Årsmeldinger for Universitetsbiblioteket

Universitetsbiblioteket ved OsloMet har noe lavere bemanning enn gjennomsnittet for de øvrige universitetene i Norge, ifølge Nasjonal kvalitetsindikator "primærbrukere per biblioteksårsverk" i DBH (dbh.hkdir.no).

UB OsloMet har en vesentlig mindre fysisk mediesamling med 5,9 bøker per bruker sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt på 27. Samlingen er imidlertid oppdatert i betydningen av at vi ikke sitter med samlinger av historiske bøker, samt at vi årlig har en samlingspleie der vi kasserer minst like mye som vi kjøper inn. Til tross for liten samling har vi et høyere utlån per bruker enn gjennomsnittet for universitetene.

Gjennomsnittlig fysisk areal per bruker/ansatt for universitetsbibliotekene utgjør 0,57 kvadratmeter. For OsloMet er gjennomsnittet på cirka 0,25 kvadratmeter. Forskjellen er ikke så stor når det gjelder antall sitteplasser/arbeidsplasser i bibliotekene. For universitetsbibliotekene er gjennomsnittet 19 studenter per arbeidsplass. Ved OsloMet må 21 studenter dele en arbeidsplass. Årsaken til dette er at OsloMet har en mindre mediesamling med færre bokhyller.

Mesteparten av medieutgiftene går til digital tilgang. UB OsloMet har et vesentlig lavere mediebudsjett enn gjennomsnittet med 1352 kroner per primærbruker mot 2022 (dbh.hkdir.no). Vi har likevel omtrent like mange e-bøker per bruker som de øvrige universitetene, med 21 per bruker hos OsloMet, sammenlignet med gjennomsnittet på 22. Forskjellen ligger i antall databaser som gjerne også betyr stor tilgang til fulltekstkilder.

Selv om UB har et lite mediebudsjett, er det ikke vesentlig færre digitale lån, altså nedlastinger av bøker og tidsskrifter. OsloMet har 79 nedlastninger per bruker mot 82 for gjennomsnittet av universitetene, ifølge statistikk fra Nasjonalbiblioteket (bibliotekutvikling.no).

UB har en omfattende virksomhet med kurs, veiledning og undervisning. Statistikk fra UB viser at 8 av 10 ansatte og studenter har deltatt på kurs, veiledning eller undervisning i 2021. 41 % av studenter og ansatte ved OsloMet har deltatt på formalisert bibliotekundervisning. Gjennomsnittet for andre UH-bibliotek er 27 %.

UB drifter 15 åpne digitale tidsskrifter av i alt 72 fagfellevurderte tidsskrifter som utgis av norske UH-institusjoner. Tallene er hentet fra "Felles publiseringstjeneste i UH-sektoren, 2021" (innsyn.acossky.no). UBs tidsskrifter hadde 309 713 nedlastinger i 2021.

Det produseres mange digitale filmer ved OsloMet, og alle er tilgjengelige i eget filmarkiv, FilMet. FilMet hadde 251 120 avspillinger i 2021. I tillegg produseres det komplette digitale kurs som er tilgjengelig i Bokskapet.

Regnskapet for Universitetsbiblioteket for 2021 var på 85,5 millioner, av dette var 51 millioner lønnskostnader. 81,4 millioner var rammetilskudd og prosjektmidler, 3,6 millioner var salg av tjenester – hovedsakelig til fakultet ved OsloMet.

Det ble kjøpt inn e-bøker for 4,5 millioner og fysiske bøker for 1,5 millioner.

Det ble kjøpt inn tidsskrifter (inkludert digitale) for 5 millioner. Bibliotekets abonnementer på databaser kostet i overkant av 12 millioner. Dette gir et samlet mediebudsjett på 23 millioner som er en økning fra cirka 19 millioner i 2020. Et mindre forbruk på andre driftskostnader som følge av pandemien og bibliotekprosjektet, muliggjorde overføring av midler til mediebudsjettet.

I 2021 utgjorde bibliotekets mediebudsjett 1 352 kroner per bruker i primærgruppen, det vil si egne ansatte og studenter. Gjennomsnittet for universitetsbibliotekene var 2 202 kroner.

Avgift for biblioteksystemer utgjorde 2,6 millioner. Transport av bøker til og fra andre bibliotek og mellom bibliotekene på OsloMet kostet 773 000 kroner, en nedgang fra 1,2 millioner fra året før, til tross for økning i fjernlån og innlån. Årsaken er at det er inngått en ny ekstern avtale.

Kopinoravgiften utgjorde 8,3 millioner – cirka 400 000 kroner mer enn budsjettert. Avgiften betales per student og ansatt ved OsloMet. Økningen skyldes økning i studenttallet.

I begynnelsen av 2021 ble det arbeidet intenst fra bibliotekets side med å bidra til et beslutningsnotat om samlokalisert bibliotek i Pilestredet 52. Beslutningsnotatet ble ferdigstilt i mars 2021, og ble behandlet i rektors ledermøte tidlig på høsten 2021. Deretter ble det fra campusprogrammets side vedtatt et prosjektmandat i oktober. Da var allerede prosjektet igangsatt, og bibliotekdirektøren representerte biblioteket i prosjektgruppen for Bibliotekprosjektet som ble ledet av en prosjektleder fra avdeling for eiendom. Biblioteket satte av en stilling som prosjektkoordinator for bibliotekprosjektet. Det ble opprettet en rekke arbeidsgrupper, og seksjonslederne deltok i en konseptgruppe som arbeidet utover høsten. Oppstarten av prosjektet ble markert ved to inspirasjonsseminarer med bibliotekstilsatte og andre inviterte deltakere.

Som en oppfølging av Bibliotekutredningen, som ble levert i 2020, ble det i 2021 nedsatt en bred arbeidsgruppe med følgende mandat: "foreslå en organisering som omfatter seksjonsbibliotekene i Pilestredet, Studieverkstedet og AKS, samt hvordan seksjonsbiblioteket på Campus Romerike skal passes inn i UBs organisering. Medieseksjonen og seksjon for samling og system skal også være med på samlokaliseringen i Pilestredet 52. Utredningen skal ikke omfatte disse to seksjonene i vesentlig grad, selv om mindre justeringer i oppgaveportefølje kan vurderes". Bibliotekutredningen anbefalte en samling av bibliotekene i Pilestredet og behov for styrking av bibliotekets forskningsstøtte.   

Arbeidsgruppen sørget for bred involvering i hele UB med flere allmøter. Gruppen la fram sin utredning høsten 2021. I november 2021 fremmet bibliotekdirektør et forslag til ny organisering som ble forelagt IDF-møte for drøfting og forhandling.

Helsefagbiblioteket (P32 og PP35):

• 16 individuelle arbeidsplasser med PC.
• 64 individuelle arbeidsplasser uten PC.
• Stille lesesal i P32 (N030.014, 3. etasje) og PP35 (U1035, 1. etasje).
• 20 grupperom.
• Spesialrom: Anatomirom og undervisningsrom med fem PC-plasser.

Biblioteket P35:

• 35 individuelle arbeidsplasser med PC.
• 12 plasser på stille lesesal.
• 29 plasser på stille lesesal, PC kan medbringes.
• 114 individuelle arbeidsplasser uten PC.
• 104 grupperomsarbeidsplasser (16 grupperom som kan reserveres).
• 66 åpne gruppearbeidsplasser, inkludert tre lounger.
• 360 arbeidsplasser totalt

Biblioteket P48 og Medieseksjonen:

• 63 individuelle arbeidsplasser med PC.
• 87 individuelle arbeidsplasser uten PC.
• 32 arbeidsplasser på stille lesesal.
• 218 gruppearbeidsplasser (inkludert lounger).
• 96 arbeidsplasser i grupperom (16 grupperom).
• Sum 496 arbeidsplasser.

Spesialrom :

• Studio 48 (videoopptaksstudio).
• Dark Side Studio (podkastboks).
• Lydstudio (med kontrollrom).
• TV-studio.
• Selvkjørrom/selfiestudio.
• Kontrollrom for strømming.

Biblioteket Kjeller:

• Fem individuelle arbeidsplasser med PC.
• 44 individuelle arbeidsplasser uten PC.
• 252 gruppearbeidsplasser.
• Sum 301 arbeidsplasser.

I sammenheng med Bibliotekprosjektet ble bibliotekarealene i de tre bibliotekene i Pilestredet målt opp. Dette ble målt til 5 147 kvadratmeter. I tillegg er det kontorer til ansatte i seksjon for samling og system i Pilestredet 40 på cirka 140 kvadratmeter. Biblioteket Kjeller omfatter 1 585 kvadratmeter. Sammenlagt ble dette 6 682 kvadratmeter.

Følgende tjenester ytes i de fysiske biblioteklokalene:

• Betjent veiledningsskranke.
• Selvbetjeningsautomater for lån og retur.
• Veiledningspunkter der det gis veiledning som kan gå mer i dybden enn spørsmål i skranken.
• Tilgang til individuelle arbeidsplasser, grupperom, PC-arbeidsplasser, lounger og lesesaler.
• Tilgang til skrivere, kopimaskiner og skannere.
• IT-veiledning og utlån av teknisk utstyr i Biblioteket P48.
• Studieverksted med veiledning i skriving og studieteknikk i Biblioteket P48 og Biblioteket Kjeller.

Det var 347 445 besøk i bibliotekene i 2021. Det var en nedgang på 34 575 besøk fra 2020, og en betydelig nedgang fra før pandemien med 804 767 besøk i 2019.

UB hadde per 1. januar 2022 en digital samling på 553 497 e-bøker og 57 909 digitale tidsskrifter. Det utgjør 21 e-bøker per primærbruker. Gjennomsnittet for universitetene er 22 bøker (bibliotekutvikling.no).

Digitale utlån (nedlastning av e-bøker og artikler fra kjøpte kilder) har økt årlig. I 2019 var det 1 033 148 digitale utlån. Dette økte til 1 817 493 i 2020, og til 2 024 001 i 2021, det vil si 79 digitale utlån per primærbruker. Gjennomsnittet for universitetene var 82 utlån i 2021 (bibliotekutvikling.no).

UB hadde ved utgangen av 2021 en fysisk samling på 158 668 eksemplarer, hvorav 152 671 var papirbøker. Det var en liten nedgang fra 2020. Tilveksten var på 3 512 enheter, men det ble altså kassert flere bøker enn det ble kjøpt inn. 

Den fysiske mediesamlingen er liten, men forholdsvis oppdatert ved at vi ikke har store historiske samlinger og har et kontinuerlig arbeid med kassering. Den utgjør 5,9 bøker per primærbruker. Gjennomsnittet for alle universitetsbibliotek er 27 bøker per primærbruker.   

Vi hadde 852 fysiske tidsskrifttitler som er en nedgang på 14 fra 2020.

I 2021 var totalt fysisk utlån 73 976, inkludert utlån til andre bibliotek og eksterne brukere. Biblioteket hadde 67 850 fysiske utlån til bibliotekets primærgruppe i 2021. Det var en økning på 11 346 utlån fra 2020, men fortsatt lavere enn før koronapandemien da det var 99 628 utlån i 2019.

Utlånet i 2021 utgjorde 2,65 utlån per bruker i primærgruppen. Gjennomsnittet for universitetsbibliotekene var 2,02 utlån (bibliotekutvikling.no).

Innlån av bøker og kopier fra andre bibliotek utgjorde 3 158. Det var omtrent tilbake til nivået før pandemien og en økning fra 2020.

Utlån til andre bibliotek fra vår samling utgjorde 3 146, som var lavere enn i 2019, men vesentlig høyere enn i 2020.

2021 ble et år preget av pandemi, og undervisning og veiledning var hovedsakelig digital.  

12 610 studenter deltok på undervisning og orienteringer hos UB i 2021. Disse deltok både på timeplanlagte og åpne kurs. Med dette var vi tilbake på 2019-nivå i antall deltagere.   

Timeplanlagte kurs var i stor grad kurs i litteratursøk etter avtale med emneansvarlig for faget. De åpne kursene dekket flere områder, for eksempel referanseteknikk, referansehåndteringsverktøy som EndNote og Zotero, Word, kildekritikk, litteratursøk og screeningverktøy.

Fra høsten 2021 begynte implementeringen av et 10 studiepoengs fellesemne, MAVIT4100 "Kvalitetsforbedring og implementering av kunnskapsbasert praksis" ("Quality Improvement and Implementation of Evidence-based Practice"), på den nye mastergraden i helsevitenskap.

Kurset ble holdt for fire av i alt 13 ulike spesialiseringer. Universitetsbiblioteket bidrar med et tretimers kurs i systematisk søking samt deltakelse på obligatoriske eksamensseminarer i nært samarbeid med faglærer.

Kurset er engelskspråklig og ble i sin helhet laget i Canvas i kombinasjon med studentaktive digitale forelesninger i Zoom.

I 2021 deltok 2 208 studenter og ansatte på UBs veiledning. Dette omfatter både drop-in i digital skranke og digital avtalt veiledning.

Det er fremdeles studenter og ansatte ved fakultet for helsevitenskap som bruker UBs undervisnings- og veiledningstilbud mest. Disse utgjør 70,6 % (10 455) av deltagerne.

Fakultet for lærerutdanning og internasjonale fag står for 13,9 % (2 064) av deltagerne.

Videre utgjør fakultet for samfunnsvitenskap 9,6 % (1 415) og fakultet for teknologi, kunst og design 5,8 % (860) av deltagerne.

UB har etablert en egen ressursgruppe for systematiske litteratursøk. Gruppa utfører oppdrag på bestilling fra forskere eller forskergrupper.   

Tjenesten utførte 23 oppdrag i 2021. Ni var for fakultet for helsevitenskap, to for LUI, syv for AFI, fire for NIBR og to for SPS. Totalt ble det utsendt faktura for 704 arbeidstimer som gir en median på 30 timer per oppdrag.

Utvalgte aktiviteter i 2021

• Presentasjon på SMH-dagene: Tjenestekartlegging om systematiske litteratursøk.

Kompetanseheving gjennom deltagelse på seminarer: 

• Mixed-Methods Review Searching online course.
• Citation Analysis – Discovering New Uses Within Systematic Reviews.
• Miniwebinar om grå litteratur.
• Zoom-seminar om effektiv oversettelse av litteratursøk mellom ulike databaser.

Seminarer og nettverksbygging: 

• Gjennomførte nasjonal spørreundersøkelse for å kartlegge organisering av litteratursøk-tjenester ved norske fag- og forskningsbibliotek. 
• Gjennomførte felles samarbeidsseminar med Universitetet i Sørøst-Norge.
• Arrangerte i samarbeid med Politihøgskolen et åpent, digitalt webinar om litteratursøking (140 deltakere).
• Arrangerte i samarbeid med Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Sørøst-Norge et seminar for fag- og forskningsbibliotek som driver litteratursøk-tjenester (45 deltakere).
• Gjennomført internseminar knyttet til temaet text mining.
• Nettverksbygging med tilsvarende tjenester ved Høgskulen på Vestlandet, Politihøgskolen og UiO HumSam.

UB-ansatte har registrert følgende bidrag i Cristin i 2021:

• 16 tidsskriftsartikler.
• 12 konferansebidrag.
• To bøker.
• To del av bok.
• En oversettelse.
• To mediebidrag.

Norskopplæring – studenter

Det var 187 studenter som deltok på norskkurs i 2021. Hvert kurs er på 40 timer og går over ti uker. Ikke alle melder seg opp til eksamen av den enkle grunn at de ikke trenger det.

Norskopplæring – ansatte

134 ansatte deltok på norskkurs i 2021. Det omfatter A1, B1, og kurs i muntlige ferdigheter.

Deltakelse på English for Academic Purposes (EAP) sine kurs

• Academic Writing Course – vår og høst: til sammen 34 deltagere.
• Oral Communication and Presentation Skills (tre ganger fem timer): 10 deltagere.
• Presenting and teaching in Norwegian: fire deltagere.
• Writing for International Journals, verksted over to dager (to ganger seks timer): åtte deltagere.
• Kappe workshop (tre ganger tre timer): 38 deltagere.
• Reading to write / preparing to publish: 28 deltagere.
• English Grammar for Researchers: 10 deltagere.
• Teaching online: 32 deltagere.
• Teaching Writing in the Disciplines: 10 deltagere.
• Beyond IMRAD: fem deltagere.
• Seminarrekke masteroppgaven (tre timer, tre dager) – to kurs: 100 deltagere.

Sum antall deltagere: 279.

I tillegg gjennomførte EAP 15 ulike seminarer/workshops og kurs på forespørsel fra ulike enheter ved OsloMet med til sammen 363 deltakere. EAP fikk også forespørsler fra andre institusjoner og gjennomførte 12 eksterne oppdrag med til sammen 153 deltakere.

EAP har også hatt mentoring/veiledning av 10 enkeltforskere. Fakultet TKD har også avtale om kjøp av 40 % stilling til undervisning.

Forskning

Forskningsgruppa Akademisk språkpraksis (AKS) bidrar med undersøkende analyser av språkpraksiser i en flerspråklig og flerkulturell kontekst, med hovedfokus på bruken av norsk og engelsk i høyere utdanning. AKS-ansatte publiserte i 2021 seks vitenskapelige artikler, en bok, to populærvitenskapelige artikler og seks konferansepresentasjoner.  

Forskningsprosjekt

• Norsk i sykepleie. Forskningsprosjektet er knyttet til utvikling av nettkurset norsk i sykepleie. Nettkurset er kommet i stand med midler (280 000 kroner for 2021 og 2022) fra Den gode studentopplevelsen.
• Studenter som veileder medstudenter i norsk språk. Forskningsprosjektet er knyttet til Språkmakkertilbudet. Språkmakkertilbudet ble realisert gjennom midler (152 000 kroner) fra Studentpakken.
• Skriving i fag – tanker og holdninger blant ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i høyere utdanning.
• Academic and Professional Multilingual Literacies in Socio-material Contexts: A Multi-institutional Study in Norway, Ukraine, and the US.
• Elements of Effective Online Course Design in the Context of a Norwegian University (Pavel med Veerle Garrels fra LUI).
• The Doctorate in Pieces? Exploring the Emergence of the Thesis by Publication in Doctoral Education.
• Time and Temporal Organization in Educational Practices.
• Understanding the Writing Experiences of Doctoral Researchers in Professional Fields.

Deltagelse i forskernettverk

• Nasjonalt nettverk – sykepleierstudenter og sykepleiere med norsk som andrespråk.
• GNU – forum for grunnleggende norskundervisning ved OsloMet.
• Nettverk for skrivesentre og studieverksteder.
• European Literacy Network. COST Action IS1401. Working Group 2C.
• Global Society of Online Literacy Educators, Executive Board Member Global Society of Online Literacy Educators, Online Teaching Certification Course Instructor.
• International University Network for Technical Communication (TEKOM).
• Campus Iberus (Erasmus +).
• Distinguished Fellow of the International Association for Writing Across the Curriculum. 2021 (wac.colostate.edu). (Pavel).
• BALEAP, Special Interest Group, Doctoral Education.
• European Association for the Teaching of Academic Writing (Deputy Chair).

Organisering av konferanser

• Norwegian Forum for English for Academic Purposes, 2021: Stages (uni.oslomet.no) (3–4. juni 2021).
• The Annual Conference of the Global Society of Online Literacy Educators, januar 2021–2022.

Våren 2021 var veiledningen heldigital. Gjennom høstsemesteret holdt veiledningspunktene åpent i P48 og på Kjeller, i tillegg til å tilby digital veiledning. Det ble gjennomført til sammen 633 veiledninger i 2021. Dette var en solid økning fra 425 veiledninger i 2020, men tallene fra 2020 var nok påvirket av koronarelatert nedstengning. Mer interessant er det derfor at 2021 også viste en bra økning fra 2019, hvor det var 547 veiledninger. Særlig høstsemesteret i 2021 var godt besøkt, med 368 studenter som mottok veiledning.

Etter 2020 har studentene blitt komfortable med veiledning digitalt og Studieverkstedet har nådd fram til flere studenter som av ulike grunner ikke kunne møte på studiestedet. I 2021 ble over 30 % av veiledningene holdt i Zoom, i motsetning til i 2020 da kun 1 % ble holdt digitalt. To eller flere kommer oftere sammen for å motta veiledning. Tallene inkluderer også 35 studenter som har mottatt veiledning av språkmentor (se informasjon under Tiltak).

Studieverkstedets ansatte holdt opplæring av nye skrivementorer høsten 2021 og hadde 17 ansatte studentassistenter ved utgangen av året. Åpningstidene ble utvidet til mellom klokken 13 og 17 to dager i uken i Pilestredet og to dager på Kjeller, i tillegg til fredager fra klokken 12 til 15 i Pilestredet.

Studieverkstedet holder kurs i akademisk skriving, studiestrategier, eksamensforberedelse og akademisk språk for de med norsk som andrespråk. De fleste kurs er i samarbeid med ulike utdanninger. I tillegg er noen kurs åpne, blant annet kursene i Studer smart-ukene.

I 2021 ble det holdt til sammen 71 kurs med 1 940 deltakende studenter. Dette er nesten en dobling fra 2020, da det var 1 026 på deltakere. En del av forklaringen skyldes den naturlige nedgangen i 2020, hvor nedstengningen førte til noen avlysninger og utsettelser. I 2019 var det 1 394 studenter på kurs.

Studieverkstedet er fortsatt involvert i flere tiltak støttet av "Den gode studentopplevelsen" (DGS).

• Peer Assisted Learning (PAL). Studenter leder studiegrupper for 1. årsstudenter i samme fag. Dette er Studieverkstedets eget tiltak og tiltaksleder er Grethe Moen Johansen.
• Facility Management med Peer Assisted Learning (PAL). Tiltaksleder er Ellen Nygard (Handelshøyskolen, SAM). Vi bidrar med å integrere PAL-pedagogikk i utdanningen.
• Klar for arbeidslivet. Karrierelæring på timeplanen. Prosjektleder er Bodil Innset (UTD) og Ingunn M. Nilsen bidrar med aktiviteter om læringsstrategier.

Disse tiltakene videreføres i 2022.  

Nytt i 2021 var at Studieverkstedet mottok midler til to tiltak via Studentpakken 2021. Begge tiltakene var for å støtte studenter med norsk som andrespråk.

• Et av tiltakene var Språkmakker i samarbeid med AKS. Her ble studenter ansatt for å følge opp en student to ganger per uke for å utvikle det norske muntlige språket.
• Det ble også bevilget midler til Språkmentor, hvor studenter veiledet studenter som har utfordringer med å skrive akademisk norsk.

Studentpakken videreføres ikke i 2022, men Språkmentor mottok på slutten av året midler fra "Den gode studentopplevelsen" for å videreutvikle tilbudet blant annet med digitalt støttemateriell. Tiltaksleder her er Ingunn M. Nilsen.

Startpakka i oppgaveskriving har stabilisert seg på cirka 2 000 nye brukere i året og ha nå 8 000 registrerte brukere. Nytt i 2021 er en video om skriveprosessen ifølge Jan Storø.

Antallet unike brukere av Bokskapet økte fra 8 500 i 2019, til 28 391 i 2020 og til 36 884 i 2021. Omtrent 33 % av Bokskapets brukere har ikke tilhørighet til OsloMet.

Av brukere med organisasjonsdefinert e-post er de fleste store universiteter og høyskoler i Norge representert: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, UiT – Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Høgskolen i Innlandet og USN – Universitetet i Sørøst-Norge. Det er også interessant å se at flere av de store forlagene også er representert, som Gyldendal, Cappelen Damm og Fagbokforlaget. Det er også nær 800 kommuneansatte fra ulike kommuner rundt om i landet.
  
Det har blitt produsert fem nye titler i Bokskapet i løpet av 2021, samt revisjoner av eksisterende læreverk. Blant de fem nye titlene er Safety Journalists, i stor grad utviklet av masterstudenter ved OsloMets journalistutdanning. Safety Journalists handler om farene ved å jobbe som journalist/reporter i åtte ulike land der pressefriheten er truet. Videre har Bokskapet pilottestet et kompendium i Bibliotekdidaktikk laget av en PISA-kursdeltager fra NTNU.

Bokskapet har også pilotert et læreverk i barneradiografi i samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS), og et bestillingskurs om bruk av tolk, som nå er enda mer aktuelt etter tolkeloven av 1. januar 2022.

Det er også publisert et kompendium om psykisk helse i tolkeyrket, laget i samarbeid med OUS med støtte fra Mental Helse og Stiftelsen Dam.

Bokskapet begynte også videreutvikling av nye standarder for publisering, både som et ledd i sjangerutviklingen (disse læreverkene representerer en ny fagsjanger), kvalitetsheving og for å imøtekomme krav til universell utforming.

Før sommeren 2021 ble innholdet i ODA og Fagarkivet fra 2017 og fremover migrert til BRAGE, som administreres av UNIT. ODA vil bli innlemmet i Nasjonalt vitenarkiv når det opprettes. I ODA ligger et utvalg bacheloroppgaver og beståtte masteroppgaver, avhandlinger, vitenskapelige publikasjoner og "andre publikasjoner" (oda.oslomet.no).

Det ligger 12 348 dokumenter i ODA, hvorav 3 272 studentoppgaver, 123 ph.d.-oppgaver og 5 802 fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner.

UB utgir 15 åpne vitenskapelige tidsskrifter på OJS-plattformen (journals.oslomet.no), hvorav to for andre institusjoner. Ikke alle er aktive, men ligger allikevel tilgjengelig på vår plattform. I løpet av året har ett av våre tidsskrift flyttet til Universitetsforlagets plattform Idunn.

I 2021 ble det publisert 277 fagfellevurderte artikler på plattformen. Antall nedlastinger av fulltekst har hatt følgende utvikling de siste årene:

• 2019: 348 579
• 2020: 795 825
• 2021: 309 713

Utgivelsene i OsloMets Skriftserie (skriftserien.oslomet.no) er del av formidlingen av OsloMets kunnskapsproduksjon. Gjennom Skriftserien utgir OsloMet rapporter og utredninger, fagbøker for ulike profesjonsutdanninger og populariserte fremstillinger av forskningsarbeider – alle med tilknytning til universitetet og universitetets fagmiljøer.

Skriftserien er også utgiver av doktorgradsavhandlinger med opphav i OsloMets doktorgradsprogrammer.

Utgivelser i Skriftserien er basert på tett samarbeid med forfatter(e).

Både salget av backlist og nye utgivelser, og utgivelser av doktorgradsavhandlinger økte mellom 2020 og 2021, mens antall utgivelser i Skriftserien holdt seg stabilt. Tallene for 2021 er som følger (med 2020 i parentes):

• Backlist og nye: 103 (82)
• Avhandlinger: 31 (49)
• Skriftserien: syv (syv)

FilMet er OsloMets åpne filmarkiv (film.oslomet.no). I 2021 ble det lastet opp 310 nye filmer. Arkivet hadde 312 507 avspillinger. Det er en nedgang fra 2020 da antallet avspillinger var 408 292, men en økning fra 2019 da det var 251 120 avspillinger.

Mediasite er en tjeneste som UF-ansatte har brukt til å gi sine studenter digital tilgang til forelesninger. Mens antall opplastede filmer økte i 2020, til 7 800 filmer, sank antallet til 4 650 i 2021, det vil si en nedgang på cirka 40 %. Filmene som ble laget ble sett 413 653 ganger. Mediasite stenges i løpet av 2022, og etterfølges av Panopto.

Antall strømminger av møter og konferanser har hatt en liten nedgang, fra cirka 60 i 2020 til cirka 50 i 2021. Strømmingene fra 2021 varte i gjennomsnitt litt over tre timer hver.

Lunsjpåfyll er en arrangementsrekke i og rundt bibliotekene der ansatte, studenter og andre presenterer sitt arbeid.

I 2021 arrangerte Lunsjpåfyll 14 bokbad og foredrag i et år preget av restriksjoner med mest hjemmekontor, men også aktivitet på studiestedene. Fem av disse var fysiske arrangementer i Biblioteket P48 eller i Studenthallen P52, som også ble strømmet, mens ni arrangementer kun ble sendt digitalt.

I vårsemesteret var vi medarrangør under samenes nasjonaldagsmarkering og under kvinnedagsmarkeringen der Heidi Linde ble bokbadet. Våren 2021 fikk vi besøk av forfatter Hilde Østby som snakket om kreativitet, Grethe Moen Johansen snakket om sin søppelplukkerhobby, Zeshan Shakar ble bokbadet om "Gul bok", Pride ble markert med Åse Røthing sitt foredrag om kjønnsmangfold i skolen og i slutten av juni bokbadet Lars Egeland Heikki Holmås om hans bok "Kloden brenner".

Høstsemesteret startet med besøk av Øyvind Frisvold, Anne Bitsch og pandemiforskere ved OsloMet. Maja Lunde ble bokbadet i forbindelse med Bærekraftuken, superstudent Olav Schewe zoomet med 100 studenter om å studere smartere, Geir Gulliksen snakket om mannsrollen og to ansatte i NRK avsluttet semesterets arrangementer med et sterkt foredrag om 22. juli og podkasten "Hele historien".

Fem arrangementer ligger tilgjengelig i FilMet, men resten av de digitale arrangementene var kun tilgjengelig i en begrenset periode etter ønske fra foredragsholderne. Til sammen møtte 213 personer opp for å se de fem fysiske arrangementene, mens det totalt i 2021 ble registrert 14 946 visninger i de digitale kanalene.

Biblioteket P48 har i 2021 hatt færre utstillinger enn vanlig, og spesielt ble vårsemesteret preget av restriksjoner på grunn av pandemien. Høsten ble et mer aktivt utstillingshalvår der vi kunne presentere ulike kunstnere og kunstformer: fotografi, collage og en tegneserieutstilling:

• "Where there is a War, there is still Life": Fotoutstilling fra Afghanistan (november 2021– januar 2022). 27 afghanske fotografer presenterer bilder fra livet i Afghanistan slik det var inntil nylig. Afghan Photographers Association (APA) organiserte våren 2021 en fotokonkurranse med dette temaet. Vinnerbildene ble høsten 2021 vist i P46 på OsloMet som resultat av et samarbeid mellom den afghanske ambassaden og fotojournalistutdanningen ved OsloMet. Elisabeth Eide ved journalistutdanningen har videreformidlet et utvalg bilder til Biblioteket P48.  
• "Søppelbilder" av Grethe Moen Johansen – @ploggingwithdog (11. oktober–05. november).
• "Først fikk vi hund og så kom koronaen". På tur med hunden under koronaen fikk Grethe idéen om å lage collager av søppel hun fant rundt seg – et kunstprosjekt som kombinerer søppelplukking og kreativitet. Collagen blir fotografert og postet på Instagram, før det fysiske kunstverket går i søppelkassen.
• "Saklig!": Norges beste tegneserier fra virkeligheten – utstilling om norske sakprosategneserier (10. september–10. oktober).
• En kuratert utstilling av den beste norske sakprosaen i tegneserieform med et utvalg av Norges fremste serieskapere. Utstillingen er et samarbeid med Serieteket Deichman Grünerløkka, Strand forlag, No Comprendo Press, Cappelen Damm og Egmont. Den er i hovedsak finansiert av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Utstillingen hadde premiere 19. august 2021 i Serieteket Deichman Grünerløkka, og kunne deretter vises i andre bibliotek.
• "Alt blir bra": kunst og håndverk under Covid-19.
• Arbeider av studenter fra fordypningsstudiet i Ledelse av kunst, håndverk og kultur i barnehagen høsten 2020. Gjennomgangstema er opplevelsen av å være student i en tid preget av covid-19. Denne utstillingen ble videreført fra desember 2020 og ble stående ut mars 2021, da pandemihverdagen fremdeles var aktuell, og satte nok en stopper for flere utstillinger denne våren.

Regnskapet for Universitetsbiblioteket for 2019 var på cirka 83 millioner.  I overkant av 50 millioner var lønn. 

Infrastrukturutgiftene fordelte seg slik:

• Kopinoravgift: 8,6 millioner mot budsjett 7,7 millioner.
• Bibsysavgift: 2,3 millioner.
• Transport av bøker: 1,2 millioner.
• Kjøp papirbøker: 1,7 millioner.
• Kjøp e-bøker: 3,4 millioner.
• Kjøp tidsskrifter: 1,6 millioner.
• Databaser: 12,3 millioner.

Kopinoravgiften er knyttet til antall ansatte og studenter ved OsloMet og øker med flere studenter. UB må derfor redusere sine øvrige utgifter for å dekke opp for økninger i antall studenter. 

Avgiften for bruk av biblioteksystemet Alma med mer (Bibsysavgift) er redusert som følge av ny budsjettmodell i Unit. 
Transport av bøker er kostnader til interntransport mellom bibliotekene og til andre bibliotek som bestiller fra oss. Utgiftene er redusert som følge av nytt anbud. 

Kjøp av papirbøker ble redusert som følge av nedstengning ved pandemien. Fra 2019 til 2020 ble det foretatt kutt i antallet digitale tidsskrift og databaser. Likevel økte kostnadene med 1 million kroner. Det gjorde at det ble mindre penger til å kjøpe e-bøker i 2020 enn i 2019.

I løpet av høsten var personalet involvert i en omfattende prosess for å identifisere tjenester som kunne kuttes for å tilpasse virksomheten til reduserte rammer til UB, samt å øke inntektene.

Følgende tiltak er gjennomført eller under gjennomføring: 

• Reduksjon i innlån fra andre bibliotek til OsloMets forskere og studenter.
• Reduksjon i utlån til andre bibliotek. 
• Nedlegging av bibliotekets bibliometri-tjeneste overfor forskerne.
• Nedlegging av ledelse av OsloMets arbeid med opphavsrett.
• Redusert oppfølging av erstatningskrav for brukere som ikke leverer bøker.
• Redusert personalarbeid for å jobbe med forskningsformidlingsarrangementer.
• Kutte ut deltakelse KD-prosjekt for tilrettelegging av pensum for våre studenter med lesehemninger. 
• Oppsigelse av bibliometri-basen Scopus, reduksjon avisarkivet Atekst, oppsigelse OECD iLibrary.

Økte inntekter:

• Fakultetene faktureres for udekkete kostnader for UB knyttet til deres ansatte som får norskopplæring.
• Høyere timepris for gjennomføring av systematiske litteratursøk for forskerne i forbindelse med oversiktsartikler, rapporter, med mer.
• Fakturere fakultetene for deres bruk av Gyldendal Rettsdata basert på deres antall jurister.

UB fikk i 2019 i oppdrag fra rektor å sette i gang en utredning om struktur for bibliotekene i OsloMet i framtida. Rapporten ble levert 30. juni og er tilgjengelig på ansattsidene til OsloMet (ansatt.oslomet.no).

Rektors ledermøte behandlet bibliotekutredningen i møte 13. november, hvor det ble gitt tilslutning til at det burde arbeides med forslaget om samlokalisering. Rektor nedsatte en Arbeidsgruppe for samlokalisering av bibliotekene med bred representasjon fra hele OsloMet. Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å skrive et beslutningsnotat til rektor. Notatet skal ferdigstilles 15. mars 2021 og danne grunnlag for en beslutning om å gå videre med samlokaliseringsplanene eller ikke. 

Samlet har UB OsloMet cirka 1 400 arbeidsplasser for studenter. De er fordelt på 52 grupperom ved de tre bibliotekene i Pilestredet, i underkant av 200 lesesalsplasser, cirka 270 individuelle arbeidsplasser med tilgang til stasjonær PC og i overkant av 500 andre arbeidsplasser fordelt rundt om i bibliotekene. 

De siste årene har antallet arbeidsplasser økt noe som følge av reduksjon i den fysiske boksamlinga som har gitt plass til flere arbeidsplasser. Studentene etterspør flere arbeidsplasser og sier i brukerundersøkelsen at de foretrekker å arbeide i biblioteket.

Følgende tjenester ytes i de fysiske biblioteklokalene:

• Betjent skranke med veiledning.
• Utlånsautomater med mulighet for utlån og levering av fysiske bøker. 
• Veiledningspunkter der det gis veiledning som kan gå mer i dybden enn spørsmål i skranken. 
• Tilgang til arbeidsplasser, grupperom, PC-arbeidsplasser og lesesaler. 
• Tilgang til printere og skannere.
• IT-veiledning og utlån av teknisk utstyr i Biblioteket P48. 

Antall besøk i 2020 var 382 000 som var en nedgang på 52 % i forhold til 2020.

I oppdragsbrevet for 2019 fikk biblioteket i oppgave å utvikle en policy for medieinnkjøp for biblioteket. Det ble invitert til en arbeidsgruppe med representanter for fakultet, FoU, studieadministrasjon og studenter. 

Plan for samlingsutvikling ble behandlet av Utdanningsutvalget og FoU-utvalget i desember 2020. 

Biblioteket hadde ved utgangen av 2020 153 278 bøker som var en nedgang på cirka 5 000. I tillegg hadde biblioteket 487 654 e-bøker som var en oppgang på litt under 1 000.

Det var 866 trykte tidsskrifter i bibliotekene og 48 076 elektroniske tidsskrifter. 

Det ble registrert 63 630 fysiske utlån i 2020 – en nedgang på 37 % i forhold til 2019. I tillegg ble det registrert 1 930 utlån av teknisk utstyr, en nedgang på 30 %.

Fjernlån til andre bibliotek gikk tilbake fra 4 769 i 2019 til kun 326 i 2020.

Nedlastede artikler økte fra 865 357 i 2019 til 1 500 646 i 2020.

Utlån av e-bøker ble registrert ned fra 739 000 til 316 847, som skyldes en endring av statistikkføring. 

Samlet gir dette en økning i digitale lån fra 69 per student og ansatt i 2019, til 75 per bruker.

Akademisk språkpraksis

• Norskopplæring studenter: 128 – nedgang på 44 %.
• Norskopplæring for ansatte: 120 – nedgang 26 %.
• Veiledning/skrivekurs: 130 – økning på 33 %.
• Deltakere eksterne workshops: 130 – økning på 68 %.
• Veiledning forskere: 21 – økning på 200 %.

Studieverkstedet

• Veiledning studenter: 425 – nedgang 22 %.
• Deltakere kurs: 1 026 – nedgang 26 %.

Bibliotekundervisning

• Timeplanlagt undervisning 7 498 – nedgang 28 %.
• Deltakelse åpne kurs 739 – opp 67 %.
• Veiledning 1 917 – ned 214 %.

Sum alle som har deltatt på undervisning, veiledning og kurs i regi av UB 12 266 – ned 22 %.

OsloMet ble stengt ned 12. mars 2020. Fra 16. mars ble all undervisning og veiledning fra UB gjennomført digitalt. Vi så da en umiddelbar nedgang i bachelor-studenters deltakelse på undervisning og veiledning. Utover høsten har dette snudd slik at vi samlet har hatt en økning i deltakelse på åpne kurs. 

Det er fremdeles store forskjeller mellom fakultetene når det gjelder andel av studenter som deltar på undervisning, over 60 % av deltagerne kommer fra fakultet for helsevitenskap (HV).

Fra høsten 2020 begynte implementeringen av et nytt felles 5 studiepoengs emne i kunnskapsbasert praksis i alle helsevitenskapelige fag. UB utarbeidet undervisningsopplegget for spørsmålsformulering, strukturering og gjennomføring av søk. Kurset ble i sin helhet laget i Canvas i kombinasjon med studentaktive digitale forelesninger i Zoom eller klasserom. Høsten 2020 deltok til sammen 318 førsteårsstudenter fra bioingeniør-, fysioterapi- og vernepleiestudiene på UBs del av kurset.

I uke 42 (12.–16. oktober) ble det årlige arrangementet Studer smart-uka gjennomført for sjette gang. På grunn av covid-19 og de restriksjonene dette medførte, ble hele arrangementet gjennomført digitalt via Zoom. Vi opplevde en betydelig økning i antall deltakere fra ca. 355 deltakere i 2019 til ca. 471 deltakere i 2020. Økningen skyldes nok i stor grad at hele arrangementet var digitalt, og derfor nådde ut til flere.

Det var planlagt en “miniversjon” av Studer smart-uke på våren, men denne ble avlyst på grunn av for kort tidsfrist ved nedstengingen av universitetet til å legge om til digitalt arrangement. 

Det ble avholdt 13 kurs fra bibliotekene og Studieverkstedet gjennom uka. Temaene for kursene var: 

• Søk smart (finn forskning, Google eller fagdatabaser i tillegg til Web of Science og Impact Factor)  
• Skriv smart (Word og akademisk skriving)  
• Vurdér smart (kildekritikk)  
• Referer smart (EndNote, Zotero og kildebruk og APA 7)  
• Studer smart (Startpakka)

I tillegg til kursene ble det gjennomført en digital lesestund / Shared reading fra biblioteket og Studieverkstedet. 

Som en konsekvens av budsjettet ble bibliometri-teamet avviklet høsten 2020. Bibliometri-teamet har deltatt i større forskningsprosjekter, veiledet enkeltforskere, og hatt innlegg på institutt-, og seksjonsmøter om profilbygging i forskernettverk, siteringsanalyser, samt tradisjonelle og alternative indikatorer og datakilder.

UB har etablert en egen ressursgruppe for litteratursøk. Gruppa utfører oppdrag på bestilling fra forskere eller forskergrupper.

Utvalgte aktiviteter i 2020

I 2020 ble det reist spørsmål ved behovet for tjenesten. Det ble utarbeidet et notat om tjenestens innhold og nødvendighet på oppfordring fra viserektor Per Martin Norheim-Martinsen. Etterpå er det gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene i UH-institusjonene for kartlegging av lignende tjenesteorganisering i andre institusjoner. Resultatene publiseres som artikkel i 2021.

Kompetanseheving gjennom deltakelse på seminarer:

• «Novel Opportunities in Reviews and Evidence Generation».
• «UHMLG 2020 Spring Forum: Systematic Reviews: Building Our Role & Expertise».
• «A day with the Cochrane Collaboration Information Retrieval Methods Group».

Seminarer og nettverksbygging:

• Gjennomført presentasjon av tjenesten på felles fagdag mellom UB og barnehagelærerutdanningen.
• Gjennomført seminar og erfaringsdeling om tjenesten etter invitasjon fra Høgskolen i Østfold.
• Arrangert et åpent, nasjonalt webinar om litteratursøk innen samfunnsvitenskap, samt flere innlegg fra gruppens medlemmer.
• Planlagt og antatt presentasjon på IATUL-konferansen i Porto (utsatt til 2022).

Omfang

Det ble gjennomført 21 oppdrag i 2020. 15 av disse var for Fakultet for helsevitenskap, 3 for SAM og 6 for SVA-institutt. Det ble utfakturert arbeid for 736 timer som gir et gjennomsnitt på 43 timer pr oppdrag.

Venteliste og kø

I 2019 opplevde ressursgruppen stor interesse for litteratursøk, noe som resulterte i kø og ventetid på opp mot 6 måneder. Gjennom 2020 har ventetiden gått ned, noe som trolig skyldes at gruppen er blitt styrket med en medarbeider til, at mange konferanser og arrangementer er blitt avlyst som følge av pandemien samt færre innkomne oppdrag på grunn av omdisponering av FoU-tid hos oppdragsgivere.

UB-ansatte har registrert følgende bidrag i Cristin i 2020:

• 16 tidsskriftsartikler.
• 12 konferansebidrag.
• 2 bøker.
• 2 del av bok.
• 1 oversettelse.
• 2 mediebidrag. 

Gjennom OsloMet-akademiet ble det tilbudt følgende kurs:

• Academic writing course.
• Oral communication and presentation skills.
• Presenting and teaching in Norwegian.
• Writing for international journals, two-day workshop.
• Kappe workshop.
• Reading to write.
• English grammar for researchers.
• Teaching online.
• Teaching writing in the disciplines.
• Experimental writing.
• Discussing discussions.
• Seminarrekke masteroppgaven (3 timer, 3 dager).

AKS har også holdt seminarer og workshops for ph.d.-kandidater om publisering og litteraturgjennomgang, og generelle skrivemetodiske kurs for ph.d.-kandidater og masterstudenter ved LUI, SAM og HV.

I tillegg har AKS hatt skriveseminar for USN, forskerskolene ved NTNU, UiO, UiA med flere, samt workshop for VID og NMBU.

Forskningsgruppa AKS bidrar med undersøkende analyser av språkpraksiser i en flerspråklig og flerkulturell kontekst, med hovedfokus på bruken av norsk og engelsk i høyere utdanning. De deltar i 7 forskningsprosjekter, og har i 2020 publisert 2 vitenskapelige artikler, 2 bøker, 2 populærvitenskapelige artikler og 9 konferansepresentasjoner og foredrag (se Cristin).

Studieverkstedet hadde i 2020 12–17 skrivementorer (studenter) som dette året har drevet veiledning av andre studenter i oppgaveskriving og studieteknikk. Skrivementorene har hurtig lært seg nye digitale plattformer og tilpasset seg til enhver tids gjeldende smittevernregler. De har utført veiledning på campus når det har vært mulig i tillegg til digital veiledning siden mars 2020.

Vi hadde til sammen 425 veiledninger, dette er en nedgang fra 547 veiledninger i 2019. Hovedårsaken til nedgang ser vi kan være at vi blitt mer «usynlige» etter at campus har vært (delvis) nedstengt. Studenter som ikke kjenner til oss, vet heller ikke å lete etter oss.

Etter nedstengningen i mars 2020 ble kursporteføljen lagt om til digitale flater. Bare enkelte kurs i slutten av mars 2020 ble avlyst på grunn av nedstengningen. Studieverkstedet innhenter kontinuerlig tilbakemeldinger fra kursdeltakerne og vi ser at en pedagogikk med aktivitet og dialog er vesentlig for å fremme læring og unngå passivisering på digitale kurs.

Studieverkstedet holder mange typer kurs: ulike skrivekurs, studieteknikk-kurs, eksamensforberedende kurs og kurs for studenter med norsk som andrespråk i samarbeid med ulike utdanninger. I tillegg er en del kurs åpne, da disse når studenter som aktivt søker mer kunnskap.

• «Den gode Studentopplevelsen»: Peer Assisted Learning. Studieverkstedet har blitt involvert i flere prosjekter dette året støttet av DGSO.
• Peer Assisted Learning (PAL): Studenter leder studiegrupper for 1.årsstudenter i samme fag. Dette er Studieverkstedets eget prosjekt og prosjektleder er Grethe Moen Johansen.
• Facility Management med Peer Assisted Learning (PAL): I emnet gis studenten pedagogisk kompetanse til bruk for ledelsen for å kunne tilrettelegge for ressursutvikling og livslang læring hos medarbeiderne. Her er tiltaksleder Ellen Nygard (Handelshøyskolen, SAM), vi bidrar med å integrasjon av PAL- pedagogikk i utdanningen.
• Klar for arbeidslivet: Karrierelæring på timeplanen. Prosjektleder er Bodil Innset (UTD) og Ingunn M. Nilsen bidrar med aktiviteter om læringsstrategier.
• Skrivekafe for studenter: Studieverkstedet åpnet en skrivekafé for studenter over Zoom 23.10, og har holdt på hver fredag siden. Målet var å skape et skrivefellesskap hvor alle arbeider med egne tekster, men også kan diskutere og gi hverandre råd. Besøket har variert fra 0 til 7 besøkende per gang. Ellers viderefører vi ulike samarbeid som videreutvikling av Startpakka i oppgaveskriving, Shared Reading / Lesestund, Full Pakke-søke og skrivekurs, Studer Smart-uka, PAL-opplæring på ulike utdanninger og så videre.

Antallet unike brukere av Bokskapet økte fra 8500 i 2019 til 28 391 i 2020 – en økning på 234 %.

Det er produsert 6 nye helhetlige digitale læreverk i Bokskapet i løpet av 2020, samt revisjoner av eksisterende læreverk.
Av de 6 nytilkomne læreverkene finner vi:

• Et samarbeidsprosjekt mellom Det arktiske Universitet UiT og OsloMet – Grunnleggende Radiografi (ansatt.oslomet.no).
• Et felles-emne innenfor Helsefag, Public Health, publisert som et helhetlig digitalt læreverk i Bokskapet høsten 2020.
• Videre har en revisjon blitt videreutviklet til et EVU-tilbud. Tilbudet er bygd opp på bakgrunn av det digitale læreverket Epilepsi og helseveiledning. Dette er et 10 studiepoeng EVU-tilbud som kjøres heldigitalt våren 2021 med fulltallig påmelding. 
• I tillegg ble de obligatoriske smittevernskursene på norsk og engelsk publisert på Bokskapet.

Ved nedstengingen så vi økt bruk av flere av de digitale læreverkene.

ODA er OsloMets vitenskapelige arkiv som inneholder vitenskapelige artikler fra OsloMets forskere. Fagarkivet inneholder faglige artikler, rapporter fra SVA-instituttene samt utvalgte studentoppgaver.

Den tekniske driften av arkivene har vært outsourcet og det har vært problemer knyttet til dette. Det gjør blant annet at vi ikke kan levere statistikk på antall nedlastinger fra arkivene.

I løpet av 2021 vil arkivene gå inn i Units Brage-løsning inntil de integreres i Norsk Vitenarkiv.

Ved utgangen av 2020 inneholdt OsloMets institusjonelle arkiv, ODA, 3 174 studentoppgaver, 86 doktorgrader, 4 546 vitenskapelige publikasjoner samt 2 238 andre publikasjoner som i stor grad er SVA-rapporter.

FilMet er OsloMets åpne arkiv filmarkiv. Det ble lastet opp 495 nye filmer i 2020 mot 435 i 2019.  Antall avspillinger økte fra 251 120 i 2019 til 408 292 i 2020 – en økning på 60 %.

Total tid for avspilling av FilMet-filmer i 2020 er 24 600 timer.

Mediasite er en tjeneste som UF-ansatte har brukt til å gi sine studenter digital tilgang til forelesninger. Som følge av pandemien økte antall opplastinger med 1 850 %. Hele 7 800 filmer ble lastet opp i 2020.

UB utgir 16 åpne vitenskapelige tidsskrifter. I 2020 ble det publisert 139 fagfellevurderte artikler i disse tidsskriftene. Antallet nedlastinger økte fra 348 579 i 2019 til 795 825 i 2020 – en økning på 128 %.

Utgivelsene i OsloMets Skriftserie er del av formidlingen av OsloMets kunnskapsproduksjon. Gjennom Skriftserien utgir OsloMet rapporter og utredninger, fagbøker for ulike profesjonsutdanninger og populariserte fremstillinger av forskningsarbeider, alle med tilknytning til universitetet og universitetets fagtilbud.

Skriftserien er også utgiver av doktorgradsavhandlinger med opphav i OsloMets doktorgradsprogrammer.

Utgivelser i Skriftserien (skriftserien.oslomet.no) er basert på redaksjonell vurdering, bearbeiding og kvalitetskontroll. Slik bearbeiding skjer alltid i tett samarbeid med forfatteren(e).

Salget av dokumenter fra Skriftserien var på 82 i 2020, i tillegg kommer 31 avhandlinger.

Antallet konferanser og møter som ble strømmet doblet seg fra 30 til 60 i perioden mars–desember 2020 sammenlignet med samme periode året før.

Lunsjpåfyll er jevnlige arrangementer i og rundt bibliotekene der ansatte, studenter og andre presenterer en bok eller et tema.

2020 startet med 6 fysiske arrangementer i Biblioteket P48 og Kjeller der temaene var Afrika, avhengighet, norske spisevaner, samisk kultur, filmvisning og om forfatteren Olga Tokarczuk. Årets siste ordinære OsloMet-arrangement var under kvinnedagsmarkeringen der blant annet Marta Breen gjestet Studenthallen P52 med 200 publikummere til stede.

Allerede en uke etter nedstengingen av Norge i mars ble det vist et digitalt bokbad om Kjell Aukrust som ville fylt 100 år. Arrangementet hadde over 4 200 visninger første uken.

Den digitale arrangementsrekken fortsatte med bokbad av Henrik Øxnevad under Pride-markeringen i juni, OsloMet-professor Irene Levin snakket om boken sin «Vi snakket ikke om Holocaust: Mor, jeg og tausheten» i august og Finn Skårderud og Maria Kjos Fonn ble bokbadet mot slutten av 2020.

En del av disse arrangementene ligger tilgjengelig i FilMet, og til sammen hadde de 13 arrangementene i 2020 over 21 000 tilskuere den første uken de ble vist.

Perioden er preget av covid-19-situasjonen, og dette har begrenset utstillingsaktiviteten i biblioteket i 2020. Det har vært følgende utstillinger:

• Formskaperne på OsloMet  - Studentutstilling 29.1.–28.2.2020. Utstillingen viste arbeider fra studiet i Fordypning i kunst, håndverk og kultur i barnehagen høsten 2019, med fokus på Samiske tradisjoner, kultur og historie. Inspirasjon er hentet fra en studiereise over Finnmarksvidda.
• Familien Min! 29.1.–7.2. 2020.
• iPad-tegninger laget av barn (5–6 år) fra Skistua barnehage i samarbeid med barnevernspedagogstudenter fra OsloMet. Fokuset er familie og kropp.
• Perioden 12. mars til 12. oktober: Ingen utstillinger grunnet covid-19.
• Kunst og Vitenskap - Å være en god lærer er en kunst! 12.10.–12.12.2020. Presentasjon av bilder og tekst fra boka «Lærerpraksis og pedagogisk teori»: En vitenskapelig fremstilling av lærerkunsten gjennom ord og bilder. Forfattere: Trine Sofie Dybvikstrand, Hilde Sofie Fjeld (begge fra Høgskolen i Østfold) og Knut Ove Æsøy (OsloMet, LUI).
• Alt blir bra! - med kunst og håndverk under covid-19. 21.12.2020–31.03.2021. Utstillingen viste arbeider av studenter fra fordypningsstudiet i Ledelse av kunst, håndverk og kultur i barnehagen høsten 2020. Gjennomgangstema er opplevelsen av å være student i en tid preget av covid-19. Teknikker og materialer: Tre, leire, tekstil og visuell kommunikasjon. Biblioteket planlegger filmopptak av utstillingen som kan legges ut på nett.

For å synliggjøre UBs ulike tilbud og tjenester under covid-19, ble det opprettet en egen informasjonsboks på UBs forside. Under denne «boksen» ble det laget 3 nye nettsider for å synliggjøre smittevernregler i bibliotekene, tilbud om digitale tjenester og kurs og veiledning. Disse sidene blir jevnlig oppdatert ut ifra gjeldene regler for smittevern og tilbud fra UB. Det ble også gjort et betydelig arbeid med nettsidene i forbindelse med omleggingen til ny databaseliste i Oria.

Topp 5 nettsider for UB i 2020

1. Universitetsbibliotekets forside
2. Databaser og tidsskrifter (sammenlagte tall for ny og gammel side)
3. APA og referering
4. Åpningstider og kontakt
5. EndNote og Zotero

UB på topp 100-lista på oslomet.no

• 4. Universitetsbibliotekets forside
• 7. Databaser og tidsskrifter
• 11. Databaser (gammel side)
• 40. Referering (APA, EndNote med mer)
• 43. APA og referering
• 69. Åpningstider og kontakt