Lenge tenkte hun at kunst var bilder, statuer, ting du kunne ta og føle på. Så begynte Dylan Gharadaghi (24) på masteren i kunst og samfunn.
- Synet mitt på hva kunst er, har endret seg drastisk. Jeg har fått innblikk i så mange typer kunst, blant annet politisk og aktivistisk kunst. Det store spennet har gjort det lett å finne en hjertesak å fordype seg i, forteller hun.
Hun er oppvokst i Sarpsborg, men familien har bakgrunn som kurdere. Nå skriver Dylan masteroppgave om kurdisk fortellerkunst.
- På grunn av diskriminering og forfølgelse, har kurderne hatt begrensninger i hva de har kunnet bevare fysisk. Derfor har fortellingene blitt viktige. De rammer inn hele historien vår.
Valgte en praktisk masteroppgave
Studenter som tar master i estetiske fag, studieretning kunst og samfunn, lærer om kunstens betydning i samfunnet. Særlig skal de utforske hvordan kunst kan brukes til å adressere samfunnsaktuelle tema som klima, mangfold, omsorg og medvirkning – og mye mer.
Studentene velger mellom en rent teoretisk masteroppgave eller en praktisk, der de lager et verk eller et produkt som de presenterer i et valgt forum.
Dylan forteller at hun og studievennene har valgt å skrive om helt forskjellige typer kunst.
- Det er så mange muligheter! Selv har hun valgt en praktisk masteroppgave der hun har lært seg tre kurdiske sanger, én med tekst om kurdernes historie, og alle med referanser til kurdisk kultur.
Å synge på kurdisk
- Jeg har drevet med sang tidligere, men ikke kurdisk sang, så det var helt nytt for meg, forteller hun.
Kurdisk musikk har særegne teknikker for stemmebruk, og hun hadde ingen til å undervise henne. Heller ikke moren kunne dialektene og teknikkene som skulle brukes i sangene.
- Jeg måtte bare lære dem med det jeg hadde tilgjengelig. Hun hadde også lyst til å utforske unge kurderes tilknytning til kurdisk kultur.
- Jeg har lenge følt at vi unge kurdere ikke snakker så mye om den kurdiske siden av oss. Jeg lurte på om andre opplevde det på samme måten og om jeg kunne bruke kunst til å få i gang en slik samtale.
Laget et arrangement på et utested
Hun inviterte andre unge med kurdisk bakgrunn til et arrangement på utestedet Sentralen i Oslo. Der framførte hun de tre sangene og fortalte åpent om hvordan det hadde vært å lære seg dem. Det var også åpen mikrofon for andre. Mange hadde noe de ville si.
Dyan holder konsert foran sensorene fra OsloMet. Foto: Oscar H. Roostami
- Jeg la selv vekt på å være personlig. Jeg ville fortelle om reisen jeg hadde hatt i dette prosjektet, og også om hvordan moren min og jeg har kunnet lære av hverandre. For mamma har det åpnet opp for en ny kjærlighet til kurdisk musikk.
Drømmer om å lage et fellesskap
Praktiske masteroppgaver suppleres av en teori- og metodedel, og denne jobber Dylan med nå. Der reflekterer hun rundt erfaringene sine med å utforske kurdisk fortellerkunst, og hun trekker også inn intervjuer hun har gjort med unge kurdere om forholdet til kurdisk kultur.
Etter studiene håper hun å kunne være med å bygge et fellesskap for unge med kurdisk bakgrunn i Norge.
- Underveis i masteren har jeg skjønt at mangfold er noe jeg gjerne vil jobbe med. Spesielt har jeg fått lyst til å gjøre noe sammen med andre kurdere – noe som kan gjøre oss mer bevisste på kulturarven vår. Da tror jeg at de erfaringene jeg har fått i masteren, kan være kjempenyttige.
