English version

Små barn, store byer: barnehagekvaliteter, ulikheter, kommunikative kompleksiteter

Forskningsgruppen er opptatt av å forstå barnehagekvalitet, hva som er barnehagens rolle og hva som kjennetegner gode barnehagehverdager for barn i relasjon til barns ulike sosio-økonomiske levekår utenfor barnehagen, og de ressurser (materielle, relasjonelle og digitale) som barn, foreldre og barnehageansatte bruker for å kommunisere og gjøre koplinger på tvers av disse sammenhengene.

Gruppen anvender multi-metodiske og tverrfaglige tilnærminger med mål om å løfte frem perspektivene til små barn, foreldre og barnehageansatte, belyse oppvekstprosesser i byområder med ulik grad av levekårsutfordringer og fremme helhetlige forståelser av sammenhenger i spesifikke lokale, regionale og nasjonale kontekster.

Forskningsgruppeleder

Laster inn ...
  • Medlemmer

      Laster inn ...
    • Mer om forskningsgruppen

      Forskningsgruppen (etablert i 2022) springer ut av tre forskningsfellesskap som har studert ulike deler av barn hverdagsliv:

      • Barnehager – Kvalitetstilbud til de yngste barna: Kunnskap om det faglige innholdet i barnehagehverdagen, sammenhenger, strukturer og prosesser som påvirker dette og hvilke utfall det har for de yngste barna (videreføring av arbeid i forskningsgruppen Blikk for hverdagsliv. Utfordringer i barnehager for de yngste barna/BLU).
      • Hjem – Familier i (det digitaliserte) forbrukersamfunnet: Kunnskap om familiers rasjonaler knyttet til anskaffelse og bruk av ulike varer og tjenester i hverdagslivet samt hva ulike  materielle, relasjonelle og digitale ressurser betyr for deres opplevelse av inkludering, tilhørighet, tillit, medvirkning og sårbarhet i ulike kommunikative nettverk i og utenfor hjemmet (videreføring av arbeid i tilknytning til prosjektet RELINK, senteret CEDIC og forskerskolen DIGIT, i samarbeid med bla. SIFO, SAM og TKD).
      • Nærmiljøer – Storbyens ulike barndomslandskap. Kunnskap om særpreg og variasjoner mellom steder og rom der barn vokser opp, med særlig vekt på å belyse situasjoner, perspektiver og nettverk mellom barn, familier og barnehager i levekårsutsatte områder (videreføring av arbeid i tilknytning til virksomheten Storbybarn – tverrfaglig forskning på barndom i storbyen (tidligere REACH) i samarbeid med Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, alle fakultetene på OsloMet, UniKom, Oslo kommune og enkeltbydeler). 

      Forskningsgruppen søker å videreutvikle og sammenkople disse kunnskapsområdene med formål om å fremme helhetlig og situert kunnskap om ulike sammenhenger i barns liv i barnehager, hjem og nærmiljø. 

      At alle barn skal få et godt barnehagetilbud – som gir dem gode opplevelser og erfaringer– uavhengig av hvor de bor og hvilken barnehage de går i, er et uttalt mål i Barnehager mot 2030 – strategi for barnehagekvalitet. Forståelse av kvalitetsforskjeller mellom barnehager, for barn fra ulike familier og i ulike nærmiljøer er imidlertid en sammensatt problemstilling fordi kvaliteter ved barns ulike oppvekstarenaer – og barns integrering i disse arenaene – varierer med tid og sted og samvirker på måter som produserer sosiale og økonomiske ulikheter mellom barn, grupper og områder. Kunnskap om hvilke faktorer og dynamikker som er utslagsgivende i barns forskjellige oppvekstarenaer ulike steder er derfor sentralt for arbeidet med å fremme gode barnehagetilbud for alle barn. 

      Over 80 prosent av Norges barn vokser opp i byer og tettsteder, hvor det er store forskjeller mellom nabolag. Variasjonene i barns oppvekstmiljø og mellom familier er særlig tydelige i storbyene, som både har nabolag med heterogent og homogent eller segregert sammensatte befolkninger. De store kartleggingene om barnehagekvalitet fanger dårlig opp betydningen av slike variasjoner. Særlig vet vi lite om behov og dynamikker som gjør seg gjeldende for barn og familier i levekårsutsatte byområder og hvordan barnehageansatte og foreldre arbeider og samarbeider for at innhold og samværsformer i barnehagen imøtekommer disse. 

      Forskningsgruppen jobber med å videreutvikle prosjekter, metoder og analyseperspektiver som kan gi slik kunnskap og kople det til foreliggende kunnskapsgrunnlag. Det innebærer blant annet å studere koplinger mellom nasjonale og lokaliserte forståelser av barnehagers kvalitet og – fokusert spesielt på ulike storbyenes ulike storbylandskap – mellom hvordan lokale forståelser er relatert til knyttet til sosial ulikhet mellom familier og ulike kommunikative kompleksiteter som karakteriserer de nærmiljøer hvor barn lever sine hverdagsliv. Det inkluderer også bruk av metoder som kan bringe frem barns og foreldres stemmer og involvere dem i ulike medforsknings- og samskapingsprosesser der barn, foreldre, barnehageansatte, eiere, studenter, utdannere og andre involveres i problemidentifisering og kunnskapsproduksjon for større relevans. Refleksjon omkring, og videreutvikling av, analyseperspektiver og prosedyrer som kan støtte håndtering av forskningsetiske utfordringer knyttet til slik metodologi er også sentralt i gruppens arbeid.  

      Forskningsgruppens mål er å bidra til å utvide kunnskapsgrunnlaget og forståelser av relasjonene mellom barnehager, barns hverdagsliv utenfor og ulike samfunnsutfordringer og med relevans for spørsmål om utdanningsutvikling i bærekraftig, profesjonsrelevant og arbeidslivsorientert retning (jfr. bærekraftsmålene 4.2, 4.7, 10.2, 11 og 15). 

    • Prosjekter

      • Storbybarn – Tverrfaglig forskning på barndom i storby (tidligere REACH, fra 2022 finansiert av OsloMet/SAM og Oslo kommune). Kontaktperson: Mette Tollefsrud.
      • Mangfoldskompetanse i barnehagen (involvering i 3 oppdrag gjennom Storbybarn finansiert av Områdesatsningen Bydel Søndre Nordstrand 2021-23). Kontaktperson: Mette Tollefsrud. 
      • Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager – en oppfølgingsstudie. (Oppdrag finansiert av Utdanningsdirektoratet, 2022). Kontaktperson: Nina Winger.
      • Brukerperspektiver på digitaliseringen av velferdsstatens tjenester i barns hverdagsliv (Pilar 4 i CEDIC  - Centre for the study of digitalization of public services and citizenship, finansiert av OsloMet 2020-25). Kontaktperson: Ardis Storm-Mathisen.
      • RELINK - Forsterkning av det svake leddet. Utforsking, intervensjon og samskapte løsninger for å bygge robuste digitale hushold (Finansiert av Norges Forskningsråd, IKT-Pluss, 2019-23). Kontaktperson: Ardis Storm-Mathisen 
      • Kompetanseutvikling i små barnehager (Finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Viken/ Statsforvalteren i Oslo og Viken, 2020-22). Kontaktperson: Ellen Os.
      • Gode hverdager for l–3 åringer i barnehager (Tilknyttet Universitetsbarnehageordningen, finansiert gjennom FoU-midler OsloMet). Kontaktperson: Ellen Os.
      • Pilotprosjekt – veiledning til barnehageeiere for å styrke kvaliteten i barnehagen (Finansiert av Utdanningsdirektoratet, 2021-2024). Kontaktperson: Ellen Os.
      • Barnehagepersonalets antakelser om den mangfoldige foreldregruppen som ressurs (ph.d.-prosjekt tilknyttet Storbybarn, finansiert av OsloMet). Kontaktperson: Unn Granløv.
      • Barnehageansattes arbeid med småbarns matematiske læring (ph.d.-prosjekt, finansiert av OsloMet). Kontaktperson: Jovana Ackovic.
      • Barnehagelærer i samspill med barnegruppa. Erfaringer av sammenheng i pedagogisk arbeid med de yngste barna i barnehagen (ph.d.-prosjekt, finansiert av OsloMet). Kontaktperson: Helen Bergem.
    • Samarbeidspartnere

      • Oslo kommune 
      • Bydel Søndre Nordstrand
      • Universitetsbarnehager 
      • Alle fakulteter ved OsloMet
      • Nettverk av norske universiteter gjennom CEDIC og Forskerskolen DIGIT 
      • Københavns profesjonsuniversitet; Universitetet i Malmø; Universitetet i Gøteborg via ‘Nettverk for kritisk pedagogikk over sundet’