når det gjelder partnerskap, fremhever Lindboe viktigheten av relasjoner og strukturer.

– Strukturene må støtte relasjonene, og det må skapes gode rutiner og møtepunkter, sier Lindboe. – Samtidig må partene ha genuin interesse for hverandre og anerkjenne den andres kunnskap. 

Tekst og foto av forskerne: Kari Aamli

Toppfoto: Privat. Bildet viser Linda Davidsen (t.v), styrer i Søråsteigen barnehage og Cecilie Kolstad, styrer i Solbergtunet barnehage.

Publisert: 21.06.19 | Kari Aamli