Utenfor Stockholm i Sverige har en familie kastet ut absolutt alt av plast fra hjemmet. Senger, sofa, leker, tekstiler og kjøkkenutstyr ligger strødd utover i hagen, og huset er nesten tomt. Bare gjenstander uten plast får lov til å være igjen inne. Hvorfor?
– Vi ønsker å vise at den usynlige plasten er overalt. Den er vevet inn i hverdagslivet vårt, og vi er helt avhengige av plasten, sier Marie Hebrok, forsker ved SIFO, OsloMet. Hun leder prosjektet Reduce, som handler om å utforske hvordan vi kan redusere plastforbruket vårt.
Eksperimentet i Sverige viser hvor vanskelig det kan være.
Plasten er overalt
Her hjemme har forskerne snakket med vanlige familier om plast og hverdagsrutiner.
Tannbørste, drikkeflaske, akebrett, lommelykt, vaskemiddel, våtservietter, kosedyr, joggesko, gummihansker, sykkelhjelm, bleier og legoklosser.
Dette er bare noen av plastproduktene som informantene i undersøkelsen, og de aller fleste av oss, har hjemme, og som vi er helt avhengige av.
– Plasten er så mye mer enn emballasjen vi pakker inn maten i. Den er overalt i hverdagslivet, sier Hebrok.
Vi finner plasten på barnerommet, i lekene og kosedyrene, i bilen, i møbler, hygieneartikler, sportsutstyr, elektronikk og interiør. Og ikke minst i klærne våre, som ofte er laget helt eller delvis av plast. Den er et fantastisk formbart, anvendelig og billig materiale, og gjør alle slags produkter tilgjengelige for alle.
Plastens dobbelthet
Samtidig er plasten er symbol på overforbruk, forsøpling og miljøbelastning. Den er både et luksus- og et lavstatusmateriale, avhengig av bruk. Plastproduktet Lego blir for eksempel tillagt høyere verdi enn den plastleken som følger med et tegneserieblad. Forskerne er fascinert av dobbeltheten som plasten representerer.
– Plast er ikke nødvendigvis feil, og har mange bra bruksområder. Men vi kan bli mer bevisste på mengdene, sier Hebrok.
– Mengdene viser at det ikke er mulig for oss å fjerne alt av plast fra hverdagslivene våre, sier hun.
Vi velger ikke plast, det er allerede valgt for oss, påpeker forskerne. Den er så integrert i alle systemer. Det er ikke bare å velge noe annet, for det er ikke enkelt å endre vanene våre.
Den farlige, usynlige plasten
Reduce-prosjektet studerer plasten i produkter vi bruker til hygiene, fritid og leker. Igjen kommer dobbeltheten til syne. Tenk bare på mensprodukter, som bind, som kvinner bruker noen kilo av gjennom livet. Vi kan vanskelig forestille oss tilværelsen uten disse bekvemmelige produktene.
Et fleece-plagg er et annet eksempel på usynlig plast. Plaggene er behagelige, varme og enkle å vaske, men vi vet at de slipper ut mikroplast i bruk og vask og kan dermed være en fare for helse og miljø.
– Informantene våre bekymrer seg aller mest for den usynlige plasten som omgir oss. Spesielt når den kommer på avveie, når vi mister kontrollen over om den befinner seg i kroppen vår, i omgivelsene våre eller i maten vår, sier Hebrok.
Plast er ikke nødvendigvis feil, og har mange bra bruksområder. Men vi kan bli mer bevisste på mengdene.– Marie Hebrok
Plastproblemet gjennom fire faser
Bekymringen for den usynlige plasten kjennetegner vår tid, viser den nye rapporten. Hvordan vi ser på plastproblemet har nemlig gått gjennom fire faser i løpet av de siste 30 årene, viser en analyse av norske og europeiske styringsdokumenter. Først bekymret vi oss for den synlige forurensingen, deretter ble vi mer opptatt av resirkulering og avfallshåndtering. I den neste fasen ble plasten ofte sett på som en verdifull ressurs, mens vi i dag er opptatt av mikroplast, kjemikalier og plast som helseskadelig for mennesker.
I dag må selv kosedyrene på barnerommet under lupen – kan kosen med dyr i plast være sunt for barna i lengden?
I hele perioden beskrives plastproblemet som forurensende for naturen, og særlig havområdene.
Hvorfor er det umulig å leve plastfritt?
Deltakerne i fokusgruppene var enige om at de ikke klarer seg uten plasten i hverdagslivet. Mangel på tid og penger til å skaffe erstatningsprodukter er en viktig barriere for de fleste, og dessuten er ikke alle produkter mulig å få tak i uten plast. Det er lett å bytte til tresleiver, men hva har det egentlig å si i det store og hele? Mange uttrykte mangel på motivasjon og følelse av maktesløshet over å skulle omorganisere hele hverdagslivet sitt i plastfri retning.
– I det minste handler politikken mer om reduksjon enn det gjorde tidligere, sier Hebrok.
– Tidligere snakket man bare om gjenvinning. Dette er storpolitikk og globale systemer, og Norge må være med å jobbe for å få ned produksjonen av plast.
Et liv uten plast?
Testfamilien i Sverige fikk erstatningsprodukter i andre materialer, og ønsket i liten grad plasten tilbake. Forskerne ved Kungliga Tekniska Högskulan i Stockholm fikk gjennom det tankevekkende eksperimentet "Plastbanterna" vist fram de enorme mengdene vi omgir oss med. Men er det egentlig mulig, eller ønskelig, å leve et liv helt uten plast?
– Det er ikke alltid et alternativ til plast, og det er ikke gitt at alternativene er noe bedre. De færreste har tiden og pengene som trengs for å skulle erstatte alt av plastprodukter, sier Hebrok.
Om Reduce-prosjektet
Reduce-prosjektet ser på plast i et systemperspektiv og undersøker hvordan vi kan redusere forbruket av plastprodukter i hverdagslivet. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med partnere i akademia og næringsliv, og er finansiert av Norges forskningsråd. Marie Hebrok ved SIFO er prosjektleder.
Referanse
Nina Heidenstrøm, Marie Hebrok, Harald Throne-Holst, Arne Dulsrud og Joakim Sandvik Gulliksen: Plast i hverdagslivet: Politikk, praksis og design for reduksjon (nva.sikt.no). SIFO-notat nr. 3-2025
