– Folk må få reell innflytelse

Medlemmer av Extinction Rebellion på en buss, kledd i hvite heldekkende drakter. Én person holder en ukulele, mens en annen holder en plakat med omskrevet sangtekst fra Let It Go med budskap om å fase ut olje og stoppe klimakrisen.

– Vi må forstå hvorfor noen protesterer mot klimatiltak. Og vi må se på hvordan ulike grupper påvirker beslutningene som blir tatt.

Det sier Trond Vedeld, samfunnsforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. Han har viet sitt forskerliv til å finne svaret på hvordan vi kan skape en bedre fremtid.

Vedeld har blant annet studert ulike protestgrupper, som Extinction Rebellion – den internasjonale bevegelsen som er kjent for ulike typer protestaksjoner for å sette klima mer på dagsorden.

Han mener oppriktig at samarbeid er nøkkelen. Også med dem som protesterer høyest.

Med forskning og erfaring har han sett hvordan mennesker kan finne løsninger sammen. Det fungerer selv når man samarbeider på tvers av ulikheter og interesser.

Hva er samskaping?

  • Samskaping betyr at ulike grupper jobber sammen for å finne løsninger på felles utfordringer.
  • Det kan være myndigheter, næringsliv, frivillige organisasjoner eller innbyggere.
  • I stedet for at én part bestemmer, deltar alle aktivt i prosessen.
  • Målet er å finne nye og bærekraftige løsninger som mange kan stå bak.

Samskaping: Sammen skaper vi noe nytt

Vedeld har jobbet med å forstå hvordan samarbeid mellom offentlige, private og frivillige aktører kan føre til reelle endringer. Han har forsket i landsbyer i Sahel og i byøkologiske nabolag i Norge.

Overalt ser han det samme: Når folk får reell innflytelse og jobber sammen, kan de skape løsninger som faktisk virker.

Samskaping heter det, og det handler om mer enn bare samarbeid. Ulike grupper går sammen for å skape noe nytt. Dette kan være bedre tjenester, nye bærekraftige løsninger eller et sterkere fellesskap.

I stedet for at én gruppe bestemmer alt, deltar alle i prosessen. Alle bidrar med sin kunnskap og erfaring.

– Samskaping gir folk mulighet til å bruke sin kunnskap, erfaring og kreativitet. På den måten kan vi lage løsninger som fungerer for alle, forklarer Vedeld.

Forskningen hans viser hvordan samskaping kan gi resultater. Et eksempel er hvordan lokale innbyggere i slumområder i Delhi har samarbeidet med myndighetene for å forbedre vannforsyningen deres.

Et annet er hvordan folk på Svartlamoen i Trondheim har skapt en hel økologisk bydel. De har bygget resirkulerte hus og skapt sterke fellesskap.

Begge steder viser hvordan samskaping kan gi løsninger som både er bærekraftige og tilpasset lokale behov.

Portrettbilde av forsker Trond Vedeld som ser i kamera og smiler.

Klimaendringer er mer enn et teknisk problem

Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer.

– Men tekniske løsninger alene er ikke nok, sier Vedeld.

Folk må med.

Ifølge Vedeld er det viktig å forstå hvordan klima henger sammen med politikk, kultur og samfunn. Bare da får vi løsninger som fellesskapet kan slutte opp om.

– Klimaendringer er et sosialt og politisk tema. Det handler om hvordan folk oppfatter risiko. Det handler også om prioriteringer og hvordan beslutninger påvirker dem, sier han.

For å lykkes med klimaomstilling må flere stemmer bli hørt. Løsningene må ta hensyn til ulike behov og perspektiver.

Lærdom fra Sahel, Utrecht og Svartlamoen

Gjennom sitt lange forskerliv har Vedeld sett hvordan mennesker finner kreative løsninger i ulike deler av verden.

Fra landsbyer i Sahel til urbane eksperimenter i Trondheim ser han de samme mønstrene. Engasjement, samarbeid og vilje til å tenke nytt er avgjørende for å skape endring. Og det gjelder nesten uansett setting.

I Mali, ved Nigerfloden, studerte han hvordan nomader samarbeider om å forvalte beite- og vannressurser. De delte kunnskap og jobbet sammen. Det hjalp dem til å unngå konflikter og sikre bærekraftig bruk av ressursene.

I Nederland besøkte han et kontorfellesskap i Utrecht. Her hadde arkitekter og kunstnere skapt et miljø basert på resirkulerte materialer. Mange sa at fellesskapet hadde forandret livene deres.

I Norge har han studert Svartlamoen i Trondheim. Det som nå er Norges første byøkologiske forsøksområde, som de sier selv. Området begynte som okkuperte boliger. Både kommunen og private eiendomsutviklere hadde egentlig andre ønsker for tomta.

Et kreativt, selvbygget hus på Svartlamoen i Trondheim, omgitt av frodig grønn vegetasjon. Fasaden består av gjenbrukte materialer og vinduer i ulike størrelser, som gir bygget et særpreget og bærekraftig uttrykk.

Svartlamoen i Trondheim viser hvordan gjenbruk og kreativ arkitektur kan skape nye måter å bo på. Området har gått fra okkuperte hus til et byøkologisk forsøksområde som inspirerer lignende prosjekter andre steder. Foto: Trond Vedeld

Men okkupantene vant fem.

Som de skriver på nettsidene sine: 

«Etter det var det ikke oss mot kommunen mer, det var oss og kommunen, på samme lag. Og vi svartlamonitter hadde ikke lenger en felles fiende å kjempe mot, vi skulle samarbeide, få til noe, bygge opp noe. Og det har vi gjort.»

Prosjektet har også inspirert andre til å gjøre det samme.

– Disse stedene viser hvordan folk kan skape nye måter å leve og samarbeide på. Det er både inspirerende og lærerikt, sier Vedeld.

Forskning som gjør en forskjell

Gjennom prosjektene har Vedeld gjort seg noen erfaringer han gjerne vil dele med unge forskere:

– Finn temaer som både er viktige for samfunnet og som trenger mer kunnskap. Bygg et lag med flinke folk. Og vær villig til å engasjere deg personlig, sier Vedeld.

Han mener at nettopp slik innsats, kombinert med samarbeid og deltakelse, kan skape løsninger som fungerer.

– Når folk får innflytelse og jobber sammen, skjer endring.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Et skilt med avskallet, hvit maling hvor det står ordet protest med utropstegn i stor, rød skrift.
Klimatiltak i byene møter motstand: Inviter motstemmene inn, oppfordrer forskere

Skandinaviske byer gjør fremskritt med innovative klimatiltak, men møter betydelig motstand. For å unngå at klimaomstillingen stopper opp, må byene invitere motstemmer tidlig inn i prosessen.

To hender som holder to puslespillbrikker opp mot en solnedgang.
Tips til bedre klimaledelse i byene

Stedsutvikling, fortetting og tiltak for å begrense bilbruk skaper protester mot klimaomstillingen. Hvordan kan byer finne nye måter å involvere innbyggere på for å unngå tilbakeslag?

En gruppe ungdommer med voksne står i en ring ute, mens de legger hendene sine oppå hverandre.
Slik kan kommuner mestre kriser

Dagens kommuner står ovenfor komplekse utfordringer: Eldrebølge, klimakrise og krise i barnevernet. Nye former for radikalt samarbeid kan hjelpe kommuner til å håndtere problemene.

Publisert: 24.10.2025
Sist oppdatert: 24.10.2025
Tekst: Kristin Horn Talgø
Foto: Joachim Engelstad / Trond Vedeld