Ulikhet, utenforskap og inkludering
Ulikhet i utdanning, inntekt og formue har konsekvenser både for samfunnet som helhet og for enkeltindivider. Tilgangen til slike ressurser påvirker i stor grad individers livssjanser, og det er viktig å undersøke hvorvidt og hvordan utdanning og økonomiske ressurser varierer med faktorer som kjønn, sosial bakgrunn, sosial klasse, etnisitet og funksjonsevne.
Utenforskap og inkludering for ulike grupper handler også om politiske, sosiale og kulturelle prosesser i profesjoner og organisasjoner. Spørsmål som i hvilken grad det finnes tendenser til diskriminering og sosial lukning i utdanning og arbeidsmarked blir derfor sentrale.
Store ulikheter kan ha uheldige konsekvenser på samfunnsnivå i form av økt mistillit, høyere konfliktnivå og redusert produktivitet. Den norske velferdsstaten er bygd opp dels for å redusere ulikhet og dels for å dempe de negative konsekvensene av ulikhet. Rettsstatens og velferdsstatens profesjoner, som bemanner skoler, helsevesen, rettsvesen, politi og sosialtjenester, spiller en avgjørende rolle i dette arbeidet. Rekrutteringen til profesjonene er imidlertid ofte ikke representativ for befolkningen de skal betjene, noe som kan få konsekvenser – særlig innen prestisjefylte profesjoner som lege- og advokatyrkene. Profesjonene kan derfor både bidra til å redusere og reprodusere ulikhet.
Kunnskap om disse forholdene fordrer både kvalitative og kvantitative studier som spenner fra mikronivået av konkret profesjonsutøvelse til makronivået av rekrutteringsmønstre, karriereveier, politiske dynamikker og andre strukturelle forhold.
SPS vil forske på:
- ulikhet i utdanning og arbeidsliv, knyttet til for eksempel alder, kjønn, sosial bakgrunn, etnisitet og funksjonsevne
- rekruttering til profesjoner og profesjonsutdanninger
- profesjonenes roller i å opprettholde eller redusere sosial ulikhet
