Stor forbrukslån-skam i Norge

nærbilde av kredittkort

En ny SIFO-rapport viser at 32 prosent av alle voksne mellom 18 og 80 år har en eller annen form for usikret gjeld – enten det dreier seg om kontoovertrekk, forbrukslån eller kredittkortgjeld. Svært mye av dette er lån til forbruk, som reiser og forbruksprodukter. Dyre lån fører mange inn i betalingsproblemer, og økonomiske myndigheter er bekymret.

57 prosent synes lån til forbruk er skamfullt

For første gang har forskerne målt hvilke holdninger vi har til ulike låneprodukter og hvordan det påvirker hva vi velger. Ikke overraskende er det lån med sikkerhet i bolig som har høyest status.

– Det mest overraskende i vårt material er at forbrukslån kommer nederst på rangstigen, sier Christian Poppe ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.

Han har forsket på nordmenns gjeld i en årrekke og tror funnet har sammenheng med moral. Det å låne til forbruk og fornøyelser ble av informantene i undersøkelsen sett på som tegn på dårlig moral og mangel på selvdisiplin. Hele 57 prosent oppgir at de synes lån til forbruk er skamfullt.

Høye renter og betalingsproblemer

Forbrukslån brukes gjerne som en sekkebetegnelse på usikret kreditt og omtales som noe man bør unngå. Poppe mistenker også lite kunnskap i befolkningen om hva de ulike lånene innebærer.

Kredittkortlån har høyere status, men er mye mer risikabelt i bruk.

– Kredittkortgjeld er det skumleste, sier Christian Poppe. – Her er det gjerne snakk om små lån, men med høye renter, og vi ser at det er her betalingsproblemene kommer, sier han.

– I prinsippet kan du holde deg flytende ved kun å betale minimumsbeløpet ved forfall på samtlige kredittkort du måtte ha. Da har du ikke misligholdt lånet, men du kan være i ferd med å bygge opp et problem, sier han.

Forbrukslån-paradokset

Poppe mener vi står overfor et forbrukslån-paradoks. I stedet for å ta opp forbrukslån velger mange heller et mye dyrere kredittkortlån. Mye av forklaringen ligger i egenskapene ved de to typene lån.

Forbrukslån er mindre fleksibelt enn kredittkort, i og med at lånet skal betales ned over en nærmere avtalt periode med faste avdrag og til en avtalt rente. Et kredittkort er lett å få tak i, brukervennlig og oppleves som trygt. Mange i undersøkelsen mener dessuten at forbrukslån både er dyrere og mindre kontrollerbart enn kredittkort. Poppe tror fleksibiliteten er med på å gjøre kredittkortet populært.

– Vi står overfor et forbrukslån-paradoks. Jeg vil ikke anbefale noen å ta opp forbrukslån, men hvis en først skal ta opp usikret kreditt er forbrukslånet det billigste og mest forutsigbare av de usikrede låneproduktene, sier han.

Flere er utsatte enn forskerne trodde

Om lag elleve prosent av befolkningen regnes som økonomisk utsatte, i den forstand at de har problemer med å håndtere minst ett av fem låneprodukter: boliglån, rammelån, kredittkortgjeld, forbrukslån og kontoovertrekk.

En ny måte å måle betalingsproblemer på avdekker at flere har problemer enn tidligere antatt.

Tidligere ble folk i undersøkelsene spurt om de av og til, ofte eller svært ofte har problemer med å betale regninger eller renter og avdrag på lån ved siste forfall. Det viser seg imidlertid at problemer med å håndtere lån arter seg forskjellig avhengig av hvilken låntype det er snakk om.

– Hvis man f.eks. har to eller flere kredittkort hvor man bare betaler inn minimumsbeløpet, er dette et tegn på at man ligger utsatt til. Når vi tar hensyn til det, ser vi et større problembilde knyttet til usikret kreditt enn tidligere.

– Folk kan dessuten ha problemer med flere låneprodukter samtidig. Det er særlig de som har både forbrukslån og kredittkortgjeld i kombinasjon som er utsatt, sier Poppe.

Hva bruker vi forbrukslånene til?

Verken gjeldsregistret eller bankene, med noen unntak, har oversikt over hva nordmenns lån brukes til. SIFO har imidlertid gjort målinger av dette i flere år.

Det største skillet går mellom sikrede og usikrede lån, kan Christian Poppe fortelle. Lånene med sikring i bolig, som tradisjonelle boliglån og rammelån, går i stor grad til investering i bolig og til forbruk knyttet til eiendom, slik som oppussing. Mange kjøper også bil med rammelånet, mens boliglånet brukes av mange til å refinansiere og nedbetale annen gjeld. Disse lånene har også klart høyest anseelse.

De usikrede lånene, som kredittkort og forbrukslån, har et ganske annet bruksmønster. Kredittkort brukes særlig til reiser (44 prosent), kjøp av forbruksvarer (50 prosent) og uforutsette utgifter (30 prosent). Forbrukslån derimot brukes til mer kostbare formål som bilkjøp (29 prosent), forbruksvarer (28 prosent) og oppussing (12 prosent). Kontoovertrekk brukes i størst grad til å betale for uforutsette utgifter.

De usikrede lånene har lavest anseelse i befolkningen. Likevel har rundt 32 prosent av alle voksne mellom 18 og 80 år en eller annen form for usikret gjeld – enten det dreier seg om kontoovertrekk, forbrukslån eller kredittkortgjeld.

Referanse

Christian Poppe: Lånefinansiert forbruk i Norge anno 2019. SIFO-rapport nr. 13-2019

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Nærbilde av flere kredittkort med MasterCard og VISA-logoer

Økonomisk trygge nordmenn bruker mye penger

Nordmenn har et høyt forbruksnivå, og er lite villige til å bruke mindre penger selv om inntektene går ned. Mange kan komme til å slite i dårligere tider.

Publisert: 07.02.20
Sist oppdatert: 07.02.20
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix