Seks problemer Macron må løse etter presidentvalget

President Macron på talerstolen med en folkemasse bak seg.

Arbeidsledigheten i Frankrike er den laveste på 13 år. Den økonomiske veksten er høyere enn i andre store europeiske naboland.

Den solide valgseieren til tross – misnøyen er stor med Emmanuel Macrons presidentskap i Frankrike.

Nå venter et vanskelig parlamentsvalg i juni som kan bli avgjørende for om han får gjennomført politikken og reformene han har lovet.

– Dette valget kommer til å bli avgjørende for Macrons neste periode, sier forsker og Frankrike-ekspert Marte Mangset ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ved OsloMet.

Arrogant til fingerspissene

Arrogant. "Président des riches" eller de rikes president. Det er noen av merkelappene som klistres til den nylig gjenvalgte franske presidenten.

– Franskmenn forventer at presidenten skal være opphøyd, men det er forskjell på at det er stor avstand mellom folk og politikere, og den utpregede arrogansen til Macron. Både gjennom uheldige uttalelser og i den politiske debatten fremstår han som den som uansett vet best, en som tar makten for gitt, sier Mangset.

Hun er for tiden på et forskningsopphold i Paris og følger den franske valgkampen tett.

Manglende tillit og økende misnøye

– En stor andel av de som har stemt på Macron, har ikke gjort det fordi de støtter han, men fordi de ville unngå en høyreekstrem president.

– Mange franskmenn hater ham rett og slett, og de mangler fullstendig tillit til ham, sier hun.

Bråk og misnøye er ikke noe nytt i fransk samfunnsliv. Snarere tvert imot. Men noe har endret seg i fransk politikk.

Macron har styrket ytre høyre

Selv om Macron vant presidentvalget med klar margin, var det også tidenes presidentvalg for ytre høyre-kandidaten Marine Le Pen.

– Macron har selv bidratt til å styrke ytre høyres posisjon i fransk politikk, sier Mangset og mener at den største endringen Macron har bidratt med i det franske samfunnet, er faktisk endringen av det partipolitiske landskapet.

Siden Macron feide inn på den franske politiske scenen i 2017 med sin politiske bevegelse, er de to store tradisjonelle styringspartiene i Frankrike, sosialistpartiet og det konservative partiet, redusert til bleke skygger av sitt tidligere selv.

Mistet troen på politikken

–  Det har ført til at det ikke er noen utsikter til regjeringsskifte uten å måtte gå til et ekstremparti, og mest nærliggende er da ytre høyre, sier hun.

Forskeren sier at det knapt er noen tradisjonell politisk opposisjon igjen lenger.

Dermed blir det å protestere på gata den eneste måten å uttrykke politisk uenighet på. Både for velgerne som mislykkes i å stemme Marine Le Pen inn i presidentembete, og for dem som stemte på Mélenchon, kandidaten fra ytre venstre.

– I begge leirene er det mange som har mistet troen på det politiske systemet. Macron har et ansvar her. Politikken han fører i den kommende perioden, vil ha innvirkning på ytre høyres muligheter ved neste presidentvalg, sier hun.

Hva må Macron gjøre?

Forsker Marte Mangset peker på en rekke utfordringer som står og venter på den nyvalgte presidenten. Hvilke grep må Macron ta for lykkes bedre i neste 5-årsperiode?

1) Folk er frustrert og forbannet

Macron må komme denne store gruppen i møte, og forsøke å gjøre noe med tiltroen til politikerne og det sosiale samholdet i landet.

Det er sannsynlig at det blir nye, store demonstrasjoner, nærmest opptøyer i gatene, til høsten.

– Både misnøye med kjøpekraften til vanlige folk, høye energipriser og pensjonsreformen er saker som kan lede folk ut på gatene i likhet med protestene fra "gilets jaunes", de gule vestene, i forrige valgperiode. Det vil bli viktig å kanalisere noe av frustrasjonen inn i mer legitime og konstruktive politiske kanaler, sier Mangset.

2) Vanskelig parlamentsvalg

Valget til nasjonalforsamlingen i juni kommer til å bli avgjørende for Macrons neste periode.

Det er presidenten som velger statsminister og her bør han nok komme de frustrerte venstrevelgerne til Mélenchon i møte.

Det er lite sannsynlig at han velger Mélenchon som statsminister, men det er ikke usannsynlig at han velger seg en statsminister som har en miljøprofil. Spørsmålet er om det er nok til å tilfredsstille frustrerte velgere på venstresiden, ifølge Mangset.

3) Hans egen arroganse

Macron bør legge om kommunikasjonsstilen i møte med folk. I tillegg må han overbevise folk om at han faktisk bryr seg om de svake i samfunnet, og ikke bare er en arrogant fyr som tar alt lett.

4) Leve opp til miljøløftene

Macron må overbevise – særlig yngre velgere – om at det miljøengasjementet han frontet i valgkampen, er noe han har tenkt til å ta på alvor og i konkret politisk handling.

– Samtidig må han ikke gjøre dette på en sosialt urettferdig måte som bare øker faren for opptøyer, slik drivstoffavgiften i 2017 utløste opprøret blant de gule vestene, sier hun.

5) Utenrikspolitisk stjerne

Utenrikspolitikken var ett av Macrons sterkeste kort i forrige periode. Det er viktig for hans posisjon at han lykkes som en sterk utenrikspolitisk spiller – både i Europa og ellers i verden.

Men nye utfordringer venter. Både med de nye spenningene knyttet til krigen i Ukraina, forholdet til Kina og utfordringer i fransk afrikapolitikk.

Den franske militære deltakelsen i Mali ble lenge ansett som blant de vellykkete delene av fransk utenrikspolitikk, men har i vår blitt møtt med mer kritikk. Hvordan Frankrike håndterer dette i tiden framover vil være viktig for vurderingen av Macrons utenrikspolitiske suksess, mener Mangset.

6) Inflasjonsspøkelset

En av de største endringene i landskapet i Frankrike, som i andre deler av verden, er økte energipriser og inflasjon mer generelt.

Hvor store konsekvenser inflasjonen vil ha på folks økonomi og det politiske landskapet ellers er vanskelig å si, men dette kan bli en stor utfordring.

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

ukrainsk soldat på et jorde
– Ein alvorleg situasjon for matvareberedskapen

Pandemien har lært nordmenn at det er lurt å ha eit matlager i tilfelle kriser. Krigen i Ukraina er ei mykje meir alvorleg krise.

En bombet bygning ved Universitetet i Kharkiv som står i brann.
– Vi ser en befolkning som er villig til å ofre livet for å redde landet sitt

De har forsket på nasjonsbygging i den unge ukrainske staten. Nå er de sjokkerte vitner til at Putin angriper både deres samarbeidspartnere og det ukrainske nasjonsprosjektet.

Publisert: 27.04.22
Sist oppdatert: 27.04.22
Tekst: Stig Nøra
Foto: AFP