English version
Bilde av Andre Laestadius framfor hvit tavle med matematiske formler.

Starter opp med europeiske prestisjemidler

Andre Laestadius tok med seg ettertraktede "ERC Starting Grant" for unge forskere da han kom til OsloMet høsten 2022.

Førsteamanuensis Andre Laestadius har bakgrunn fra matematikk og teoretisk kjemi, jobber nå på Institutt for informasjonsteknologi, og er tilknyttet forskningsgruppen matematisk modellering.

Han har fått midlene fra «European Research Council» til prosjektet «Regularized Density-Functional Analysis», som han skal jobbe med i årene framover.

For talentfulle unge forskere

Talentfulle forskere tidlig i karrieren som har produsert svært godt vitenskapelig arbeid, er klare til å jobbe selvstendig og viser potensial til å bli forskningsledende, kan få «ERC Starting Grant».

Det er stor prestisje i å få midlene, der vitenskapelig kvalitet er eneste kriterium, og nåløyet er svært trangt.

Forskere med to til sju års erfaring siden fullført doktorgrad, en lovende vitenskapelig merittliste og et svært godt forskningsforslag kan søke.

Stipendet er på opptil 1,5 millioner euro for en periode på fem år.

Hard konkurranse

Søknadene vurderes av internasjonale fagfellebedømmere med «excellence» som eneste kriterium.

Det europeiske forskningsrådet mottok rekordmange søknader. Med ni tildelinger står Norge for 2,3 prosent av alle bevilgede prosjekter.

Ph.d.- og postdoktorstipend følger med

Andre Laestadius begynte på prosjektet samtidig som han begynte i ny stilling på OsloMet i september.

Prosjektet vil ta 74 prosent av arbeidstiden hans i fem år. Midlene går til lønn for Andre, men også til å ansette to ph.d.-stipendiater som han skal veilede, og to postdoktorer.

Det blir altså et helt lite team av det, som Laestadius håper å få på plass som fort som mulig.

Det er også midler til workshoper og reiser. Det er et teoretisk prosjekt, så det trengs ikke midler til utstyr.

Gjorde det mulig å realisere egen forskningsidé

– Hvorfor søkte du på ERC?

– Jeg har jo hatt denne forskningsideen en stund, og 2021 var min siste sjanse til å søke på «Starting Grant», som du kan søke på maksimalt syv år etter ph.d., forteller Laestadius.

– Jeg prøvde bare å skrive en så god søknad mulig. Du må jo være heldig med at de som sitter og leser søknadene synes at det er en bra idé.

– Jeg hadde alt skrevet en NFR-søknad til et prosjekt jeg fikk, og hadde dermed erfaring fra et større prosjekt.

Har mye å si tidlig i karrieren

Det var en overraskelse å få midlene.

– Men når du får midler, kan du gjennomføre dine forskningsideer, og du får penger til å ansette noen.

– Det er mye jobb med å skrive søknader, så det gjelder å være strategisk og stole på seg selv.

– Du må argumentere for hvorfor du vil gjøre det, hvorfor du tror at det er interessant. Du må ha tro på deg selv. Og det går sannsynligvis ikke helt slik du først hadde tenkt.

– Hvor viktige midlene er, spørs hvor du er i karrieren. For meg som var junior var det viktig, jeg hadde ingen fast stilling da jeg søkte.

OsloMet passet bra faglig

Andre Laestadius kom til Oslo i 2015 som postdoktor på et annet ERC-prosjekt, som tilhørte en forsker på Universitetet i Oslo. Siden har han jobbet på et prosjekt finansiert av Forskningsrådet.

– Så har jeg vært på jakt etter en fast stilling som passet min fagprofil, som er matematisk modellering, og da passet stillingen på OsloMet veldig bra, forteller han.

Andre er fra Stockholm, og har mastergrad i bioteknologi fra Kungliga Tekniska Högskolan, KTH.

Ph.d.-en tok han innen anvendt matematikk.

Matematikk innen kvantekjemi

– Hva går prosjektet ditt ut på?

– Det er anvendt matematikk innen kvantekjemi. Det er et matematisk prosjekt på den måten at det skal øke forståelsen av den mest brukte metoden innen kvantekjemi, som kalles tetthetsfunksjonalteori, eller DFT.

Målet med Andre Laestadius sitt forskningsprosjekt er å utforske en spesiell type regularisering i tetthetsfunksjonalteori.

– Jeg håper, og tror, at denne regulariseringsprosedyren kan hjelpe oss med å oppnå mer generelle og nøyaktige omtrentlige tetthetsfunksjoner, sier Laestadius.

Kjerneproblemet innen tetthetsfunksjonalteori er at det sentrale objektet, det tetthetsfunksjonelle, er ukjent. Utvikling av omtrentlige funksjoner er derfor viktig.

Foruten å være ukjent, er tetthetsfunksjonen også svært uregelmessig.

Dette skaper et grunnleggende problem for teorien når det gjelder å bygge bro til den praktiske implementeringen.

Prosjektet søker å få en bedre forståelse av selve teorien, samt tilby bedre tilnærminger ved å regularisere det funksjonelle på en «tapsfri» måte.

På bildet øverst i artikkelen står Andre Laestadius foran tavlen på kontoret på OsloMet.

Mer om forskning på Institutt for informasjonsteknologi

Storløyving til forskning på autonome søk

OsloMet-forskere fått 11,84 millioner til forskning på maskinlæring inspirert av øynenes søk etter visuell informasjon.

Bilde av kvinne som ser ut over et byområde med fjell i bakgrunnen. Skyer bakerst og fjord nedenfor fjellet der kvinnen står.
På Stanfords toppliste over forskere

Frode Eika Sandnes er på Stanfords verdensranking av toppforskere. Hva må til, og hva har det å si?

Bilde av professor på OsloMet, Frode Eika Sandnes.
Publisert: 18.10.2022 | Olav-Johan Øye