Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse og partipolitikk

illustrasjonsfoto

Den nylige lanserte boka Sametingsvalg. Tilhørighet, deltakelse og partipolitikk (press.nordicopenaccess.no) skisserer fem utfordringer for det samiske demokratiet. Jo Saglie, Institutt for samfunnsforskning (samfunnsforskning.no), Mikkel Berg-Nordlie, NIBR OsloMet og Torunn Pettersen, Sámi allaskuvla (samas.no) er redaktører for boka.

Boka er den tredje i rekken av studier av sametingsvalg i Norge, og tar for seg sametingsvalget i 2017 og flere grunnleggende samepolitiske spørsmål, som valgdeltakelse, valgkamp, partipolitikk, hva som skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same, og hvordan det står til med det samiske sivilsamfunnet. 

Gjennom en egen sametingsvalgundersøkelse har forskerne fått data fra personer registrert i sametingets valgmanntall, og disse brukes i flere av kapitlene. Andre kapitler baserer seg på intervjuer og mediestudier.

Turbulent valg

- Valget i 2017 ble avholdt etter en turbulent periode på Sametinget. Det hadde blant anna blitt vedtatt mistillitsforslag mot mindretallsstyret til det største partiet, Norske Samers Riksforbund (NSR), og det oppstod konflikter internt i det samiske Arbeiderpartiet. Valget etter dette viste klar fremgang for NSR og fall i oppslutning for Arbeiderpartiet, sier medredaktør og bidragsyter Mikkel Berg-Nordlie.

Flere av kapitlene tar for seg samiske partier og organisasjoner, med fokus på tema som for eksempel hva som skiller partiers velgere fra hverandre politisk, hvilken rolle sivilsamfunnet har i det samiske og norske samfunnet, og ulike definisjoner av samiske og norske partier/organisasjoner.

Flere urbane velgere

Etter etableringen av Sametinget i 1989 har valgmanntallet økt fra rundt 5.500 til over 20.000 samer som har stemmerett ved sametingsvalget. Hvor i landet hovedvekta av velgermassen bor er stadig i forandring.

- Det blir stadig flere sametingsvelgere i urbane strøk. Det pågår ei merkbar urbanisering av den samiske befolkninga, sier Berg-Nordlie.

Berg-Nordlie leder et forskningsprosjekt om samisk urbanisering (uni.oslomet.no), og vil i samarbeid med Astri Dankertsen, Nord universitet og Marte Winsvold, ISF komme ut med boken om temaet, An urban future for Sápmi? i januar 2022.

Bokas bidragsytere

Boka har mange bidragsytere, men er redigert av trioen Jo Saglie, Institutt for Samfunnsforskning (ISF), Torunn Pettersen, Sámi allaskuvla/ Samisk høyskole og Mikkel Berg-Nordlie, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet.

De andre bidragsyterne er Eli Skogerbø, UiO, Johannes Bergh, ISF, Eva Josefsen, UiT, Per Selle, UiB/UiT, Kristin Strømsnes, UiB, og Aslak Owren, tidligere mastergradsstipendiat ved NIBR.

Samer i sør

Det blir stadig flere sametingsvelgere, både i og utenfor Sápmi - det samiske hjemlandet som dekker Nord- og Midt-Norge.
Tradisjonelt har den største valgkretsen vært Ávjovárri – som består av Guovdageaidnu-Kautokeino, Kárášjohka-Karasjok og Porsanger-Porsáŋgu, kommuner der samisk språk og kultur står sterkt. 

Velgerveksten i Ávjovárri flater imidlertid ut, og i 2021 ble valgkrets Sør-Norge den mest tallrike enkeltkretsen.

- De aller fleste sametingsvelgerne, over tre fjerdedeler, bor i Sápmi. Samtidig er veksten i Sør-Norge merkbar. Dette handler ikke bare om flytting, men også om at folk som er vokst opp sørpå med samiske aner tar tilbake sin samiske arv og identitet, og registrerer seg i valgmanntallet, sier Berg-Nordlie

Et av kapitlene i boka ser spesifikt på utfordringer ved å drive valgkamp i Sør-Norge, der sametingsvalget dekkes lite av media og der velgerne både bor spredt over et stort område og «gjemt» inne i en veldig mye større norsk majoritet.

Hvem er «same nok» for valgmanntallet?

Forskerne har via valgundersøkelsen kartlagt holdninger til hvem som bør kunne melde seg inn i Sametingets valgmanntall, og dessuten gjort intervjuer med registrerte og uregistrerte mennesker med samisk tilknytning om deres syn på reglene.

Tallene viser at to av tre i velgerundersøkelsen mener kriteriene er bra som de er. 22% mener kriteriene bør endres så flere kan melde seg inn, mens 10% mener de bør endres så færre kan melde seg inn.

Det er klare geografiske skiller når det gjelder ønsket om strammere kriterier: 18% i Ávjovárri kunne tenke seg å innsnevre kriteriene, mot bare 5% i Sør-Norge.

Fem utfordringer for det samiske demokratiet i Norge

Forskerne fremhever som en positiv utvikling at den kraftige veksten i Sametingets valgmanntall har ført til at flere velgere er blitt integrert i sametingspolitikken. Samtidig identifiserer de fem utfordringer for det samiske demokratiet i Norge:  

  1. Regelverket for registrering i valgmanntallet reiser potensielt vanskelige spørsmål om hvem som er «samisk nok» til å delta i det samiske demokratiet. Det er riktignok ganske stor oppslutning om dagens kriterier, men grensedragningen kan likevel oppleves vanskelig for enkeltmennesker.
  2. Kommunikasjonen med velgerne er en utfordring siden samepolitikk i liten grad dekkes av de etablerte riksmediene. Særlig velgerne i Sør-Norge kan ha vanskelig for å få tilstrekkelig informasjon om partiene. Sosiale medier og personlig kommunikasjon kan bøte på dette, men utstrakt bruk av denne typen informasjonskanaler kan bidra til mangel på felles arenaer der viktige spørsmål diskuteres.
  3. De politiske forskjellene er forholdsvis små mellom hovedtyngden av partiene. På den ene siden er det positivt å unngå en situasjon med dyp politisk polarisering, men samtidig er det et problem hvis velgerne har vansker med å se forskjell på partiene.
  4. Forskerne ser også tegn til at noen i det samiske politiske landskapet oppfatter Sametinget som en enhetlig og byråkratisk struktur som ikke kan påvirkes over stemmeseddelen. Dette synet kan forsterkes av at partiene fremstår som ganske like i politiske spørsmål.
  5. I tillegg peker forskerne på at selv om mange samer er aktive i storsamfunnets lag og foreninger, fremstår ikke det organiserte, spesifikt samiske sivilsamfunnet som sterkt. Et slikt sivilsamfunn er viktig for å få samiske stemmer fram i spesielt lokal- og regionalpolitikk.

Boka Sametingsvalg. Tilhørighet, deltakelse og partipolitikker (press.nordicopenaccess.no) utgis av Cappelen Damm Akademisk, med åpen tilgang - så den kan fritt leses på nettet eller lastes ned, eller eventuelt kjøpes i trykt versjon. 

Saken er skrevet i samarbeid med ISF og Sámi Allaskuvla/Samisk høyskole.

Kontakt

Laster inn ...

Referanser

Publisert: 17.08.21
Sist oppdatert: 17.08.21
Tekst: Silje Hvilsom Kvanvik
Foto: Thom Reijnders. Unsplash