Vil bruke byggematerialer om igjen

Bilde av Amne og Hussna ved et vindu på OsloMet. Hvit tavle og stumtjener i bakgrunnen.

Amne Haura Al-Shorayer og Hussna Satar Janjua er tredje års byggingeniørstudenter, og spesialiserer seg i konstruksjonsteknikk. 

Når CO2-utslippene må reduseres, er det viktig å gjenbruke byggematerialer, og ikke bare produsere nye materialer, slår de fast. Det vil de se nærmere på i bacheloroppgaven.

– Vi tar for oss betong og stål som vi har hatt mye om i studiene. Og det er aktuelt å se på bærekonstruksjoner og fasader med armert betong, forteller Hussna.

Tåler betong og stål like mye ved gjenbruk?

– Betong og stål kan brukes på nytt i konstruksjoner. Utfordringen er om de brukte materialene tåler like mye som nye ved ombruk, og hvor lang levetid vi kan regne med, sier Amne. 

De vil teste materialene i bacheloroppgaven, og sortere materialene etter hvilke ombruksegenskaper de har.

– Vi kommer også til å se på barrierer mot gjenbruk som for eksempel økonomi, sier Hussna.

Gjenbruk kan bli dyrere

– Du kan jo tro at ombruk er billigere framfor å bruke nye materialer, men om det er mye som må kontrolleres og gjøres med dem, vil det vil ta tid og koste mye. Derfor vil også se på om det vil være økonomisk nyttig å bruke ombruksmaterialer. 

Da vi snakket med Amne og Hussna, skulle de ha et møte med veilederne sine i konsulentselskapet SWECO, for å drøfte bacheloroppgaven, og komme videre med problemstillingen.

Bilde av betongmurer. En blå hjelm ligger på den ene muren.

Armert betong kan gjenbrukes, og Amne og Hussna vil se nærmere på ombruksegenskaper og kostnader ved gjenbruk. Foto: Dominik Schüssler, Pixabay

Har lært mye gjennom prosjekter

Når de er i gang med oppgaven, ser de at de har hatt nytte av det de har lært helt fra starten av i studiet, og at de har fått mye faglig kunnskap de kan benytte i arbeidslivet og masterstudier.

Amne og Hussna ble kjent med hverandre gjennom prosjektarbeid. Som byggingeniør er det ofte slik at du jobber i prosjekter og prosjektteam, og slik er det også fra starten av på byggingeniørstudiet. 

– Da vi begynte på første semesteret fikk vi med en gang prosjektoppgaver, og vi kjente ingen av de andre studentene. Vi syntes det var rart å starte så brått på, men det forberedte oss til arbeidslivet fra dag én, sier Hussna.

– Første oppgaven var å designe en tomannsbolig. Vi visste ikke dimensjonene, vi fikk bare vite hvor mye bruttoarealet skal være, men måtte dele inn rom og etasjer selv, sier Hussna.

Prosjektene lærte oss hvordan bygg kan realiseres i praksis

– Nå ser vi at prosjektene har gitt oss veldig mye erfaring når vi skal skrive bacheloroppgave, at det ikke bare er teori, men at det kan realiseres i praksis, sier Amne.

Det har vært rom for mye kreativitet i prosjektene, som ble mer valgfrie når studentene senere skulle fordype seg i prosjektstyring. Da kunne det også bli skoler, idrettshaller, hytter og andre bygg.

– Selv om alle byggingeniørstudentene fikk samme prosjektoppgave, har vi sett at sluttresultatet har blitt ganske forskjellig, med tanke på kreativitet og hvordan studentene valgte å løse det. Og det har vært spennende å se ulike løsninger på samme oppgave, sier Hussna.

– Som byggingeniører er det jo mange ulike løsninger man kan velge.

Også laboratorieøvingene på studiet har vært spennende å få med seg. Da kunne de se hvordan ulike materialer opptrer i ulike situasjoner.

Det sosiale har hatt mye å si, også faglig

Amne og Hussna har blitt tillitsvalgte for studentene, og det har gitt dem bred kontaktflate på byggingeniørstudiet.

De framhever også den sosiale delen av studiet, den gode kontakten med andre studenter, lærere og studentassistenter, hatt mye å si for trivselen og den faglige utviklingen.

– Vi startet på studiet i 2020, og har satt stor pris på at vi har fått en vennegjeng vi kan være studiekamerater med til tross for nedstengingen under korona-pandemien, sier Hussna.

– Og flinke studentassistenter har gitt oss den hjelpen vi vi trengte i veiledningstimer. 

Studentassistenter er viderekomne studenter som veileder og hjelper studenter som ikke har kommet så langt i studiene.

Bilde av Amne og Hussna på takterrassen i Pilestredet 35 på OsloMet. Det solskinn, og i bakgrunnen ser vi hustak og Holmenkollen skimtes i helt bak. Til venstre ser vi ned i gaten.

Amne (til venstre) og Hussna ble kjent med hverandre gjennom prosjektarbeid på byggingeniørstudiet. Prosjektene har gitt dem mye, både faglig og sosialt. Foto: Olav-Johan Øye

Studentforening gir nyttige kontakter

Byggingeniørstudentene har også en egen forening, «Knutepunktet», som Amne og Hussna har blitt en del av. 

– De har sosiale aktiviteter, og legger til rette for at vi skal få nært samhold med bedriftene i bransjen. Det har bidratt til at nye studenter får nettverk og blir kjent med hvordan det faktisk er å jobbe som byggingeniør, sier Hussna.

VR

VR (fra engelsk «Virtual Reality») er datateknologi som lar brukeren påvirke og bli påvirket av et dataskapt miljø som skal etterlikne en virkelighet. VR oppleves ofte gjennom spesielle briller, VR-briller. VR brukes nå i byggeprosjekter.

Byggingeniør ble spennende da jeg satte VR-brillene på

Før de søkte seg inn på studiet, ga «Åpen dag» dem nærmere kjennskap med OsloMet, og styrket interessen.

– Da kom jeg til OsloMet, og fikk prøve VR. Det synes jeg var veldig kult, sier Hussna.

– For 20 år siden visste ingen om VR i byggebransjen, og nå kan du samhandle ved å bruke VR. Det synes jeg var ekstremt kult. Og vi lærer jo ting fordi vi synes det er kult å jobbe i den digitale verden.

Mange jobbmuligheter

De så også fort at byggingeniører kan skape verdier som andre kan dra nytte av. Og fagfeltet utvikler seg raskt.

– Det er mye som skjer i bransjen. Mye skal digitaliseres, man skal begynne å tenke på ombruk, og det trengs byggingeniører som klarer å tenke nytt og tverrfaglig. Og da vet jeg at jeg må samarbeide med andre faggrupper, sier Hussna.

Ved siden av å jobbe digitalt, vil de også få sjansen til å være fysisk til stede på en byggeplass, og virkelig se resultatene av arbeidet.

– Og det er en bransje med mange jobbmuligheter. Det handler ikke bare om bygg, sier Amne.

– Det kan også være broer, veier og flyplasser. Fra små prosjekt som en tomannsbolig til store prosjekt som et stadion, og det gir variasjon, legger Hussna til.

De har også erfart at jenter er ønsket i byggebransjen for å få en jevnere kjønnsfordeling.

Bilde av Hussna og Amne i ved skråstilte vinduer i niende etasje i Pilestredet 35. Hvite vegger og lister i bakgrunnen, og vi skimter vinuene til venstre.

Amne og Hussna er tillitsvalgte for studentene, og det har gitt dem bred kontaktflate på byggingeniørstudiet. De framhever at den sosiale delen av studiet har hatt mye å si for trivselen og den faglige utviklingen. Foto: Olav-Johan Øye

Vil begynne på byggmaster

Både Amne og Hussna vil fortsette studiene på masternivå. Der er det nå fem spesialiseringer å velge mellom på Masterstudiet i bygg – sivilingeniør på OsloMet: konstruksjonsteknikk, bygningsteknologi, transportinfrastruktur, smart vannteknologi og geoteknikk. 

Masteren åpner for flere jobbmuligheter, for eksempel i konsulentselskaper.

På bildet øverst ser vi Amne til venstre og Hussna til høyre, i et av møterommene på OsloMet.

Studenthistorier fra byggingeniørstudiet

Bilde av Magnus Hedly utenfor Pilestredet 35 hvor ingeniørutdanningen holder til, med Oslo-trikken i bakgrunnen.
Det mest aktuelle verktøyet for byggingeniører

Tidligere byggingeniørstudent Magnus Hedly tar det siste i programvare med seg tilbake til OsloMet.

Bilde av Maria og Vetle i arbeidstøy, og med hjelm i hendene. Glassdører i bakgrunnen speiler bygninger og byggeplass en solskinnsdag.
Vant konkurransen om sommerjobber

Av 1200 søkere til 29 plasser fikk de nye byggingeniørene sommerjobb i Statsbygg før de går videre på master.

En smilende Christian poserer med et gult måleapparat i et spesialklasserom.
Christian drømmer om å bli rådgivende ingeniør

Christian Nordli tok bachelor på OsloMet og så ingen grunn til å bytte universitet da han ville gå videre med master i bygg og konstruksjonsteknikk.

Publisert: 31.01.2023 | Olav-Johan Øye