Hvorfor er vi ikke mer bekymret for personvernet?

Kort oppsummert

De fleste brukere av smartteknologi er overraskende lite bekymret for personvern, selv om teknologien samler inn data om dem.
Mange stoler på teknologiselskapene, mener de ikke er «interessante» nok til å overvåkes, eller ser datainnsamling som en uunngåelig del av moderne liv.
Forsker mener vi burde være mer bekymret for risikoene, som datainnsamling, hacking og tap av kontroll over smarthjem-enheter.

Oppsummeringen er laget av KI og kvalitetssikret av OsloMet.

«Hei, Google! Demp lyset og sett på noe rolig jazz. Og forresten, ikke lagre denne samtalen!»

9 av 10 norske hjem har en eller annen internettkoblet dings, ifølge Teknologirådet. De kan gjøre hverdagen enklere, mer sømløs, morsommere.

Styr hjemmet med stemmeassistenten

Via mobilen kan du skru på lyset, åpne døra, styre støvsugeren eller vanne plantene. Eller styre smartpluggene i stikkontakten, slik at du alltid kan få skrudd av kaffetrakteren hvis du er usikker på om du husket det før du dro ut døra.

En smarthøyttaler med stemmeassistent, som Google Home eller Alexa fra Amazon, kan for eksempel regulere lys og temperatur, sette på musikk og tv, søke etter informasjon, gi deg oppskrifter eller leke med barna dine.

– Jeg var nysgjerrig på hvordan det er å leve med slik teknologi. Hvordan vi forholder oss til den, og hva slags relasjon vi skaper til den, sier forsker Helene Fiane Teigen ved SIFO, OsloMet.

Hun har nettopp skrevet doktorgrad om å leve med internett-tilkoblet og trådløs teknologi hjemme.

Overraskende ubekymret

Noe av det som overrasket henne mest var hvor lite informantene var opptatt av personvern. En stemmeassistent reagerer på en kommando, men kan den også lytte på samtalene våre? Og hva gjør den med informasjonen den får fra alt vi har søkt på?

– De nevnte ofte personvern, men det ble ikke ansett som et stort problem. Det er overraskende at folk ikke er mer bekymret for personvernet, sier Teigen.

Hun fant at folk stort sett var veldig positive til teknologien, og at det negative handlet om at noe ikke fungerte som det skulle, eller at ulik teknologi ikke er kompatibel.

Jeg er ikke interessant

– Informantene sier at de stoler på tek-selskapene. De begrunner det med at det ville sett dårlig ut for Google hvis de misbruker data.

Forskeren finner flere ulike grunner til at folk ikke er mer bekymret. Mange oppgir at de rett og slett ikke bryr seg nok, selv om de opplever at andre kanskje synes de burde. Noen ser ikke helt problemet.

– Mange tenker at de ikke er interessante for selskapene som individ. «Jeg er ikke kjent eller viktig, og sier ingenting som er radikalt eller utfordrende», tenker mange.

– Noen uttrykker resignasjon. Det er en del av det å bo i et moderne samfunn. Dessuten er jo mobilen like ille eller verre, og den har de med seg hele tiden, forteller Teigen.

Kan tape kontroll

Forskeren tror folk er ubekymret fordi de ikke opplever at det er noen sannsynlig risiko knyttet til de smarte tingene. Selv om risikoen kan være at hackere bryter seg inn i systemet og tar over kontrollen over dørlås, lys og temperatur. Eller at folk på andre måter mister kontrollen over dingsene sine – og dermed også over ulike funksjoner i hjemmet. Teigen viser til eksempler fra utlandet der slik tilgang har vært brukt i partnervold, for å plage den andre parten. Men slik tap av kontroll kan også skje ved feil i teknologien eller brudd på serverne til selskapene som forvalter den.

– Denne ubekymrede holdningen til slik teknologi kan henge sammen med at vi bor i tillitsfulle Norge. Vi har ikke opplevd store kriser, og tenker at myndighetene ville ha regulert det hvis det var farlig.

I tillegg er den offentlige fortellingen om teknologien ofte positiv. Norge har som mål å bli et av de mest digitaliserte land i verden, og smartteknologien blir snakket fram i alt fra eldreomsorg til strømmåling.

Lagrer og selger data

Folk tar også sine egne forholdsregler. De vil ikke ha dingser med kamera, og de dropper smartassistent på soverommet. Men mikrofonen i stemmeassistenten er alltid på. Den aktiveres av et kodeord, som «hei, Google», men kan også reagere på andre typer lyder. Informantene opplevde at den kunne reagere på babylyder, podcaster eller stemmer fra TV. Da kunne den for eksempel plutselig spille musikk, eller søke etter noe tilfeldig på nettet.

Vi vet ikke hva den plukker opp av private familieøyeblikk, som krangling eller lek. I utgangspunktet skal den ikke lagre noe før den hører kodeordet. Men når den aktiveres sender den data til en server. Du kan slette loggen, men slettes den hos Google eller Amazon?

– Vi forbrukere vet ofte ikke om selskapene lagrer data, og hva de eventuelt bruker dem til. De oppgir at data brukes til å forbedre tjenestene, et typisk eksempel vil være for å trene opp KI, sier Teigen.

– Google lever av å selge data. Dataene brukes til å lage detaljerte profiler av oss som forbrukere. Til å selge reklame til oss, eller selge våre data videre til andre. Det blir ett av mange datapunkt som til sammen lager en profil av oss, sier Teigen.

Burde de vært mer bekymret?

– Vi kjenner det ikke på kroppen, men kommersielle selskaper har en lang arm som går rett inn i huset vårt. De kan hente ut data som de tjener seg rike på, uten at vi har kontroll på hva de tar og hva de brukes til, sier Teigen.

– Det er en maktubalanse, og jeg tenker at vi burde vært mer bekymret.

– Vi vet ikke hva slags informasjon som blir samlet inn, hva som eventuelt brukes for å lage en profil om oss, og hva de kan forutsi om oss og vår atferd ut fra denne profilen. Hadde vi visst dette hadde vi kanskje vært mer skeptiske, sier forskeren, som er spent på hvordan framtiden blir når KI-styrte assistenter lærer fortløpende av å være sammen med oss.