Masteren gir faglig tyngde til lærerrollen

Portrett av Silje Stokka og Vanja Dahl Mostue

Silje Stokka og Vanja Dahl Mostue går andre året på master i estetiske fag, studieretning fagdidaktikk: kunst og design.  De to studentene har ulik bakgrunn, men begge stortrives på studiet og brenner for god undervisning i de praktisk-estetiske fagene. Vanja har tatt bachelorstudiet faglærerutdanning i design, kunst og håndverk, mens Silje har tatt grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, og har matematikk, naturfag, pedagogikk og kunst og håndverk i fagkretsen.

Silje forteller at hun først hørte om denne masteren, da hun tok kunst og håndverk siste året på grunnskoleutdanningen.

– Jeg opplevde kunst og håndverk-faget som stort, med veldig varierende innhold, og ønsket mer faglig tyngde etter å ha tatt 60 studiepoeng. Masterstudiet gir mulighet til å virkelig fordype seg i det du brenner for, lære mer og bli bedret rustet til å arbeide i den fremtidige skolen, som blant annet har fokus på dybdelæring og praktisk-estetiske fag. 

For Vanja var det et naturlig valg å gå videre med en master i estetiske fag.

– Som faglærer i design, kunst og håndverk ønsker jeg jo å jobbe med undervisning og jeg ville ha større kompetanse innen fagfeltet. Og med tanke på utviklingen som skjer i skolen følte jeg det var riktig å gå videre med en mastergrad hvor man oppnår status som lektor.

Roser studiemiljøet og lærerne

– Jeg føler jeg har vært veldig heldig med både studiemiljøet og lærerne, smiler Vanja.

– Studiemiljøet er kjempebra og alle medstudentene kommer godt overens og har det gøy sammen, noe som er veldig viktig. I tillegg er vi flinke til å dele erfaringer, drøfte hverandres ideer og hjelpe hverandre på et profesjonelt nivå - samtidig som vi går ut og spiser sammen, har klassefester og ler mye sammen.

– Vi er en liten gruppe, noe som skaper tette bånd og gjør at lærerne ser studentene. Janne Reitan og Liv Merete Nielsen er kjempegode klasseledere og motivatorer. De har gjort studietiden spennende og morsom på samme tid.

Silje nikker.

– Vi er gode på å dele erfaringer, le og ha det hyggelig i lag. I tillegg har vi hatt en del samarbeid og felles undervisning med de andre studieretningene på master i estetiske fag og med deltidsstudiet, noe som har vært veldig fint. Man får da sett en større bredde, med ulike muligheter og andre innfallsvinkler.

Godt forberedt til masteroppgaven

Jentene er godt i gang med masteroppgavene sine og forteller at lærerne har vært flinke til å skape engasjement, og at de har vært opptatte av at studentene skal velge tematikk for masteroppgaven så tidlig som mulig.

– Det gjør at vi arbeider med temaet vi velger i lang tid, slik at vi er best mulig forberedt på selve masteroppgaven, sier Vanja.

– Jeg skriver om samisk kultur og duodji i kunst og håndverk. Jeg tar utgangspunkt i LK06 og LK20, og har intervjuet lærere i kunst og håndverk og lærere i duodji for å se på vektleggingen av det samiske i skolen og hvordan det kan aktualiseres. 

Silje arbeider med utforskende prosesser i trearbeid i sin masteroppgave.

– Jeg har intervjuet fire informanter med ulik bakgrunn innen trearbeid, i tilknytning til skole og/eller som profesjonell yrkesutøver.

– Diskusjonene i fagfeltet understreker viktigheten av å lære trearbeid i skolen. Med en utforskende tilnærming blir elevene kjent med trearbeid gjennom nysgjerrighet og får mulighet til å finne ut av noe selv. Det er en spennende tematikk som er svært dagsaktuell.

Relevant utdanning

Det er bare noen måneder igjen til mastergraden er i boks.

– Hva tenker dere om framtiden og arbeidsmarkedet? 

– Fordi den nye læreplanen vektlegger praktisk-estetiske fag, opplever jeg at skolene også er interessert i å ansette flere lærere med praktisk-estetisk bakgrunn forteller Silje. Hun har allerede fått tilbud om, og takket ja til, en jobb på Riska ungdomsskole i Sandnes.

– Jeg som også har undervisningskompetanse i naturfag og matematikk, i tillegg til en fordypning i kunst og håndverk, opplever at arbeidsmarkedet ser på min bakgrunn som svært attraktiv.

Også Vanja synes utdanningen er veldig relevant og synes de får mange gode innspill til bruk i arbeidslivet. Hun tror arbeidsmarkedet kan være litt mer utfordrende for henne, fordi hun bare har ett fag og det ikke er så veldig mange stillinger av den typen. Men hun er likevel ved godt mot.

– Vi skal ha jobbsøkerkurs snart slik at vi kan få mer informasjon om hvordan man går frem, og det ser hele klassen frem til.

– Jeg har vært heldig og hatt mange gode og forbilledlige lærere gjennom skolegangen. De har modellert, på en god måte, hvordan undervisning kan være lærerik, relevant og spennende. – Silje

– Forhåpentligvis får jeg jobb i skolen i løpet av de neste månedene, jeg er åpen for både grunnskolen og videregående, fulltid, deltid eller vikariat - det viktigste nå er å få en fot innenfor for å få litt erfaring. 

Silje gleder seg til å starte i ny jobb etter endt studium. Hun forteller at hun har hatt lyst til å bli lærer siden 9. klasse da hun opplevde gleden ved hjelpe en medelev til å forstå ulike regnestykker i matematikk.

– Jeg har vært heldig og hatt mange gode og forbilledlige lærere gjennom skolegangen. De har modellert, på en god måte, hvordan skoleundervisning kan være lærerik, relevant og spennende. Ved å bli lærer ønsker jeg å kunne gi den samme gode erfaringen til mine elever, i tillegg til å få bygge relasjoner og tillit, og følge dem gjennom flere år med utvikling og vekst.

Praktisk-estetiske fag er viktige!

Både Silje og Vanja er opptatte av de estetiske fagenes plass i skolen.

– Praktisk-estetiske fag er viktig av så mange ulike grunner, sier Silje og fortsetter.

– Det er en viktig for elevenes danning. Alle elever vil ha nytte og glede av grunnkunnskaper i praktisk-estetiske fag.

– I tillegg tror jeg praktisk-estetiske fag vil spille en stor rolle for rekrutteringen til yrkesutdannelser. Samfunnet vårt trenger blant annet gode håndverkere. Et annet samfunnsbehov er innovasjon.

– Praktisk-estetiske fag skiller seg også fra andre fag i undervisningsstil, hvor elevene i større grad får være aktivt med i eget skapende arbeid. Skaperglede og variasjon er viktig i elevenes skolegang, understreker hun.

– Alle elever er ulike, de engasjeres av ulike tilnærminger. Det er derfor nødvendig at man også har praktisk-estetiske tilnærminger, slik at alle elever opplever å bli stimulert til læring, og får mulighet til å mestre eget liv og skolegang. 

Vanja er enig.

– Estetiske fag er fag hvor barn og unge får mulighet til å uttrykke seg selv og sine følelser gjennom andre handlinger enn ord.

– Det er også viktig å lære å bruke hendene og hodet sammen. Det å kunne fysisk lage noe og kunne føle på materialer, lære fingernemhet, håndverksmessig kompetanse og se sammenhenger er givende og vil være nyttig på flere områder i livet. 

Anbefaler studiet

– Dette er et veldig bra studium med inspirerende lærere. Jeg ville aldri vært foruten opplevelsene jeg har hatt de siste to årene, smiler Vanja.  

– Har du lyst til å ta dette studiet, så gjør det! Det er givende og spennende, en god blanding av teori og praktisk-estetisk arbeid. En master i estetiske fag åpner opp for mange jobbmuligheter, ikke bare i skolen.