Hermeneutikk og humanistisk forsking (PHUV9390)

Enkeltemne ph.d.

Dette ph.d.-emnet er ein praktisk og teoretisk gjennomgang av hermeneutikk og bruk av humanistisk forsking i profesjonsfeltet. Når emnet er gjennomført vil deltakarane ha betre kjennskap til filologiske arbeidsmåtar i eigen forskingspraksis og kva humanistisk forsking kan bidra med i utdanningsvitskaplege samanhengar med vekt på filosofi, historie, pedagogikk og språkvitskap.

  • Opptakskrav og søknadsfrist

    Søknadsfrist
    • For deg som tidlegere har tatt ph.d.-kurs på programmet Utdanningsvitenskap for lærerutdanning: 25. oktober
    • For deg som er ny søkar/ førstegongssøkar: 1. november
    Etterfyllingsopptak

    Etterfyllingsopptaket er opent fra 2. november med søknadsfrist 1. desember. Her gjeld førstemann-til-mølla-prinsippet. 

    Opptakskrav

    Søkarar må normalt ha fullført femårig masterutdanning (tre år + to år) eller tilsvarande i utdanningsvitskap for lærarutdanning, annan pedagogisk utdanning, utdanningsvitskap, utviklingsstudium eller annan utdanning på tilsvarande nivå i fagområde relevant for lærarutdanning.

    Oppstart av emnet forutsett at minst fem kandidatar får opptak.

    Søkarar som ikkje er tatt opp til ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning må sende inn eit samandrag på omlag ei A4-side med informasjon om eige ph.d.-prosjekt eller anna prosjekt/interesseområde som tema, metode, teoretisk innfallsvinkel, kvar dei eventuelt er i ph.d.-løpet og korleis dette emnet er relevant for eige prosjekt. Samandraget skal lastas opp i søknaden i Søknadsweb.

    Rangering av søkarar

    Om det blir for mange søkarar vil studentar ved ph.d.-programmet i utdanningsvitskap for lærarutdanning bli prioritert. Deretter studentar ved andre ph.d.-program, så andre vitskapeleg tilsette ved Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studium.

  • Slik søker du

    Har du tidlegare tatt ph.d.-kurs på programmet?

    Då har du meist sannsynleg framleis studierett.

    Meld deg opp til undervising og vurdering via Studentweb (student.oslomet.no).

    Har du problem med dette, vêr vennleg kontakt oss på phd-lui@oslomet.no

    Søker du for fyrste gong?

    Du som er søker for fyrste gong, må følgje denne oppskrifta:

    1. Registrer deg som søkar i Søknadsweb (fsweb.no).
    2. Last opp all naudsynt dokumentasjon i Søknadsweb.

    Krav til dokumentasjon:

    Sjå kva for ein kategori du tilhører og kva slags dokumentasjon du må laste opp i Søknadsweb:

    • Stipendiatar på eit ph.d.-program ved OsloMet:
      • Ingen krav om dokumentasjon.
    • Stipendiatar på eit ph.d.-program utanfor OsloMet (ved norsk universitet/høgskole):
      • Stadfesting frå ph.d.-programmet du er tatt opp på: Må innehalde namn på ph.d.- programmet, institusjon, samt månad og året du starta.
      • Vitnemål (master)*
      • Karakterutskrift (master)*
    • UF-tilsatt ved OsloMet:
      • Vitnemål (bachelor og master)*
      • Karakterutskrift (bachelor og master)*
    • UF-tilsatt på ein annan høgskole/Universitet enn OsloMet (ved norsk universitet/høgskole):
      • Vitnemål (bachelor og master)*
      • Karakterutskrift (bachelor og master)*
      • Arbeidsstad: Nettlenke til din tilsattside på arbeidsstaden din: skal skrives på merknadsfeltet i Søknadsweb
    • Andre søkarar:
      • Stadfesting på identitet – kopi av pass*
      • Vitnemål (bachelor og master)*
      • Karakterutskrift (bachelor og master)*
      • Arbeidsstad: Nettlenke til din tilsattside på arbeidsstaden din: skal skrives på merknadsfeltet i Søknadsweb

    *Gjeld ikkje søkarar med mastergrad frå OsloMet.

    Det er obligatorisk for alle som søkar for fyrste gong å gjere dette. Søknadar hvor dokumentasjon manglar vil ikkje bli behandla.

  • Emneplan for PHUV9390

    Detaljert informasjon om arbeidsformer, vurdering m.m. finn du i emneplanen (student.oslomet.no).

  • Pensum

    Obligatorisk litteratur

    • Brekke, Ø. (2016). Arkeologi og teleologi. Paul Ricoeurs dialektiske kulturteori. Eksistensen. (oda.oslomet.no)
    • Gadamer, H.-G. (2003a). Forståelsens filosofi : utvalgte hermeneutiske skrifter. Cappelen.
    • Meland, I. (2018). Connecting Patterns in Patterns Which Connect – Philosophical Aesthetics, Aesthetics Pedagogy. I T. Haugen & K. I. Skjerdingstad (Red.), Children and young people, aesthetics and special needs : an interdisciplinary approach (s. 21–56). Vidarforl.
    • Meland, I. (2003). Teori, praksis, praksisteori. I T. D. Johansen & T. V. Lid (Red.), Estetisk safari: kunstperspektiver i bevegelse (s. 223–253). Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen.
    • Molander, B. (1996). Kunskap i handling. Daidalos.
    • Nortvedt, P., & Grimen, H. (2004). Sensibilitet og refleksjon: filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Gyldendal akademisk.
    • Rancière, J. (2007). Den uvidende lærer: fem lektioner i intellektuel emancipation (Holger Ross Lauritsen, Red.). Philosophia.
    • Ricœur, P. (1999). Eksistens og hermeneutikk (nb.no). Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur.
    • Tangerås, T. M. (2020). Literature and Transformation: A Narrative Study of Life-Changing Reading Experiences (jstor.org). Anthem Press.
    • Barthes, R. (2003). Lytt. Impuls: Tidsskrift for psykologi, 2, 56–62.

    Anbefalt litteratur

    • Barth, F. (1972). Synkron komparasjon (nb.no). I Nordisk fagkonferanse for historisk metodelære, Analyse, syntese, komparasjon : foredrag ved Nordisk fagkonferanse for historisk metodelære på Godøysund 10.-14.mai 1970 (Bd. 6, s. 19–35). Universitetsforlaget.
    • Biesta, G. (2003). Pragmatism and educational research (N. C. Burbules, Red.). Rowman & Littlefield Publishers Inc.
    • Brekke, Ø. (2012). Religion som diskursiv størrelse. Religion og livssyn, 24(1), 45–49.
    • Brekke. Ø. (2013). On the Subject of Epigenese. An Interpretive Figure in Paul Ricoeur. I M. T.
    • Mjaaland, U. Houlind Rasmussen, & P. Stoellger (Red.), Impossible time : past and future in the philosophy of religion (Bd. 68, s. 73–82). Mohr Siebeck.
    • Borges, J. L. (2010). John Wilkins´analytiske sprog. Agora, 28(4), 170–173.
    • Borges, J. L. (1993). Labyrinter (2. utg.). Cappelen.
    • Brodersen, R. B., Bråten, F., Reiersgaard, A., Slethei, K., & Ågotnes, K. (Red.). (2007). Tekstens autoritet : tekstanalyse og skriving i akademia. Universitetsforlaget.
    • Ernst Cassirer. (2008). Kulturvitenskapenes logikk: fem studier. Bokklubben.
    • Dahl, O. (1973). Grunntrekk i historieforskningens metodelære (nb.no) (2. utg.). Universitetsforlaget.
    • Dehaene, S. (2014). Conciousness and the brain : deciphering how the brain codes our thoughts. Penguin.
    • Dewey, J. (2001). Erfaring og tenkning. I Erling Lars Dale & E. L. Dale (Red.), Om utdanning : klassiske tekster (s. 53–66). Gyldendal akademisk.
    • Dufour, D.-R. (2008). The art of shrinking heads : on the new servitude of the liberated in the age of total capitalism (D. Macey, Red.). Polity Press.
    • Figal, G. (2015). Hermeneutical phenomenology. I D. Zahavi (Red.), The Oxford handbook of contemporary phenomenology (s. xii, 619 s.). Oxford University Press.
    • Foucault, M. (1996). Tingenes orden : en arkeologisk undersøkelse av vitenskapene om mennesket (K. O. Eliassen, Red.). Aventura.
    • Gadamer, H.-G. (2003b). Forståelsens filosofi : utvalgte hermeneutiske skrifter. Cappelen.
    • Gadamer, H.-G. (2010). Sannhet og metode : grunntrekk i en filosofisk hermeneutikk. Pax.
    • Grimen. H. (2008). Profesjon og kunnskap. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 71–86). Universitetsforlaget.
    • Grimen, H. (2009). Debatten om evidensbasering - noen utfordringer. I L. I. Terum & H. Grimen (Red.), Evidensbasert profesjonsutøvelse (s. 191–222). Abstrakt.
    • Gilje, N. (2017). Profesjonskunnskapens elementære former. I S. Mausethagen & J.-C. Smeby (Red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse (s. 21–33). Universitetsforlaget.
    • Habermas, J. (1974). Vitenskap som ideologi. Gyldendal. 
    • Habermas, J. (1990). Kommunikativt handlande: texter om språk, rationalitet och samhälle (A. Molander & M. Carlheden, Red.). Daidalos.
    • Heidegger, M. (2000). Kunstverkets opprinnelse. Pax.
    • Hellesnes, J. (1975). Sosialisering og teknokrati: ein sosialfilosofisk studie med særleg vekt på pedagogikkens problem (nb.no). Gyldendal.
    • Telhaug, A. O. (2011). Tone Kvernbekk (red.): Humaniorastudier i pedagogikk : pedagogisk filosofi og historie. Norsk pedagogisk tidsskrift, 95(3), 239–241.
    • Hellesnes, J. (1992). Ein utdana mann og eit dana menneske - Framlegg til eit utvida daningsomgrep. I E. L. Dale & Erling Lars Dale (redaktør) (Red.), Pedagogisk filosofi (4. oppl., s. 79–103). Ad Notam Gyldendal.
    • Johannessen, K. S. (2013). Tause kunnskaper i nytt lys?; viktige ansatser og nye bøker innenfor feltet. Norsk filosofisk tidsskrift, 48(2), 144–185.
    • Kjørup, S. (1996). Menneskevidenskaberne : problemer og traditioner i humanioras videnskabsteori (1. udgave). Roskilde Universitetsforlag.
    • Klafki, W. (2011). Dannelsesteori og didaktik: nye studier (B. Nabe-Nielsen, Red.; 3. udg., Bd.14). Klim.
    • Krogh, T. (2000). Historie, forståelse og fortolkning : innføring i de historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter (Rolf Theil (1946-) (medarb.), Red.; 3. utg.). Gyldendal akademisk.
    • Krogh, T. (2014). Hermeneutikk : om å forstå og fortolke (2. utg.). Gyldendal akademisk.
    • Lyngdal, L. E. (1975). Vitenskapskritikk (R. Rønning, Red.; 2. oppl.). Universitetsforlaget.
    • Løvlie, L. (2009). Kritisk pedagogikk – 1970-årene i bakspeilet. Norsk pedagogisk tidsskrift, 06, 488–495.
    • Løvlie, L. (1972). Universitetspedagogikk – eller debatten som ble vekk. I N. Garm (Red.), Etablert pedagogikk - makt eller avmakt? (s. 29–35). Gyldendal. 
    • Mittelstrass, J. (2012). Science and values: on values and credibility in science and scholarship. Rendiconti Lincei, 23 (Supplement 1), 29–33. (link.springer.com)
    • Mittelstrass, J. (2008). Education between ethical universality and cultural particularity. I J. Mittelstrass, Globalization and Education (s. 245–256). Walter De Gruyter Incorporated. (degruyter.com)
    • Malabou, C. (2007). The End of Writing? Grammatology and Plasticity. The European Legacy, 12(4), 431–441. (tandfonline.com)
    • Moi, T. (2011). Hvordan skal vi forsvare humaniora?; perspektiver fra USA. Nytt norsk tidsskrift, 28(3), 273–283.
    • Nicolaisen, B. K. (1997). Forteljinga, kulturen, historia. Samtale med Paul Ricoeur (nb.no). I Bjørn Kvalsvik Nicolaysen (1957-), Omvegar fører lengst : stykkevise essay om forståing (s. 97–124). Samlaget.
    • Ankersmit, F., & Molven, F. (2009). Erfaringen og skrivningen av historie. Nytt norsk tidsskrift, 26 (3-4), 520–531.
    • Næss, A. (1980). Vitenskapsfilosofi : en innføring (nb.no). (K. Madsen & P. Ariansen, Red.; 3. utg.). Universitetsforlaget.
    • Paulsen, R. (2017). Return to Meaning: A Social Science with Something to Say. Oxford University Press. (academic.oup.com)
    • Raffnsøe-Møller, M., Raffnsøe, S., & Gudmand-Høyer, M. (Red.). (2015). Den Humane vending : en antologi. Aarhus Universitetsforlag.
    • Rasmussen, T. H. (1996). Kroppens filosof : Maurice Merleau-Ponty. Semi-forlaget. Jordheim, H., Rem, T., & Asdal, K. (Red.). (2014) (pax.no).
    • Rem, Tore og Jordheim, Helge (2014) Hva skal vi med humaniora? Fritt ord (frittord.no) 
    • Ricoeur, P. (2004). Structure and Hermeneutics. I Don Ihde (Red.), The conflict of interpretations : essays in hermeneutics (s. 27–60). Continuum.
    • Ricœur, P. (2008). From text to action : essays in hermeneutics, II. Continuum.
    • Skirbekk, G. (1999). Omgrepet «Kunnskapsregime» som grep om [ei tolking av] norsk modernisering. I E. Rudeng (Red.), Kunnskapsregimer : debatten om De nasjonale strateger (s. 224–240). Pax.
    • Skirbekk, G. (1992). Kulturell modernitet, vitskapleg rasjonalitet. Ariadne.
    • Skjerdingstad, K. I., & Tangerås, T. M. (2019). Shared reading as an affordance-nest for developing kinesic engagement with poetry: A case study. Cogent Arts & Humanities, 6 (1). (oda.oslomet.no)
    • Skjervheim, H. (2001). Deltakar og tilskodar. I Norsk tro og tanke B. 3 1940-2000: Bd. B. 3 (s. 473–481). Tano Aschehoug.
    • Slagstad, R. (2008). Profesjoner og kunnskapsregimer. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 54–68). Universitetsforlaget.
    • Togsverd, L., & Rothuizen, J. . (2015). Pædagogik, ballade og ræsonnement. I B. A. Hennum, M. Pettersvold, & S. Østrem (Red.), Profesjon og kritikk (s. 245–261). Fagbokforl.
    • Zahavi, D. (2014). Fænomenologi. I F. Collin & S. Køppe (Red.), Humanistisk videnskabsteori (3. udg., s. 187–222). Lindhardt og Ringhof.
    • Æsøy, K. O. (2015). Refleksjon ein uttynna medisin. Studier i Pædagogisk Filosofi, 4 (1), 63–74. (tidsskrift.dk)
    • Æsøy, K. O. (2018). Om levande lærarkunnskap ; eit filosofisk essay. Bedre skole, 30(2), 76–80.
    • Æsøy, K. O. (2017). Profesjon og vitskap : ein samanliknande studie av tankemønster i nyare grunnleggande litteratur for grunnskulelærar- og sjukepleiarutdanninga (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for filosofi og religionsvitenskap (eksamenssted), Red.; Bd. 2017:16). Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Det humanistiske fakultetet, Institutt for filosofi og religionsvitskap.
    • Ågotnes, K. (2011). «En hardt tilkjempet frihetsfølelse» – Om hjernevask, humanister og samfunnsvitere. Nytt Norsk Tidsskrift, 01, 6–16.
  • Undervisings- og eksamensdatoer

    Undervisningsdatoer våren 2023

    • 13. januar kl. 12.30-16.30
    • 3. februar kl. 12.30-16.30
    • 17. mars kl. 12.30-16.30
    • 31. mars kl. 12.30-16.30
    Eksamen
    • 11. april

    Kursene vil bli haldt fysisk

  • Attest for fullført emne

    Deltakarar som har gjennomført og bestått kurs kan sjølv skaffe seg dokumentasjon på dette. Karakterutskrift kan du bestille på Studentweb (fsweb.no) eller hente på Vitnemålsportalen (vitnemalsportalen.no). Du finn meir informasjon om karakterutskrift og vitnemål (student.oslomet.no) på studentsidane.

Faglig ansvarlig

Laster inn ...

Administrativt ansvarlig

    Laster inn ...