– Vi er opptatt av å forebygge sykdom og fremme helse på arenaer utenfor helsevesenet. Hvordan kan man for eksempel forbedre mattilbudet på skoler og i barnehager eller på idrettsarenaen? Hvordan kan man øke kunnskap om mat og helse i ulike grupper av befolkningen, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt? Og hvilke tiltak bør utvikles for å bekjempe global matusikkerhet? Dette er eksempler på problemstillinger vi jobber med, forklarer Terragni.
– Samfunnet trenger kompetansen vår
– Alle land i verden har utfordringer knyttet til feilernæring, enten det er underernæring, mangel på mikronæringsstoffer, som vitaminer og jern, eller overvekt, fedme og diabetes. Dessuten er utfordringene ujevnt fordelt i befolkningen. Undersøkelser viser at de med lavere utdanning og mindre økonomiske ressurser og andre sårbare grupper spiser mer usunt. Årsakene er flere og sammensatte. Det krever kunnskap å sikre god ernæring i befolkningen. Vi som jobber med samfunnsernæring brenner for å fremme muligheter for alle til å ha et sunt kosthold i tråd med egne preferanser, sier Terragni.
– Det er viktig å ha et samfunnsperspektiv på det vi spiser, og hva slags innvirkning maten vår har på miljø og klima. Skal verden lykkes i å nå FNs Bærekraftsmål trengs det fagfolk med kunnskap om hvordan man kan forbedre kosthold og ernæring gjennom ulike strategier. Utfordringene tilsier at behovet for kunnskap er stort, poengterer førsteamanuensen.
Internasjonalt studietilbud
– OsloMet har i mange år utdannet kandidater i samfunnsernæring, og studiet er nå blitt en spesialisering ved masterprogrammet i helsevitenskap. Vi er alene i Norge om å tilby denne spesialiseringen som retter seg mot både norske og utenlandske studenter. Undervisningen foregår på engelsk. Internasjonalt finnes det mange utdanninger innenfor samfunnsernæring og vi har et godt samarbeid med flere av disse, sier Terragni.
– Fagmiljøet og studentene våre jobber aktivt for å fremme et bedre kosthold. Det gjør vi på ulike måter, for eksempel ved å påvirke politiske beslutninger, ved å utforme ulike tiltak og intervensjoner og ved å fremme kunnskap om kosthold blant ulike profesjonsutøvere. Det er også viktig å samarbeide med matindustrien for å forbedre produkter slik at det blir enklere for folk å ha et sunt, bærekraftig og rimelig kosthold, sier Terragni.
– Målgruppen for studiet er personer med bachelorgrad i ernæring, eller en bachelor i folkehelse der ernæring er inkludert, og som ønsker å styrke kompetansen i hvordan man kan jobbe på samfunnsnivå. I arbeidet med masteroppgaven får de en god anledning til å fordype seg. Studiet er på engelsk og vi har en internasjonal profil. Flere av studentene kommer fra utlandet og bringer med seg interessante erfaringer og perspektiver, noe som gjør studiemiljøet unikt. I tillegg er vi opptatt av å ha kontakt og bygge nettverk med relevante aktører og arbeidsplasser i Norge, forteller Terragni.
Kan studiet tas ved siden av jobben?
– Vi anbefaler ikke å ta studiet i tillegg til en høy stillingsprosent. Studentene må legge ned mange arbeidstimer, både når det gjelder undervisning, selvstudier og gruppeoppgaver, understreker Terragni.
Flere jobbmuligheter
– Det finnes flere jobbmuligheter innen ernæring og folkehelse i offentlig og privat sektor, og jobber i frivillige og helserelaterte organisasjoner, som for eksempel Diabetesforbundet og Kreftforeningen, men også i matvareindustrien. Noen kan også få relevante jobber i FN-systemet, nasjonalt og internasjonalt. Spesialiseringen inngår i masterprogrammet i helsevitenskap. Dette tror vi kan være en styrke, da våre studenter får både generell kompetanse i helsevitenskap og dybdekunnskap om samfunnsernæring. Studiet legger stor vekt på forskningsmetode, og man kvalifiserer seg til å gå videre med doktorgradsstudier, avslutter Terragni.
