– Desse finansierte prosjekta fangar den doble naturen i den grøne omstillinga: Ho er både eit teknologisk skifte og ei djup sosioøkonomisk omforming, seier fagleg leiar for denne satsinga, Arvind Keprate.
– Vi ser framifrå tverrfagleg samarbeid, til dømes ved å kombinere kunstig intelligens og satellittdata med undersøkande journalistikk i prosjektet «FORENS-ENV», eller ved å kople ingeniørfag med samfunnsvitskap for å løyse konfliktar i vassforvaltninga i «N-Conflict».
– Vidare balanserer porteføljen fysisk infrastruktur mot rettferdig omstilling. Prosjekt som «TRI-NET» og «SAILSAFE» tek direkte for seg den fysiske omstruktureringa av industrien gjennom sirkulærøkonomiske rammeverk for stål og avkarbonisert maritim transport.
– Samstundes sørgjer prosjekt som «LOCATE», «Matberedskap» og ein mellomgenerasjonell studie for at forskinga vår vurderer den menneskelege dimensjonen ved å adressere mattryggleik, dei sosiale konsekvensane av datasenter for kommunar og rettferdig fordeling av ressursar.
Stor oppslutning om satsinga
– Kva vil du seie om oppslutninga satsinga grøn omstilling har fått?
– Initiativet har fått god respons frå heile universitetet og viser eit stort, breitt behov for tverrfagleg forsking. Vi fekk 27 sterke søknader på tvers av fleire fakultet og institutt, noko som tydeleg viser det høge nivået av engasjement og innovasjonsevne i forskingsmiljøet vårt. Frå denne puljen finansierte vi til slutt ti framifrå prosjekt som best fanga kjerneformålet med initiativet.
Godt grunnlag for ekstern finansiering
– I kva grad kan prosjekta gje grunnlag for ekstern finansiering?
– Desse prosjekta gjev eit solid grunnlag for ekstern finansiering, fordi eitt av kriteria for utval var at prosjekta skulle vere skalerbare og i samsvar med sentrale nasjonale og europeiske strategiske prioritetar. Vi kan alt no knyte prosjekta til konkrete finansieringskjelder hos nøkkelaktørar:
– Det kan vere Den europeiske unionen (Horizon Europe): Prosjekt som «Framtidsskogen» siktar eksplisitt mot store EU-rammeverk som «The New European Bauhaus». Tilsvarande passar «LOCATE», som fokuserer på den digitale og grøne omstillinga, og «FORENS-ENV», som kombinerer KI, satellittdata og journalistikk for miljøansvarleggjering, godt inn i Horizon Europe sine klynger for digitalisering, industri og miljøstyring.
– Det kan også vere Forskingsrådet: Fleire prosjekt er direkte retta mot samarbeidsutlysingar om samfunns- og næringslivsutfordringar. Til dømes tek «Matberedskap» for seg nasjonal matberedskap, medan «N-Conflict» adresserer kommunale konfliktar i vassforvaltninga. «SAILSAFE» byggjer direkte på OsloMet si deltaking i Green Platform-prosjektet WINTEGRATE og legg det tekniske og konsortiemessige grunnlaget for oppskalering til ei stor, eksternt finansiert satsing på avkarbonisering av maritim sektor.
– Korleis vil du følgje opp prosjekta?
– Mi hovudrolle er å sikre at desse ti pilotprosjekta veks til berebjelkane i den eksternt finansierte forskingsporteføljen vår. Til å byrje med vil kvart av dei ti prosjekta halde ein kort «pitch» på «OsloMet Green Transition Day» 15. oktober. Dette sikrar god formidling og synleggjering, slik at kollegaer i relevante felt kan finne synergiar og knyte seg til prosjekta der det er føremålstenleg.
– Deretter vil eg samarbeide tett med FoU-avdelinga for å kartleggje prosjekta opp mot konkrete utlysingar, kople dei til strategiske eksterne partnarar og førebu dei for vellukka innsending.
Dei ti prosjekta
Her er dei ti prosjekta:
N-Conflict – berekraft i vass-sektoren
N-Conflict vil undersøkje korleis krav til fjerning av nitrogen i nedslagsfeltet til Oslofjorden skaper konfliktar mellom klimamål, kommunale prioriteringar og teknologiske løysingar. Prosjektet blir gjennomført i samarbeid mellom TKD/MEK og NIBR på OsloMet, Hias og VEAS avløpsreinseanlegg i perioden frå august 2026 til juni 2027. Prosjektgruppa skal utvikle avgjerdsrelevant kunnskap som kan støtte berekraftige val i vassforvaltninga i Noreg.
Prosjektleiar er Tiina M. Komulainen
Matberedskap i grøn omstilling
Noreg står overfor eit komplekst risikobilete for matforsyninga, med låg grad av sjølvforsyning, utfordringar knytte til klimaendringar, geopolitiske spenningar og fragmentert styring som svekkjer beredskapen. Samstundes må klimagassutslepp reduserast og naturmangfaldet styrkjast.
Noreg treng difor ei grøn omstilling av matsystema som styrkjer mattryggleik og beredskap både lokalt og nasjonalt. Dette handlar ikkje berre om auka matproduksjon, men om å transformere geografi og politikk rundt matsystem, og synleggjere menneska og kulturen i dei.
Dette pilotprosjektet handlar om å identifisere utfordringar og kunnskapsbehov for mattryggleik i den grøne omstillinga. Prosjektet vil fokusere på å etablere eit sterkt nasjonalt og internasjonalt tverrsektorielt konsortium, og utvikle ein konkurransedyktig forskingssøknad om matberedskap i norsk kontekst. Det vil samle styresmakter, verksemder, produsentar, frivillige og forbrukarar i førebuinga av stadbaserte pilotar, samarbeidsorienterte læringsarenaer og open kunnskapsdeling.
Her blir styringsutfordringar og samtidige risikoar omsette til målbare og testbare tiltak.
Samstundes vil prosjektet byggje eit kunnskapsfellesskap for å dokumentere og dele metodar, prosessar og indikatorar. Føremålet med pilotkøyringa er å skape eit system for å teste og dokumentere tiltak som kan skalerast og takast i bruk i ein norsk beredskapssamanheng, med særleg vekt på styringskapasitet, koordinering og reduksjon av utslepp.
Prosjektleiar er Celine M. Loades
Grøn omstilling for – og av – kva generasjon?
Dette prosjektet undersøker spenninga mellom kortsiktige omsyn og langsiktig planlegging i konteksten av den grøne omstillinga. Det fokuserer på overføring av økonomiske og miljømessige ressursar mellom generasjonar.
Teoretisk integrerer prosjektet perspektiv på mellomgenerasjonell solidaritet med akselerasjonsteoriar, medan det empirisk kombinerer tre tilnærmingar: politiske analysar, medieanalysar og ein kohortanalyse av haldningar i befolkninga til balansen mellom økonomiske og miljømessige ressursar.
Prosjektleiar er Therese Dokken
Lokalisering av digitalt arbeid og grøn omstilling: ny kunnskap for styring av store datasenter (LOCATE)
LOCATE har som mål å omgrepsfeste og empirisk undersøkje styringskapasiteten i tvillingane den grøne og dem digitale omstillinga, og konsekvensane det har for arbeid og velferd. Prosjektet vil bidra med ny kunnskap om korleis store datasenter påverkar lokaliseringa av arbeid, og dei sosiale og miljømessige konsekvensane for vertskommunar i Noreg og Storbritannia.
Den tverrnasjonale samanlikninga vil gje ny innsikt i avgjerdsprosessane og forhandlingane mellom interessentar som er involverte i planlegginga av datasentera, og i korleis sentera påverkar sysselsetjing og miljø.
LOCATE vil bidra med ny kunnskap om korleis endra relasjonar på tvers av forvaltningsnivå og aktørar formar styringa av den grøne og digitale omstillinga. LOCATE vil dra nytte av kompetanse innan arbeidsmarknadsforsking, sosialpolitikk og personalleiing.
Prosjektleiar er Rune Halvorsen
FORENS-ENV – miljøforensikk for ansvarleggjering og grøn omstilling
Miljøskadar skjer ofte langt frå offentleg innsyn og kan vere vanskelege å dokumentere. FORENS-ENV vil utforske korleis satellittbilete, kunstig intelligens og undersøkande journalistikk kan kombinerast for å synleggjere miljøskade.
Prosjektet samlar forskarar og praktikarar frå OsloMet, NTNU/INTERPRT og Earth Genome. To parallelle pilotgranskingar vil teste tilnærminga: éi i Noreg, med fokus på avskoging og arealbruksendringar, og éi internasjonalt, som byggjer vidare på miljøgranskingar i Amazonas-regionen.
Målet er å omforme komplekse miljødata til tydeleg og truverdig dokumentasjon som kan forståast av journalistar, avgjerdstakarar, sivilsamfunn og ålmenta. Prosjektet vil òg utvikle opne metodar og verktøy som andre kan nytte i framtidige granskingar. I siste instans skal FORENS-ENV styrkje miljøansvar og støtte den grøne omstillinga.
Prosjektleiar er Fabrizio Palumbo
Framtidsskogen, lauvtrea sine ressursar til bruk i innovasjon
Prosjektet handlar om utvikling av kunnskap om nyskapande materialbruk og berekraftig skogbruk. Dei siste åra med ekstremvêr har vist at vi treng å byggje robuste skogar med stort mangfald av tre for framtidas klima.
I pilotprosjektet blir det, saman med designstudentar, utforska lite utnytta ressursar frå lauvskog, råmateriale i stokken og underbork frå lauvtre, til bruk i design, kunst og industriell produksjon. Vidare formidling skjer gjennom verkstader, seminar og utstillingar.
Prosjektet blir leia av forskingsgruppa Produktdesign og kulturell berekraft ved Institutt for produktdesign. Interne samarbeidspartnarar er frå SIFO og Institutt for estetiske fag (EST), og eksternt frå EU-prosjektet Small4Good, i tillegg til skogeigaren og kunstnaren Gry Ringset og tekstilkunstnaren Brynhold Slaatto.
Prosjektet har potensial til oppskalering i volum og utbreiing både nasjonalt og internasjonalt gjennom EU-søknader, som The New European Bauhaus.
Prosjektleiar er Astrid Heimer
Grøn mot grøn: Aktørar, mobilisering og beste praksis
Prosjektet undersøker korleis journalistar, miljøorganisasjonar og aktivistar forstår og engasjerer seg i «grøne konfliktar», der klima- og miljøomsyn står mot kvarandre.
Vi analyserer om og korleis slike konfliktar skaper spenningar internt i miljørørsla, og korleis journalistar dekkjer konkurrerande miljø- og klimainteresser. Målet er å få ei betre forståing av kva som driv fram og dempar slike konfliktar mellom aktørar som står sentralt i den demokratiske offentlegheita, og kva som kan vere moglege vegar ut av konfliktane.
Prosjektleiar er Tine Ustad Figenschou, Institutt for journalistikk og mediefag
TRI-NET: Triple-R-rammeverk for stålkonstruksjonar med netto nullutslepp
TRI-NET-prosjektet skal fremje sirkulærøkonomi i byggjenæringa ved å leggje til rette for ombruk av stål. Sentralt i prosjektet står «Triple-R»-rammeverket, som byggjer på tre strategiar: å bevare, gjenvinne og resertifisere konstruksjonselement for å redusere globale karbonutslepp.
Ved å erstatte tradisjonelle, konservative tryggleiksvurderingar med sannsynsbaserte prognosemodellar skal prosjektet kunne berekne den attverande utmattingslevetida til brukte stålkomponentar meir presist. Denne datadrivne tilnærminga skal leggje til rette for utvikling av «konstruksjonspass», som skal gje den tekniske sertifiseringa som er nødvendig for at ombrukte materiale trygt kan nyttast i nye prosjekt.
Målet er å gjere aldrande infrastruktur til berekraftige ressursar og byggje bru mellom overvaking av konstruksjonstilstand og målet om bygg med netto nullutslepp.
Prosjektleiar er Emrah Erduran, Institutt for bygg- og energiteknikk
SAILSAFE: Strukturovervaking for trygg ettermontering av vindassistert framdrift på skip
Førsteamanuensis Behrouz Arash (MEK) har fått støtte gjennom satsinga på grøn omstilling til prosjektet SAILSAFE: Structural Monitoring for Safe Wind-Assisted Ship Retrofits. Han samarbeider med MEK-kollegaene professor Vahid Hassani, førsteamanuensis Hadi Zahmatkesh og professor Alex Alcocer.
Vindassistert framdrift er ein av dei mest lovande teknologiane for å redusere utsleppa frå skipsfarten. Men når rotorsegl og stive segl blir ettermonterte på eksisterande fartøy, oppstår det nye belastningar som skrogkonstruksjonane opphavleg ikkje er dimensjonerte for.
SAILSAFE skal kartleggje desse konstruksjonsmessige risikoane, utvikle eit konsept for sensorbasert overvaking og leggje grunnlaget for eit større, eksternt finansiert forskingsprosjekt.
Arbeidet byggjer vidare på OsloMet si rolle i Grønn plattform-prosjektet WINTEGRATE og samlar MEK/OceanLab-teamet med samarbeidspartnarar ved SINTEF Ocean og UiT. Prosjektet skal bidra til at vindassistert framdrift kan takast i bruk på ein trygg måte og i større skala som del av den grøne omstillinga i norsk maritim sektor.
Prosjektleiar er Behrouz Arash
Grøn omstilling for – og av – kva generasjon?
Prosjektet undersøker spenninga mellom kortsiktige omsyn og langsiktig planlegging i den grøne omstillinga. Det fokuserer på overføring av økonomiske og miljømessige ressursar mellom generasjonar.
Teoretisk kombinerer prosjektet perspektiv på solidaritet mellom generasjonar med teoriar om akselerasjon. Empirisk nyttar prosjektet tre tilnærmingar: politiske analysar, medieanalysar og ein kohortanalyse av haldningane i befolkninga til balansen mellom økonomiske og miljømessige ressursar.
Prosjektleiar er Therese Dokken
