Hva er gode kjennetegn for å måle grønn omstilling i distriktene?

Foto av et nedlagt industribygg i Sulitjelma med et grafittibilde som viser to personer med dykkerklokkeutstyr som prøver å fjerne olje og gruvesteiner fra kroppen sin.

Distriktskommuner i fylker som Nordland, Troms og Finnmark trenger en grønn omstilling av næringslivet, men de blir stadig færre folk.

Derfor har By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, sammen med SINTEF og Nordlandsforskning, sett på hva som kan være en bærekraftig befolkningsutvikling i distriktskommuner. Deretter har de koblet det opp mot behovet for grønn vekst i slike kommuner.

Den nye rapporten ser spesielt på hvordan vi kan se befolknings- og kompetanseutvikling i samspill med grønn næringsutvikling.

Spørsmålet forskerne stilte seg, er om grønn vekst handler om mer enn bare økonomisk verdiskapning? Og hva er gode kjennetegn for å måle grønn omstilling?

Om prosjektet

  • Prosjektet er ledet av det interkommunale politiske rådet for Lofoten, Lofotrådet, og har hatt kommunene i Lofoten, Harstad og Narvik som undersøkelsesområde.
  • SINTEF, NIBR og Nordlandsforskning har gjennomført forskningen i prosjektet.
  • Kommunene, energiselskap, Universitetet i Tromsø, NAV og næringsselskap har vært partnere.

Mer enn vekst og reduserte klimagasser

– Grønn konkurransekraft handler, sånn vi ser det, ikke bare om verdiskaping og reduksjon av klimagassutslipp, men også om levekår og livskvalitet for innbyggerne, sier Heidi Bergsli, forsker hos NIBR ved OsloMet.

De fremhever behovet for å sette sammen flere mål og strategier for å fremme en balansert utvikling.

Forskerne har i denne rapporten undersøkt situasjonen i Lofoten, Harstad og Narvik.

Bergsli har sammen med NIBR-kollega Tønnessen undersøkt hvordan kompetanse i kommunene, og hvor attraktive kommunene er mer generelt, kan være viktige faktorer for utviklingen av grønn konkurransekraft.

– Vi har sett på hvordan kommunene kan bli mer strategiske for å øke attraktiviteten og kompetansen i regionen sin, sier forskerne.

NIBR-forsker Heidi Bergsli i svart kåpe og blått skjerf mot en hvit vegg ser i kamera og smiler.

Grønn konkurransekraft

Når vi snakker om grønn omstilling i distriktskommuner, dukker det opp en rekke spørsmål:

Hvordan kan kommunene i distriktene utvikle mål, strategier og tiltak for å fremme grønn konkurransekraft? Hvilke faktorer er spesielt viktige å ta hensyn til? Og hvilke kjennetegn kan best måle utviklingen samlet sett, slik at kommunene kan sette inn tiltak der de har best effekt?

Et hovedresultat fra prosjektet er et sett av indikatorer som kan brukes til å måle grønn konkurransekraft på ulike måter. Indikatorene dekker ulike forhold som påvirker hvor godt distriktskommuner vil kunne ta del i en grønn omstilling:

– Disse indikatorområdene skal gi en helhetlig tilnærming for å måle utviklingen i en grønn distriktsomstilling, sier Bergsli.

Indikatorsettet er utviklet sammen med kommunene. De er ment som et verktøy de kan bruke for å følge, overvåke og styre utviklingen mot grønnere konkurransekraft, og mot en grønn omstilling.

Gode lokalsamfunn

Kompetanse blir særlig viktig for grønn konkurransekraft, ettersom distriktskommuner ikke kan forvente seg særlig befolkningsvekst i årene som kommer.

– Når det gjelder bærekraftig befolkningsutvikling i distriktssammenheng, undersøker vi andre mulige mål for «demografisk suksess» enn bare befolkningsvekst, sier Tønnessen, og legger til:

– Distriktskommuner skal ta del i det grønne skiftet, og samtidig omstille seg for å være konkurransedyktig i næringslivet og opprettholde gode lokalsamfunn. Derfor mener vi bærekraftig befolkningsutvikling henger sammen med både kompetanse og livskvalitet.

Det betyr at kommunene altså må tiltrekke seg den riktige kompetansen både for å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne sine og for å greie den grønne omstillingen.

Det kan hende kommunene derfor er tjent med å ha søkelyset på å tilrettelegge for livskvalitet, og dermed gjøre lokalsamfunnet attraktivt, både for egne innbyggere og for innflyttere.

Hvordan måle grønn konkurransekraft?

  • Arbeidet med å definere hva som kjennetegner grønn konkurransekraft, og hvordan grønn konkurransekraft kan måles ved hjelp av indikatorer, har hittil hatt et begrenset omfang og vært lite tilpasset norske forhold.
  • SINTEF har derfor utviklet et Veikart for grønn konkurransekraft i norske kommuner og regioner.
  • Dette indikatorsettet har vært utgangspunkt for prosjektet «Grønn vekst i distriktskommuner.
  • Prosjektet har tatt indikatorsettet et skritt videre og sett det ut fra distriktkonteksten og de utfordringer og mål som kjennetegner distriktskommuner og regioner.
  • Som en del av prosjektet har Heidi Bergsli sammen med Marianne Tønnessen foreslått en definisjon av bærekraftig lokal befolkningsutvikling som: «en befolkningsutvikling som gir lavest mulig miljøbelastning, lokalt og globalt, og som samtidig ivaretar befolkningens livskvalitet». I en slik definisjon blir det lokale satt i sammenheng med det globale.
Portrettbilde av forsker Marianne Tønnessen som ser i kamera og smiler.

Øke kompetansen til grønne næringer

Men for at en kommune skal være attraktiv, må den ha tilgang på relevant arbeidskraft.
En viktig del av befolkningen i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidsliv og studier, og i mange distrikter er det også et kompetansegap mellom dem som ikke har jobb og kompetansekravene i de ledige stillingene.

– Det kan utdanningsinstitusjoner bidra til å tette. En mulighet er å identifiserer hva slags kompetanse som trengs til grønne næringer, sier Bergsli.

De lokale og regionale utdanningene må vurdere hvordan de kan tilby programmer som næringslivet trenger i omstillingen, hva slags omskolering eller etter- og videreutdanning som trengs, samt lærlingeplasser.

– Så må kommunene vurdere hvordan innbyggere som står utenfor arbeidsmarkedet, men som har mulighet til å delta, kan få brukt ressursene sine i samfunnsutviklingen, sier Bergsli og legger til:

– Grønn konkurransekraft kan stimuleres ved politiske satsinger, styrking av samarbeid og utvikling av incentiver. Her kan kommunene ta en koordinerende rolle for å bidra til en grønn og rettferdig omstilling.

Om datainnsamlingen

  • Forskerne har gjennomført en dokumentanalyse av kommunenes planverk, en statistikk-gjennomgang som grunnlag for kompetanseprofiler for kommunene, intervju med kommunedirektører eller næringssjefer i kommunene, samt intervju med ledere for NAV og rektorer ved to videregående skoler.
  • Forskerne har arrangert verksteder der fagpersoner i kommunene, næringsforeninger og energiselskap kunne gi innspill.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Uværet Hans har ført til flom over en bilvei, og en bil forsøker å kjøre gjennom vannmassene. Bildet ses ovenfra og rett ned på veien.
Hvordan kan Norge bli et lavutslippsland på 26 år?

Om bare 26 år skal Norge skal være et lavutslippsland. Hvordan i all verden skal vi klare det?

et lasteskip på havet fullastet med containere i flere forskjellige farger som frakter varer over lange avstander
Bør Norge ha et eget regnskap for forbruks-utslipp?

Om Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, bør vi føre et klimaregnskap med forbruket vårt, mener regjeringens utvalg. Hvorfor det?

Ei ferje på ein fjord på Vestlandet med eit cruiseskip i bakgrunnen, omkransa av høge fjell med snø og grøne fjellsider med spreidde hus.
Olja kan sinka det grøne skiftet i Vestland i fleire år. Korleis skal dei løysa det?

Vestland er det største fylket i landet målt i eksportverdi og klimagassutslepp. Det har store verdiar – og store utfordringar. Forskarar frå NIBR på OsloMet har samarbeidd med aktørar i fylket for å sjå på korleis dei kan møta utfordringane.

Publisert: 31.01.2024
Sist oppdatert: 29.02.2024
Tekst: Kristin Horn Talgø
Foto: Heidi Bergsli / OsloMet, Tone Thorgrimsen / OsloMet, Studio Vest