Organisering av kvalitetsarbeidet

Alle emner skal evalueres av studentene hver gang de gjennomføres, med mindre man evaluerer semesteret i et studieprogram som helhet. 

• Evalueringsform er valgfri
• Emneansvarlig skal gi studentene tilbakemelding om resultat av evalueringer og hvordan de følges opp 
• Resultater/referater fra tidligere emneevalueringer skal gjøres tilgjengelige for studenttillitsvalgte ved forespørsel 

Behov for endringer følges som hovedregel opp av emneansvarlig i dialog med studenter og underviserne på emnet.

Emneansvarlig skal sørge for minst ett årlig fagmøte med de som underviser i emnet, der evalueringsresultater og utvikling av emnet er tema.   

Dersom ansatte som underviser i et emne, emneansvarlig eller studenttillitsvalgte ser behov som ikke blir løst eller ikke kan løses på emnenivå, kan de velge å sende et emnenotat (eget skjema) til programansvarlig. Dette kan f.eks. handle om ressursbehov, utfordringer i undervisningen, manglende oppfølging av evaluering etc. 

• Programansvarlig har ansvar for å involvere nærmeste leder med budsjett- og personalansvar ved behov 
• Programansvarlig skal gi skriftlig tilbakemelding til den som har sendt emnenotatet senest to uker etter at meldingen er mottatt.

Studenttillitsvalgte skal, dersom de ber om det, få informasjon om innholdet i tidligere emnenotater og igangsatte tiltak. Informasjonen kan formidles skriftlig eller i møte med programansvarlig eller studie-/instituttleder. 

Oppfølging av emner med særskilte utfordringer

Programansvarlig har ansvar for å følge opp emner med særskilte utfordringer. 

Dette skal skje dersom:  

• Emneansvarlig(e) og/eller studenttillitsvalgte melder om vedvarende utfordringer som ikke har blitt løst på emnenivå  
• Emnet har høy strykprosent over tid, og alltid ved strykprosent over 25 %

Programansvarlig skal møte emneansvarlig og ved behov, nærmeste leder med budsjett- og personalansvar, for å vurdere hvordan dette skal følges opp. 

Det føres referat fra møtet. Referatet skal inneholde en vurdering og en plan for oppfølging.

Aktuelle oppfølgingstiltak er å finne på ressurssidene for kvalitetssystemet.

Fagmiljøet skal ha jevnlige møter (minst tre hvert år) hvor studiekvalitet og læringsmiljø på programmet er tema. Studenttillitsvalgte skal delta på minst ett av disse møtene. Minst en gang i året skal fagmiljøet i et slikt møte gjennomgå data som er relevante for utdanningskvaliteten og læringsmiljøet. Det skal føres referat fra møtene. 

Programansvarlig skal annethvert år levere programrapport. I rapporten gjennomgås relevante evalueringer, data om programmet og endringer i den siste perioden. Rapporten skal inneholde en drøfting av styrker og forbedringsområder ved programmet og studentenes læringsmiljø og en plan for videre tiltak. Det skal også gjøres en vurdering av om krav til fagmiljø nedfelt i forskrift til uh-loven er oppfylt. 

Programrapporten for forskerutdanningene skal i tillegg gi en vurdering av kandidatenes integrering i fag-, forsknings- og arbeidsmiljøet. Rapporten skal også vurdere om programmet oppfyller lokale og nasjonale forskriftskrav, samt andre nasjonale rapporteringskrav, over tid. 

Programrapportene for forskerutdanningene danner grunnlag for den institusjonelle kvalitetsrapporten for forskerutdanningene, jf. fakultets- og senternivå. 

Studieprogramansvarlig for bachelor- og masterutdanningen kan i stedet for tradisjonell rapportering gjennomføre dialogmøte med instituttleder. Kvalitetsrapporten kan da erstattes av referat fra dialogmøte, der ovennevnte innhold inngår. 

Programrapporten/referatet deles på et dedikert felles område som er tilgjengelig for alle studenter og ansatte. 

Nye studietilbud og vesentlige endringer i studietilbud skal kvalitetssikres som fastsatt i retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av program- og emneplaner. 

Det skal gjennomføres periodisk evaluering av alle studieprogram hvert sjette år, jf. retningslinjer for periodiske evalueringer ved OsloMet. Nye studietilbud på 60 studiepoeng eller mer evalueres senest tre år etter oppstart. I periodisk evaluering inngår kontroll av at studietilbudet oppfyller alle krav til akkreditering.

Utdanningsavdelingen skal årlig invitere programansvarlige på bachelor- og masterutdanningene til opplæring om deres ansvar og oppgaver. Utdanningsavdelingen skal også tilrettelegge opplæringsressurser for emne- og programansvarlige på universitetets nettsider.  

Studentene på bachelor- og masterutdanningene gis opplæring i sin rolle i kvalitetssystemet via årlig tillitsvalgtkonferanse og ressurser på universitetets nettsider.

Fakultetene og senter rapporterer årlig på sentrale indikatorer for utdanningskvalitet. 

Annethvert år skal fakultetene rapportere om studiekvalitet og læringsmiljø og om endringer av studieporteføljen. Dette som grunnlag for institusjonsrapporten om studietilbud på bachelor- og masternivå. I rapporten gjennomgås relevante evalueringer og data, samt endringer i den siste perioden. Rapporten skal inneholde en drøfting av styrker og forbedringsområder ved fakultetets studietilbud og en plan for videre tiltak. 

Annethvert år skal fakultetene og senter rapportere om studiekvalitet, lærings- og arbeidsmiljø i forskerutdanningene. Programrapportene danner grunnlag for den institusjonelle kvalitetsrapporten om forskerutdanningene.

Annethvert år skrives én institusjonsrapport som gir en oversikt og vurdering av kvalitet på OsloMets studietilbud og læringsmiljø på bachelor- og masternivå og en tilsvarende rapport for forskerutdanningene. I rapportene gjennomgås relevante evalueringer og data, samt endringer i den siste perioden. Rapportene skal inneholde en drøfting av styrker og forbedringsområder ved universitets studietilbud og læringsmiljø og anbefalinger om institusjonelle tiltak.  

Rektor legger rapportene frem for Universitetsstyret.

Samarbeidsavtalen mellom OsloMet og studentdemokratiet fastsetter rammer og prinsipper for samarbeid mellom OsloMet og de som representerer studentdemokratiet, og tydeliggjør hvordan institusjonen skal legge til rette for studentenes deltakelse, organisering og innflytelse på alle nivå.

Forskerutdanningen følger kvalitetsarbeidet, men har noen ytterligere momenter som har betydning for kvalitetsarbeidet.
 

• Oppstart - hvert fakultet/senter skal ha rutiner for informasjon og oppstart for doktorgradskandidater. Fakultetene/senter har et særlig ansvar for eksterne kandidater og kandidater som fra tidligere ikke har en tilknytning til Norge. 
• Fremdriftsrapportering - kandidater og veiledere skal hver for seg og årlig skriftlig rapportere om fremdriften i doktorgradsprosjektet. 
• Midtveisevaluering - gjennomføres halvveis i kontraktsperioden. I tillegg anbefales sluttlesningsseminar. 
• Medarbeidersamtale - alle kandidater som er ansatt ved OsloMet skal ha tilbud om en årlig medarbeidersamtale med sin nærmeste personalleder. Ett av temaene for samtalen er karriereplan. Det er nærmeste leder som inviterer til samtalen. For doktorgradskandidater som ikke er ansatt ved OsloMet, gjelder den eksterne virksomhetens egne regler for personaloppfølging. 
• Oppfølgingssamtale - alle kandidater som ikke er ansatt ved OsloMet skal tilbys en årlig oppfølgingssamtale. Samtalen skal være i regi av programmet ved programleder. Kandidater ansatt ved OsloMet kan også tilbys en slik samtale.  
• Håndtering av konflikter i veiledningsforholdet - fakultet/senter skal ha rutiner for å håndtere konflikter i veilederforholdet og ha rutiner for veilederbytte. 
• Forskningsmiljø - kandidatene skal være del av forskningsmiljøet, blant annet ved å delta aktivt i en forskningsgruppe ved eller utenfor OsloMet. Ansvaret for å integrere kandidaten i forskningsmiljøene og i forskningsgrupper, ligger på fakultet/senter. Veilederne skal tilrettelegge for deltakelse.