Ampoteket skrur opp spenningen

Ampoteket sett fra fortauet i Edvard Storms gate.

Ampoteket drives av studentforeningen for elektronikkingeniørstudenter “The Resistance” og studentforeningen for robotikkinteresserte, RoboMEK.

Studentene fikk 100 000 kroner i strategimidler for utdanningskvalitet, og det gjorde det mulig å åpne verkstedet i rekordfart.

Et rom for muligheter, på studentenes premisser

Ampoteket i Pilestredet 35 er et faglig-sosialt samlingssted som kan tilpasses studentenes behov. Her skal det være lav terskel for å teste ideer, trygt å feile, og mulig lære mer gjennom praksis.

– Der jeg så ledninger og kaos, så studentene muligheter og moro, sa prorektor for utdanning, Silje Fekjær, under åpningen 26. februar 2026. Hun fortalte at inspirasjonen kom etter et besøk ved et studentverksted i Trondheim, hvor hun hadde med seg unge slektninger som var studenter:

– Blikket som da lyste da de så hva som er mulig, ville vi skape også på OsloMet.

Fekjær trakk fram at initiativet har vært drevet videre fram av studenter, og at den autonome rollen til studentforeningene er helt sentral:

– Vi skal lytte når studentene har de beste argumentene. Her har de funnet rommet, kartlagt behovene og overbevist oss.

Elektronikkingeniør

I elektronikkingeniørutdanningen lærer du å designe, konfigurere og teste systemer innen instrumentering, medisinsk elektronikk, telekommunikasjon og autonome systemer (droner). Du lærer også om roboter, romfartsteknologi, helseteknologi, energieffektive systemer og elektronikksystemutvikling. 

Spesialiseringen i elektronikk legger vekt på å forstå metodene og teknologiene bak komponent- og systemdesign i industrielle og kommersielle instrumenter som brukes på tvers av alle sektorer. Dette inkluderer informasjonsteknologi, kommunikasjon, medisin, helse, transport og energi.

Fra idé til ferdig rom i raskt tempo

Førsteamanuensis Ola Jetlund (MEK) har i mange år ønsket seg et slikt studentverksted, men pekte på at nøkkelen denne gangen var studentkraft:

– Skal man bygge et miljø, må man få det til innenfor den tiden studentene faktisk er her. Engasjementet kom fra studentene, og da løsnet alt. Det har vært «tommel opp» fra mange ledd på OsloMet, og vi ser allerede at dette gir mer praktisk læring, bedre tilhørighet og økt aktivitet på campus.

Jetlund løftet også fram at studentverksteder ved andre universiteter leverer prototyper til forskning og undervisning, arrangerer kurs, og gir komponenttjenester som senker kostnader. Ambisjonen er at Ampoteket skal finne sin egen variant av disse rollene.

Eirik holm , Silje Fekjær og Ola Jetlund smiler mot kamera. Lodde utstyr og innrammede utklipp på veggen, som er malt i lyse farger.

Elektronikkstudent Eirik Holm, prorektor Silje Fekjær og førsteamanuensis Ola Jetlund gleder seg over det nye Ampoteket. Mye utstyr er på plass, og veggen er utsmykket med utklipp som viser gamle elektriske instrumenter. Foto: Magdalena Hestholm

Studentdrevet fra dag én

Leder for Ampoteket, elektronikkstudent Eirik Holm, viste fram det nyoppussede rommet og fortalte om før og etter:

– Vi har byttet taklys, fått på plass et stort arbeidsbord, flere arbeidsstasjoner, PC-er og docking, loddeplasser, strømforsyninger, gode oscilloskop, 3D-printer og et voksende komponentlager.

– Poenget er å gjøre terskelen lav: I stedet for å vente i ukevis på deler, kan du ofte finne det du trenger her og komme i gang på minutter.

Holm understreket at verkstedet skal drives så mye som mulig av og for studentene, med støtte fra fagmiljøet.

– Her kan jeg utvikle mine egne prosjekter 

– Å ha dette verkstedet gjør at jeg kan utvikle prosjekter jeg brenner for, teste kretser og få mer praktisk forståelse av det vi lærer, sa første års elektronikkstudent Alexander Rosenkilde.

Portrett av Alexander Rosenkilde ved siden av 3D-printerne i Ampoteket.

Alexander Rosenkilde bruker Ampoteket til egne prosjekter. Her ved 3D-printeren. Foto: Olav-Johan Øye

– Jeg har jobbet med musikkproduksjon, og vil bruke Ampoteket til å lage utstyr som forforsterkere og miksere. Enda viktigere er det at dette blir et sted å sette opp kretsene vi lærer om, og få flyt av ideer mellom studenter og folk i bransjen, sa tredjeårsstudent Magnus Weden.

Hvorfor et eget rom?

Studentforeningene beskriver målsettingen slik: Et dedikert, studentstyrt rom gir

Dette blir en hjemmebase der man kan dyrke tilhørighet til campus, fagmiljø og bygg, på studentgruppas egne premisser. Alle rom kan ikke være for alle; dette rommet er målrettet for elektro og mekatronikk, og vil gjøre det lettere å gjøre ting på campus.

Fire studenter står i ring og diskuterer. Utstyr i bakgrunnen.

Det blir fort faglige diskusjoner på Ampoteket. Her fra åpningsdagen. Foto: Magdalena Hestholm

Variert utstyr og aktiviteter

I Ampoteket finner du blant annet
•    arbeidsstasjoner og felles arbeidsbord
•    loddeplasser, strømforsyninger og oscilloskop
•    3D-printer og utstyr for prototyping (inkludert PCB-relatert utstyr)
•    komponentlager i utvikling
•    PC-er, skjerm og infrastruktur for å jobbe sammen

Typiske aktiviteter vil være

Midlene Ampoteket har fått er brukt til å gjøre rommet funksjonelt fra dag én, med stor grad av gjenbruk og dugnad fra studentene.

I tillegg overtas noe utrangert, men nyttig utstyr og komponenter fra elektronikkingeniørutdanningen, utenfor budsjettet. Studentforeningene stiller med egeninnsats for videre utvikling.

To studenter diskuterer framfor komponentlageret, som består av små skuffer med komponenter i.

Ampoteket har et rikholdig komponentlager. Foto: Magdalena Hestholm

Veien videre

Ampoteket skal være et levende rom som utvikles i takt med behovene.

Fagmiljøet ved Institutt for maskin, elektronikk og kjemi (MEK) støtter og samarbeider, men styringen ligger hos studentene. Ambisjonen er å styrke utdanningskvaliteten og å bygge et inkluderende, skapende miljø som rekrutterer, motiverer og gir mer læring i praksis.

Studenthistorier

Ola Jetlund står bak tre studenter og forklarer. Hen gestikulerer med armene mens studentene følger med.
Dette venter deg som fersk elektroingeniørstudent

Overgangen fra videregående skole til universitetsstudier kan by på mye uvant, men på elektroingeniørstudiet er det lagt opp til en myk og inkluderende start.

Bilde av Marlene i den medisinsk-tekniske laben på OsloMet. Hun sitter ved et bord med elektronikk-komponenter, og holder opp noe hun ha laget på laben.I bakgrunnen ser vi medisin-teknisk utstyr.
Løser hverdagsproblemer med elektronikk

Marlene bruker det hun har lært på elektronikkingeniørstudiet til å finne praktiske løsninger på aktuelle, dagligdagse problemer.