Handel på nett vokser raskt, og ikke minst etter utbruddet av korona-pandemien i mars.
Nordmenn er digitalt kompetente og blant de flinkeste i Europa. En ny studie viser at åtte av ti forbrukere synes det er lett å håndtere betaling og økonomi på nett. Samtidig er det spesielt ett område vi bør bli bedre på, nemlig personvern.
Høyt kunnskapsnivå
– Nordmenn har generelt høyt kunnskapsnivå, men vi har også identifisert sårbare grupper, sier SIFO-forsker Kamilla Knutsen Steinnes.
Sammen med kollega Christian B. H. Thorjussen har hun tatt tempen på nordmenns digitale kompetanse på oppdrag for Barne- og familiedepartementet.
– Vi trenger god digital kompetanse for å kunne handle enkelt og trygt på nett, sier Steinnes.
Vi må blant annet kunne noe om informasjonssøk, nyere former for markedsføring, digital betaling, reklamasjon og angrerett. Uten denne kunnskapen blir vi sårbare. Blant farene som truer er svindelforsøk og identitetstyveri.
Svake på personvern
– Forbrukerpolitikken baserer seg på at folk er fullt ut rasjonelle og har mye kunnskap. Men nyere forskning viser at vi ofte har dårlig tid og for lite kunnskap, og kan dermed blir sårbare, sier Thorjussen.
Undersøkelsen viser altså at personvern er et område nordmenn bør bli bedre på. Mange av oss sjonglerer med flere e-postadresser og passord og strever med å holde styr på de ulike profilene.
– Vi kan alle bli flinkere til å verne om tryggheten vår på nett. Vi er sårbare når vi deler persondata med mange ulike nettsteder, sier hun.
Sårbare grupper
Det er kun små forskjeller som skiller ulike befolkningsgrupper fra hverandre. De eldste sliter mer enn yngre med å dele informasjon med andre, søke info, sammenligne, forstå opphavsrett og gjenkjenne digital reklame. Yngre derimot kjøper oftere mer enn de har råd til og mer enn de trenger. De samtykker oftere til cookies og informasjonskapsler, og er mindre kritiske til brukeranmeldelser.
– Alle gruppene utviser også styrker på enkelte områder, sier Steinnes.
Er vi opptatt av bærekraft ved netthandel?
Kun tre av ti svarer at de er opptatt av miljø når de handler på nett. Det er overraskende få, mener Thorjussen. Det er nemlig ofte slik at folk tror selv de er flinkere til å leve bærekraftig enn de faktisk er.
Enda færre sjekker hvor varene er produsert. Omtrent like mange var heller ikke opptatt av miljø i det hele tatt. Kvinner er litt mer opptatt av miljø enn menn, men undersøkelsen til Steinnes og Thorjussen er for liten til å se veldig klare mønster her.
Forbrukerrettigheter ved netthandel
De aller fleste forbrukere synes fasen etter kjøp er vanskeligst. Det betyr å forstå lover og regler som gjelder ved nettkjøp og å kjenne til sine egne rettigheter som forbruker.
Regelverket ved netthandel er stort og komplisert. Her er dine viktigste rettigheter som forbruker.
- Salgsvilkår skal aldri være mer enn ett klikk unna og må aksepteres av deg i forkant av betaling.
- Selger kan kun samle inn og lagre personopplysninger om deg som er nødvendig for at selger skal kunne gjennomføre forpliktelsene etter avtalen (med mindre du samtykker til andre formål).
- Varen skal leveres innen avtalt tid – varen skal leveres uten unødig opphold og senest innen 30 dager etter kjøpet, hvis ikke noe annet er avtalt.
- Dersom varen ikke leveres innen avtalt tid kan du kreve å heve kjøpet.
- Du kan angre på et kjøp innen 14 dager etter at du mottok varen.
- Dersom varen har feil eller mangler kan du klage på kjøpet innen rimelig tid etter du har oppdaget feilen/mangelen. Klagefristen er som hovedregel to år, men fem år for varer som er ment å vare mye lenger enn to år. Dersom feilen/mangelen er selgers ansvar kan du ha rett på erstatning/reparasjon eller ny vare, prisavslag, eller heving av kjøpet.
- Dersom varen har garanti skal denne gi deg rettigheter utover det klagefristen gir deg.
Referanse
Kamilla Knutsen Steinnes og Christian B. H. Thorjussen: Mestring og sårbarhet ved netthandel. En kartlegging av digital forbrukerkompetanse i Norge etter EU-kommisjonens Digital Competence Framework for Consumers. SIFO-rapport nr. 11-2020
Om studien
Stortingsmeldingen Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital fra 2019 peker på et behov for å styrke den digitale kompetansen i befolkningen. Den nye studien er en landsrepresentativ undersøkelse med nordmenn i alderen 16-89 og måler vår digitale kompetanse opp mot EU-kommisjonens omfattende rammeverk.
