Lærerutdanning som danningsprosess: Dialogiske og kritiske perspektiver

Forskergruppen vil utforske hvordan lærerutdanningen i større grad kan være en arena for danning. Gruppen vil utarbeide et oppdatert dannelsesbegrep og bidra som premissleverandør inn i utviklingen av den nye femårige lærerutdanningen.

Medlemmer

14

Prosjekter

3

Doktoravhandlinger 2018

3

Gruppen vil bidra til at ulike og motsetningsfylte forståelser av danningsbegrepet kommer i spill med og mot hverandre på fruktbare måter. For eksempel vil forholdet mellom begreper som «teacher training» og «teacher education» være gjenstand for diskusjon. Gruppen vil anvende begrepet danning som en integrerende arena for forståelser av andre sentrale begreper i samfunnsmandatet, som demokrati, dialog, kritikk og mangfold. Disse begrepene bærer med tyngde en historisk forståelse som griper tilbake til antikken, rett inn i dagens diskurser i utdanningssektoren.  Som fagbegreper rommer de overgripende forståelser av hva det vil si å være menneske, men også eksempelvis konkrete krav til hva som kjennetegner dialogisk interaksjon mellom mennesker om ulike saksforhold. 

Alle medlemmene i forskergruppen har arbeidet og publisert innen fagfeltet, og alle arbeider per dato med ulike relevante forskningsprosjekter. Med dette som fundament vil vi utvikle ny kunnskap om hvordan danning kan ivaretas i lærerutdanningen. Det inkluderer innsikt i store spørsmål som kan bidra til en horisont av forståelse av hensikten med utdanning. Men det inkluderer også å utvikle didaktiske strategier for klasserommet.  

  • Medlemmer

  • Mer om forskergruppen

    Læring og danning er understreket som ulike, men likeverdige deler av samfunnsmandatet, som i neste instans også gjelder grunnskolen. I grunnskolen skal elevene utvikle seg i retning av myndig medborgerskap i et pluralistisk demokrati. I lærerutdanninga skal studentene utvikle et fundament av forståelse som gjør at de blir stadig mer i stand til å støtte læring og danning for mangfoldet i klasserommet, i grenseflaten mellom eleven, faget, læreren og medelevene. Dette er tydelig i mandatet for den nye femårige utdanningen. Forskergruppen vil bidra til å utvikle en flerfaglig og profesjonsnær forståelse på feltet.   

    Til tross for at danning er nevnt i samfunnsmandatet, har danningsbegrepet en tendens til å bli marginalisert i et utdanningspolitisk klima hvor studiekvalitet er knyttet til rask studiegjennomstrømming og økt konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt, og hvor læring og kunnskap i økende grad blir betraktet som effektive, målbare instrumenter for å oppnå disse kvalitetene. Denne utviklingen har vært gjenstand for kritikk og har i Norge blant annet blitt fulgt opp av Dannelsesutvalget og Humaniorameldingen, hvor en revitalisering og reformulering av dannelsesbegrepet i forhold til universitetenes og utdanningenes nåtidige mandat etterstrebes. 

    Danning må nødvendigvis stå i nær tilknytning til samtiden for å kunne være danning, sett som en horisont hvorfra man møter verden. Det vil si at innholdet i danningen må være i bevegelse og stadig forskyvning. En kritisk oppgave i lærerutdanningen må være å finne en balanse mellom noe konstant og noe som svarer til unike utfordringer i samtiden. Eksempelvis må et begrep om danning i lærerutdanningen inneholde både kunnskap om vår felles kulturelle bakgrunn og kunnskap om digital teknologi. Innholdet i danningen må derfor forstås som et kritisk felt i konstant utvikling i dialog med omverdenen.   

    Forskergruppen utgjør en møteplass for faglige brytninger mellom deltakerne. Det åpner for å utvikle faglig innsikt som ikke så lett kan utvikles på andre måter, både som den enkeltes del av arbeid med eget prosjekt og som å utvikle en felles søknad om et forskningsprosjekt ved en Fripro-utlysing.  

    Noen av gruppens medlemmer har allerede samarbeidet og publisert sammen, og mange har overlappende interesser. Deltakeres ulike internasjonale nettverk gir et godt grunnlag for internasjonalt samarbeid.  

    Danning har fått betydelig oppmerksomhet i den samfunnsvitenskapelige diskursen de siste tiårene, ikke minst som bidrag til større likeverd mellom målbar læring og den mindre målbare danningen. Det å utvikle sentrale utdanningspolitiske begreper og forståelsesformer som fagbegreper med relevans for klasserommet, må forstås som en betydningsfull del av lærerutdanningens samfunnsmandat på forskningssiden. Deltakernes brede erfaring fra klasserommet, både forskningsmessig og som lærere og lærerutdannere, gjør forskningsgruppen interessant både for oss selv, grunnskolen og lærerutdanningen. 

  • Forskningsprosjekter

    • Teacher Qualification for the 21st century - teachers' professional competence (TEQ21) – FINNUT 2019-2023 
    • Music teacher education for the future (FUTURED) – FINNUT 2019-2022 
    • Discourses about Academization and Professionalization in Higher Music Education  (DAPHME)