Systemisk design er et svært nyttig verktøy

Hele studentgruppa står oppstilt foran en hvit tavle. De fleste smiler og mange vinker eller gjør ulike bevegelser med hendene.

I vår var hun en av studentene på tredje runde av videreutdanningen i praksisorientert systemisk design ved Institutt for produktdesign. Emnet kombinerer metoder for å kunne forstå og endre systemer som grunnlag for design av tjenester og produkter.

– Studiet er veldig relevant for meg i jobbsammenheng. Jeg arbeider hovedsakelig med store offentlige virksomheter. Et viktig fokus for disse er å identifisere og utvikle løsninger som bidrar til å dekke komplekse samfunnsbehov på nye og bedre måter.

– For å klare det krever det at vi ikke bare forstår behovene, men også systemet og helheten rundt. Tjenestene må henge sammen på tvers av aktører og siloer. Politiske føringer, ulike involverte, historikk, kultur, regelverk, økonomi, etikk etc. vil påvirke tjenestene og prosessene, forklarer Aursnes. 

– Så for å identifisere hvor det er best å gjøre endringer for å oppnå ønsket resultat, er det avgjørende å se helheten. Da er praksisorientert systemisk design et nyttig verktøy.

– Det at vi gjennom hele prosessen veksler mellom å zoome ut for å se det store bildet, og zoome inn for å grave mer i deler av systemet som er spesielt interessant eller problematisk, gjør at vi får en dypere forståelse for viktige smertepunkter og hvordan det påvirker helheten, sier hun.   

Aursnes synes også det har vært veldig nyttig å lære verktøy og modeller som strukturer arbeidet med å kartlegge systemer.

– Den visuelle måten å vise både deler av og helheten i systemet på, gjør det tydeligere å kommunisere og arbeide med.

– Det vil f.eks. være veldig nyttig hvis vi i løpet av kartleggingen ser at det er andre deler av systemet som må endres enn det som opprinnelig var planlagt, eller at en endring vil gi uønskede konsekvenser et annet sted.

Studiet er veldig relevant i jobbsammenheng. Jeg arbeider hovedsakelig med store offentlige virksomheter. Et viktig fokus for disse er å identifisere og utvikle løsninger som bidrar til å løse komplekse samfunnsbehov på nye og bedre måter. – Ingunn Aursnes, strategisk rådgiver i Bouvet
Inngunn Aursnes uten for inngangen til Campus Kjeller. Hun har sorte og hvite klær, og et rosa skjerf rundt halsen.

Systemisk design gir nye perspektiv

Også medstudent Sigrid Nafstad som jobber som tjenestedesigner i NAV, opplever studiet som svært jobbrelevant.

– Brukergruppa vår har ofte sammensatte behov. Tjenestene jeg jobber med er en del av et stort og komplekst system, der det er mange hensyn å ta, forklarer Nafstad.  

– Målet kan ikke bare være å dekke brukernes behov, men å sikre at helheten fungerer, at vi følger loven og at tjenestene som leveres er i tråd med både lovens formål og politiske mål.

– Det systemiske perspektivet er både viktig og nyttig å ha med seg i dette arbeidet både fordi det øker sannsynligheten for at tjenestene våre fungerer etter hensikten og fordi det minsker sannsynligheten for å uventede (og uønskede) konsekvenser.  

– Problemstillingen jeg jobbet med i studiet var tatt fra min arbeidsplass og jeg jobber nå med å prøve å løse noen av de utfordringene vi identifiserte i oppgaven vår, forteller hun.

Også Nafstad synes vekslingen mellom fokuset på det store og overordnede, kontra dypdykk i detaljene, har vært nyttig.   

– Vi fikk muligheten til å utforske en problemstilling fra flere ulike perspektiver og så sette det hele sammen til et større bilde. Det var definitivt en rotete og kaotisk prosess, men samtidig veldig givende og ga mange nye perspektiver, smiler hun.

Vi ser studentene bakfra i et klasserom der de sitter og ser på et gigamap på en skjerm. På veggen ved siden av er det hengt opp et annet gigamap.

Ny organisering av kurset

Fra våren 2023 tilbys praksisorientert systemisk design som en etterutdanning og all undervisningen foregår i regi av OsloMet. Innholdet i kurset er tilnærmet likt videreutdanningen studentene i artikkelen deltok på.

Lærte mye av medstudentene

Videreutdanningen i praksisorientert systemisk design er et samarbeid mellom Institutt for produktdesign på OsloMet og L’École de design Nantes Atlantique (lecolededesign.com) i Frankrike.

Det bød på både utfordringer og gleder synes de to studentene.

– Mye av undervisningen og arbeidsmøtene var digitale. I tillegg var hver gruppe satt sammen på tvers av kultur og språk, forteller Aursnes.

– På den ene siden var det bra fordi det er representerer dagens samfunn og arbeidsliv, men det var til tider krevende å lære og forstå et komplekst fagfelt, og i tillegg forholde seg til språk og kulturforskjeller. 

– Motivasjonen og fokuset fra studentene fra de to studiestedene var også veldig ulik. Yrkesaktive som investerer i etterutdannelse har en annen forventning til innsats og utbytte enn studenter som tar dette faget som en del av et større studieløp, slik de franske studentene gjør, mener hun.  

– Men var veldig nyttig å bli bedre kjent med, og lære av, de andre studentene fra Norge som tok dette som en videreutdanning inn mot egen jobb. Det ga en større forståelse for ulike bruksområder og hvordan tydeliggjøre ulike system og grader av kompleksitet. 

Medstudent Nafstad er enig.

– Jeg likte spesielt godt det gode diskusjonsmiljøet på studiet, noe som ga meg mulighet til å lære masse også fra mine medstudenter, understreker Nafstad.   

– Miljøet blant studentene opplevde jeg som veldig godt, og jeg tror det at emnet i seg selv er stort og uten opplagte svar, åpner for spørsmål, diskusjoner og refleksjoner som var med på å knytte oss sammen og ga oss mange muligheter til å utforske i fellesskap.  

Studiet er relevant for alle som jobber med utvikling, innovasjon og prosesser med stor grad av kompleksitet, enten det er i privat eller offentlig sektor. – Sigrid Nafstad, tjenestedesigner i NAV
Sigrid Nafstad utenfor inngang til campus Kjeller. Hun har rød genser og mørk jakke.

Anbefaler studiet

Begge oppfordrer andre til å ta videreutdanningen.

Jeg har allerede anbefalt studiet til flere, smiler Aursnes.  

– Kunnskap og erfaring i systemisk design er en viktig kompetanse som er nødvendig for å kunne levere gode sammenhengende tjenester på tvers av offentlig og privat sektor, samt for å bli mer treffsikker og forstå hvor i systemet det er viktig å gjøre endringer for å oppnå ønsket resultat.  

– Studiet er relevant for alle som jobber med utvikling, innovasjon og prosesser med stor grad av kompleksitet, enten det er i privat eller offentlig sektor, mener hun.

– Jeg tror dette studiet er relevant for de som jobber med planer, strategier, endringsprosesser eller med å finne løsninger på utfordringer som ikke har en opplagt løsning - enten fordi det er uoversiktlig, mye uenighet eller mange motstridende interesser, istemmer Nafstad.

–  Det er lett å tenke at dette er nyttig kun for de som jobber med store og komplekse utfordringer som klima, fattigdom, folkehelse e.l., men jeg tror at studiet kan være vel så nyttig for de som jobber med mindre og mer konkrete problemstillinger som man ikke nødvendigvis tenker på som systemiske. De er jo som regel også en del av noe større sier hun

–  Det å ha noen verktøy for å utforske og forstå de tingene som påvirker en enkelt utfordring eller problemstilling, tror jeg kan være nyttig i veldig mange sammenhenger.

Gruppearbeid i klasserom. Studentene sitter i grupper på fire eller tre personer, alle med hver sin laptop.

Arbeidskrevende

Nafstad understreker at videreutdanningen krever innsats.    

–  Dette er ikke et studium der du kan dukke opp på forelesning, lese litt og så ta eksamen. Det er mye arbeid, og jeg jobbet mange kvelder utover de oppsatte tidene til undervisning og veiledning.

–  Samtidig tenker jeg at du kan forme læringsutbyttet. Du kan velge hva du vil fokusere på og forme det litt etter eget behov. Du får mye rom til å reflektere rundt det faglige innholdet og relatere det til ditt eget arbeid og dine egne interesser, avslutter hun.  

Tre kvinnelige franske studenter står i en park og holder opp et stort gigamap.
Nye verktøy gir ny giv på jobben

– Videreutdanningen i praksisorientert systemisk design gir god innsikt og praktisk erfaring i hvordan vi kan tilnærme oss kompleksitet og holistisk, bærekraftig tenkning.