– Som forsker må jeg si at vi ikke har godt nok grunnlag til å tidfeste skjermbruk for alle, sier Christer Hyggen.
Hyggen forsker på unges digitale oppvekst og har vært medlem av det regjeringsoppnevnte Skjermbrukutvalget i 2023-2024.
Torsdag 8. januar lag regjeringen nye råd for skjermbruk for barn og unge (regjeringen.no), der det ble gitt klare råd til hvor lenge ulike grupper av barn og unge maksimalt bør se på skjerm.
Christer Hyggen mener imidlertid timer og minutter ikke er det viktigste når man skal regulere de unges skjermbruk.
Får støtte fra øyelege og Norges blindeforbund
Hyggen får støtte fra øyelege og professor Tor Paaske Utheim samt forskningssjefen i Norges blindeforbund Inga Britt Kjellevold Haugen.
– Slik vi leser de norske rådene, er tidsangivelsene først og fremst ment som et praktisk styringsverktøy og et føre var-grep, snarere enn som et uttrykk for at eksempelvis én og en halv time skjermbruk er dokumentert trygt, mens to timer er dokumentert skadelig, sier Haugen.
Øyelege og professor Tor Paaske Utheim har utarbeidet ti skjermvettregler (nederst i saken). Foto: Dominka Pedra
Utheim sier det er kjente helserisikoer knyttet til skjermbruk, men mener det ikke er et belegg for å tidfeste skjermbruk.
– Etter å ha gått gjennom forskningslitteraturen med forskergruppen over flere år, finner vi ikke et solid vitenskapelig belegg for eksakte tidsgrenser for skjermbruk i de ulike aldersgruppene, sier Utheim.
Forskningssjef i Norges blindeforbund Inga Britt Kjellevold Haugen Foto: Norges blindeforbund
Balansen er viktigere enn tidsbruken
Hyggen understreker at regulering av skjermbruk handler mer om å skape balanse i barn og unges liv enn om å telle minutter og timer.
– Det handler om å balansere fritid, læring, lek, fysisk aktivitet og avslapping, sier han.
Skjønner behovet for retningslinjene
Både Hyggen og Utheim forstår imidlertid hvorfor det er behov for slike retningslinjer.
– Skjermbruk skaper stor bekymring i mange familier. Barn ønsker også hjelp til å balansere hverdagen sin i møte med skjermene, sier Hyggen.
– Jeg forstår hvorfor myndighetene velger å bruke klokketid. Tall er enkle å kommunisere, lette å huske og gir foreldre et felles utgangspunkt i diskusjoner hjemme, i skole og i fritidsmiljø, sier øyelege og professor Utheim.
Selv om Utheim er stiller spørsmål ved det vitenskapelige grunnlaget for skjermtidene, er han begeistret for at regjeringens fokus på skjermbruk.
Skjermbruk er ikke bare negativt
Hyggen påpeker at skjermbruk i seg selv ikke er et problem og viser til forskningen:
– Skjermbruk er veldig variert, og jeg finner ingen grunn til å si at skjermbruk generelt er negativt, sier han.
Hyggen erkjenner at noen typer skjermbruk kan være uheldige.
Christer Hyggen forsker på blant annet på unges digitale oppvekst ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Foto: Eivind Røhne
– For enkelte grupper kan visse typer skjermbruk være skadelige. Men for de fleste er dette unntaket, ikke regelen, sier Hyggen.
Han understreker viktigheten av å regulere skjermbruk slik at det ikke går på bekostning av andre aktiviteter som barn og unge trenger.
– Igjen handler det om balanse, sier han.
– Skjerm på sent kveldstid er negativt
Når unge bruker skjerm, kan være viktigere enn hvor lenge skjermen er i bruk.
– Skjermbruk på kveldstid er forbundet med forsinket innsovning, kortere søvn og dårligere søvnkvalitet. Effekten skyldes både lys, kognitiv aktivering og emosjonelt engasjerende innhold. Barn og unge er mer lysfølsomme enn voksne, og særlig blått lys påvirker melatoninproduksjonen, sier Utheim.
Og dette mener han det er godt belegg for å komme med anbefalinger om.
– Det er blant de best dokumenterte negative effektene av skjermbruk, og utgjør et solid argument for skjermfrie perioder før leggetid, sier han.
Foreldre bør reflektere over sin bekymring
Til foreldre som er bekymret for barnas skjermtid, har Hyggen et tydelig råd:
– Fortsett å være bekymret, men vær bevisst på hva du egentlig er bekymret for. Er det tiden de bruker på skjermen, innholdet de ser på, hvem de kommuniserer med, eller hva de blir utsatt for? spør han.
Han oppfordrer foreldre til å bruke bekymringen som et utgangspunkt for dialog med barna.
– Å snakke med barna om skjermbruk kan åpne for en god samtale. Mange barn er faktisk selv bekymret for egen skjermbruk og trenger en trygg voksen som kan hjelpe dem med å finne balansen mellom skjermtid og andre aktiviteter, sier Hyggen.
Øyeprofessorens ti skjermvettregler
Utheim har utarbeidet ti skjermvettregler som han mener flere burde følge om de er bekymret for helseeffekten av skjermbruken og samtidig ønsker maksimal øyekomfort. Han legger til at noen av punkter har sterkere vitenskapelig belegg enn andre.
- Optimaliser miljøet rundt skjermen: Unngå air condition. Dersom dette ikke er mulig, vurder heldekkende spesialbriller som beskytter øynene godt. Sørg for god luftfuktighet (40–50 prosent). Gevinst for øynene ved omega 3 tilskudd er spesielt godt dokumentert for skjermbrukere.
- Reduser skjermbruk. Utvis måtehold. Skjermbruk kan bidra til flere helseplager, inkludert røde, irriterte og tørre øyne.
- Unngå skjerm rett før leggetid. Skjerminnstillinger med blålysfilter eller nattmodus på kveldstid er også gunstig for best mulig søvn. God søvn er viktig for god helse.
- Ta skjermpauser: Regelmessige pauser fra skjermarbeid anbefales. Nærarbeid og lite tid underdørs er koblet til utvikling av nærsynhet, som igjen øker risikoen for flere øyesykdommer. Husk også å bevege deg i pausene, da skjermbruk er assosiert med muskel- og skjelettplager.
- Husk å blunke: Når man bruker skjerm, går blunkefrekvensen betydelig ned. Blunking fornyer tårefilmen og sikrer jevn smøring av øyet. Jo mer du blunker, desto bedre for øynene.
- Unngå refleksjoner fra skjermen: Plasser skjermen slik at du ikke får minst mulig gjenskinn. Skjermen bør være matt for å redusere blending.
- Plasser skjermen lavt: En skjerm som står lavt gjør at du senker blikket litt, noe som reduserer øyespalten og dermed fordampning av tårefilmen. Tilsvarende kan en høyt plassert skjerm gi ekstra ubehag fra øynene.
- Tilpass lysstyrken: Husk lav lysstyrke før leggetid. For maksimal øye-comfort, kan skjermens lysstyrke tilpasses lyset i rommet.
- Øk skriftstørrelsen: Blunkefrekvensen faller når en visuell oppgave krever høy presisjon. Et så enkelt tiltak som å øke skriftstørrelsen kan hjelpe noe.
- Vurder behov for databriller: Sørg for å bruke briller som er godt tilpasset skjermbruk. Arbeidstakere som jevnlig jobber ved dataskjerm, har rett til at arbeidsgiver dekker synsundersøkelse og databriller dersom dette er nødvendig for arbeidet.
