Retningslinjer for opptak til Tolking i offentlig sektor (grunnmodul og bachelor)

Retningslinjer om opptaksprøve, alternative opptaksgrunnlag og rangering av søkere til bachelorstudium i tolking i offentlig sektor (180 studiepoeng) og tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Fastsatt av Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 20.09.2018 i henhold til universitets- og høyskoleloven § 3-6 første til tredje ledd og femte ledd, forskrift om opptak til høgre utdanning, forskrift om opptak til studier ved OsloMet – storbyuniversitetet, programplan for bachelorstudium i tolking i offentlig sektor og vedtatt plan for tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng). Endringer gjort 10.07.2019 på bakgrunn av Kunnskapsdepartementets Rundskriv F-03-18 Forskrift om opptak til høgre utdanning datert 23.11.2018.

Kapittel 1: Innledende bestemmelser

1.1. Formål

Formålet med disse retningslinjene er å utfylle lov- og forskriftsbestemmelser med tilhørende rundskriv samt program- og emneplanenes bestemmelser om opptak til bachelorstudium tolking i offentlig sektor og studieprogrammet tolking i offentlig sektor ved OsloMet. Enhver skal gjennom retningslinjene kunne sette seg inn i hvordan opptaket og opptaksprøven foregår.

1.2. Virkeområde

Retningslinjene gjelder opptak til bachelorstudium tolking i offentlig sektor (180 studiepoeng) og studieprogrammet tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) ved OsloMet – Storbyuniversitet (heretter OsloMet). 

Retningslinjene regulerer

a) gjennomføring av tospråklig opptaksprøve

b) alternativer til tospråklig opptaksprøve for å dokumentere språkkunnskaper

b) poengberegning basert på prøven og alternative opptaksgrunnlag

c) rangering av studentene der det er flere kvalifiserte søkere enn det er studieplasser på det enkelte tolkespråk 

1.3. Opptakskrav

Opptakskrav fremgår av det enkelte studies program- eller emneplan. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og bestått tospråklig opptaksprøve. Det finnes alternativer til bestått tospråklig opptaksprøve for å dokumentere de nødvendige språkkunnskaper (se kapittel 3 nedenfor).

Kapittel 2: Opptaksprøve

2.1. Opptaksprøvens funksjon

Opptaksprøven til tolkeutdanningen tester kandidatens muntlige uttrykksevne og lytteevne på både norsk og tolkespråket. Gjennom opptaksprøven prøves det om kandidaten har tilstrekkelige tospråklige ferdigheter til å delta på studiets læringsaktiviteter.

2.2. Innkalling

Søkere som kan dokumentere generell studiekompetanse blir innkalt til opptaksprøve av OsloMet via e-post. Der får de beskjed om å booke tidspunkt for opptaksprøven i en kalender som viser ledige tidspunkter. 

2.3. Oppmøte

Opptaksprøven gjennomføres normalt ved frammøte på OsloMet, Campus Pilestredet. Kandidaten skal møte senest 15 minutter før angitt prøvetidspunkt. OsloMet tar forbehold om mindre endringer i tidspunkt, og ber kandidatene være tilgjengelig på telefon på prøvedagen. Kandidaten må framvise gyldig ID ved frammøte.

Kandidater kan be om å få ta prøven i enten Bergen, Bodø, Kristiansand, Stavanger, Tromsø eller Trondheim. Kandidater som tar prøven på et av stedene utenfor OsloMet, gjennomfører prøven via videokonferanse. De samme regler gjelder for denne gjennomføringen som ved gjennomføring på OsloMet.

2.4. Gjennomføring

Opptaksprøven til tolkestudiet er en praktisk prøve der kandidaten skal lytte til ytringer på ett språk, og gjengi disse på det andre språket umiddelbart etterpå. Kandidaten får først høre ytringer på norsk, og skal umiddelbart gjengi hver ytring på tolkespråket. Deretter får kandidaten høre ytringer på tolkespråket, som kandidaten umiddelbart skal gjengi på norsk. Under opptaksprøven møter kandidaten en norskspråklig og en tolkespråklig medarbeider, som framfører tekstene for kandidaten på henholdsvis tolkespråket og norsk.

Kandidaten får ikke ta notater eller bruke hjelpemidler under prøven.

Det settes av omtrent 30 minutter til hver kandidat, mens selve prøven normalt tar 15-20 minutter å gjennomføre.

2.5. Lydopptak

Det gjøres lydopptak av prøven for at sensorene skal kunne støtte seg på det i sensureringen.  Lydopptaket kan ikke erstatte at sensorene vurderer kandidatens umiddelbare gjengivelse under prøvegjennomføringen og kan derfor ikke selvstendig ligge til grunn for en vurdering av kandidatens prestasjon.

Lydopptaket oppbevares frem til sensurfristen. Denne opplyses om i det enkelte tilfelle. Opptaket vil ikke oppbevares lenger enn i fire måneder.

En kandidat kan reservere seg mot at det gjøres lydopptak, men har da selv risikoen for at vurderingsgrunnlaget kan bli dårligere. Beskjed om at kandidaten ikke ønsker lydopptak benyttet gis til prøveleder ved ankomst til prøvelokalet.

2.6. Nærmere om ytringene kandidatene prøves i

Prøven omhandler temaer innen helse og samfunn i et allmennspråklig register. Ytringene som kandidaten skal oversette blir presentert muntlig for kandidaten i relativt korte sekvenser. Prøven består av 12-15 sekvenser i hver språkretning. Hver sekvens består av én til tre setninger eller meningsfylte ytringer.

2.7. Vurdering av prestasjon

Sensorene vurderer fortløpende kandidatenes gjengivelse av den enkelte ytringen på henholdsvis norsk og tolkespråket innenfor følgende vurderingskategorier og etter følgende kvalitative skala (kvantifisering i parentes):

Vurderingskategori a: Oversettelse

Oversettelsen vurderes etter følgende skala:

i. svært god oversettelse, med nyanser intakt (6 poeng).

ii. få og små unøyaktigheter i oversettelsen (5 poeng)

iii. større og/eller flere unøyaktigheter i oversettelsen (3 poeng)

iv. meningen ble delvis borte / kandidaten klarte ikke oversette alt (1 poeng)

v. meningen ble helt borte i oversettelsen / kandidaten klarte ikke å oversette sekvensen (0 poeng)

Poengene i vurderingskategori a (oversettelse) omregnes til prosent.

Vurderingskategori b: Uttale

Uttalen vurderes etter følgende skala:

Vurderingskategori c: Grammatikk/språkføring

Grammatikk/språkbruken vurderes etter følgende skala:

2.8. Utregning av poeng

Prosenttallene som gis etter punkt 2.7 omgjøres til tilsvarende poengsum for hver vurderingskategori. Samlet resultat for prestasjonen i hver språkretning regnes ut ifra følgende formel:

a + a + b + c

        4

a = oversettelse.

b = uttale

c = grammatikk/språkføring

Det avrundes til nærmeste halve poeng.

2.9. Prøveresultat

Prøveresultatet er gjennomsnittet av poengsummene kandidaten har fått i hver språkretning.

For å være kvalifisert for opptak må søker ha et prøveresultat på minst 80 poeng. Det betyr at søker må oppnå minst 80 prosent for alle vurderingskategorier samlet. I tillegg må søker oppnå minst 80 prosent i alle vurderingskategorier i begge språkretninger. 

Prøveresultat kan brukes til rangering av søkerne (se kap. 4).

Prøveresultatet blir ikke meddelt kandidaten på prøvedagen. Kandidat får e-post om prøveresultat innen en frist det opplyses om for den enkelte prøve.

2.10. Begrunnelse for resultat og klage på formelle feil ved gjennomføringen av opptaksprøven

Det er mulig å be om begrunnelse for resultatet på prøven innen én uke fra resultatet er meddelt kandidaten.

Det skal være sensorveiledning tilgjengelig for kandidatene etter at resultatet er meddelt.

Det er ikke mulig å klage på resultatet eller bedømmelsen av prestasjonen som sådan, ettersom dette er en muntlig prøve. Se universitets- og høyskoleloven § 5-3 femte ledd første punktum.

Det er mulig å klage på formelle feil ved gjennomføringen eller bedømmelsen av prøven i henhold til universitets - og høyskoleloven § 5-2.

2.11. Gjenbruk av testresultater

Alle som søker opptak har rett til å ta opptaksprøve. Imidlertid kan man velge å bruke resultater fra tidligere opptaksprøve eller andre alternative opptaksgrunnlag (se kapittel 3 nedenfor).

Et testresultat kan være gjeldende som opptaksgrunnlag i inntil 5 år.

Kapittel 3: Alternativer til tospråklig opptaksprøve for å dokumentere språkkunnskaper

3.1. Alternative grunnlag som kan erstatte opptaksprøve og dokumentasjon av disse

Følgende kan erstatte den tospråklige opptaksprøven:

a. godkjent resultat på Tospråktesten på det aktuelle tolkespråket

b. statsautorisasjon som tolk på det aktuelle tolkespråket

c. «Grunnmodul» i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning på det aktuelle tolkespråket med bestått resultat

Søker som vil bruke et av disse alternative grunnlagene for å søke om opptak til studiene må selv gi beskjed om dette til OsloMet og dokumentere sitt resultat.

3.2. Poengberegning for de alternative opptaksgrunnlagene

Tospråktesten

Tospråktesten gjennomføres og bedømmes tilsvarende som opptaksprøven. Poeng beregnes på tilsvarende måte og anvendes tilsvarende som poeng fra opptaksprøven. 

Tolkeautorisasjon

Når tolkeautorisasjon benyttes som opptaksgrunnlag i stedet for opptaksprøven, tildeles søker maksimal poengsum (100 poeng) i stedet for prøveresultat.

«Grunnmodul» i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng)

Når «Grunnmodul» i tolking i offentlig sektor (30 studiepoeng) benyttes som opptaksgrunnlag i stedet for opptaksprøven, tildeles søker følgende poengsum i stedet for prøveresultat:

For karakter F gis det ikke poeng.

Kapittel 4: Rangering av søkere

4.1. Tilfellene hvor det rangeres

Når det er flere kvalifiserte søkere enn det er ledige studieplasser på et tolkespråk, må søkerne til dette tolkespråket rangeres innen denne gruppen av søkere.

4.2. Hvordan det rangeres

Rangeringen gjøres på grunnlag av poeng fra opptaksprøven eller alternativ til opptaksprøven, se kapittel 3 ovenfor.

4.3. Hvilket resultat som legges til grunn i rangeringen

Dersom søker har flere gyldige prøveresultater og/eller alternativer til opptaksprøven, er det beste resultat som gjelder i rangeringen.