Kinga, Viktoria og Thorstein vil inn i motebransjen

– Det er ikke så viktig hva du kan fra før. Du lærer det du trenger i løpet av studiet. Men du må ha stå-på-vilje og være villig til å legge ned en stor innsats i perioder, sier Kinga Zablocka (24), som nå går sitt tredje år på bachelorstudiet i kunst og design, studieretning mote og produksjon.  

Kinga har tidligere tatt en bachelor i filmvitenskap, men ønsket å videreutvikle sine kreative evner i en litt annen retning.

– Jeg har alltid vært opptatt av håndverk og det å jobbe praktisk. Årsaken til at jeg valgte å søke meg til OsloMet var at det er det eneste mote-studiet som ikke har opptaksprøver, det er mye praksis, og det er et offentlig skoletilbud, forteller hun.

Må ikke kunne sy for å studere mote og produksjon

Selv om en del av studiehverdagen foregår bak en symaskin, trenger du ikke å være veldig flink til å sy fra før. Faktisk kan du begynne på studiet uten å ha sydd så mye som en gryteklut tidligere.

Tar du bachelor i kunst og design, studieretning mote og produksjon, må du regne med å tilbringe en del timer på systua - eller klasserommet, som det også kalles.

Thorstein Fretheim (29) har tidligere studert blant annet medievitenskap, og hadde ikke mye praktisk erfaring med søm.
– Jeg har vel sydd et forkle på barneskolen, sier han.

Det studentene mangler av erfaring, tar de imidlertid fort igjen. I starten er læringskurven bratt, og du må regne med å jobbe lange dager i klasserommet.

– Mote og produksjon er ikke et lett studium der du kan regne med å gå hjem klokka 16 hver dag. I prosjektperioder er det veldig intenst, vi er på skolen nesten hele døgnet, forteller Viktoria Saxegaard (22).

Viktoria Saxegaard har alltid hatt en drøm om å bli klesdesigner.

Bærekraft i motebransjen

Thorstein vil i fremtiden gjerne jobbe i en motebedrift som tar bærekraft på alvor.

I praksisperioden jobbet han hos det norske merket Livid, som blant annet tilbyr reparasjon av klærne hvis noe skulle skje.

– Jeg fikk veldig god innsikt i hele verdikjeden i bedriften. Livid er et merke som stiller krav til at de som er underleverandører produserer på en etisk god måte, og jeg fikk lære mye om hvordan dette kan følges opp, sier han.

– Du må ha lyst til å lære noe nytt og være innstilt på stor egeninnsats, sier Thorstein Fretheim.

Et av delemnene studentene har vært gjennom, var et såkalt «hackaton». Her deltok de på en bransjekonferanse der de fikk konkrete oppgaver fra blant andre den norske produsenten Pierre Robert.

– I «hackaton» hadde vi en case på strømpebuksene som mange kvinner bruker bare én gang. Det selges noe sånt som 15 millioner strømpebukser i året, og det er ikke så veldig bærekraftig når de har kort levetid før de må kastes, sier Viktoria.  

– Mote og produksjon er for de «sultne»

De tre studentene er alle innstilt på å komme seg ut i jobb etter at bachelorgraden er i boks, men innser at dette krever stor egeninnsats. Det gjør også studiet:

– Det viktigste for å gjøre det bra er at du er sulten på å lære noe nytt, og at du er på skolen for å lære, mener Thorstein, og får anerkjennende nikk av sine medstudenter.

Victoria, Thorstein og Kinga roser studentmiljøet og den tette oppfølgingen de får av lærerne.

Det er undervisning hver dag, i tillegg til at de er mye i klasserommet for å løse ulike prosjekter og oppgaver.

– For å passe inn her må du ønske å være engasjert, nysgjerrig og tørre å satse på dine egne ideer, mener Kinga.

– Det at vi bruker mye tid sammen og backer hverandre opp, gjør at miljøet i klassen er veldig bra, sier Thorstein.