– Vi tenker vanligvis på vold som noe fysisk, sier forsker Anja Bredal. – Men det er mulig å påføre andre skade med økonomiske virkemidler. Det er dette vi kaller økonomisk vold.
Hun har sammen med kollegaene Lotte C. Andersen, Joakim Finne og Kaja Larsen Østerud ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA og Arbeidsforskningsinstituttet AFI skrevet rapporten «Egentlig så er det jobben vår» - Om Nav og vold i nære relasjoner på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet.
De har intervjuet brukere og ansatte i Nav og samarbeidsinstanser om deres erfaringer og arbeid med vold i nære relasjoner. Nav-veiledere treffer på ulike typer vold i sitt arbeid, og forskerne mener at Nav står i en særstilling når det gjelder muligheten for å avdekke og følge opp økonomisk vold og kontroll.
Bruker penger som middel for å kontrollere
Økonomisk vold finner sted når en person kontrollerer en annens tilgang til penger for å få makt og kontroll. Dette er en utbredt, men ofte skjult form for vold i nære relasjoner. I saker med økonomisk vold kan en person ta full kontroll over en annens økonomi, eller påføre en person stor gjeld uten at vedkommende var klar over det.
– Vi ble for eksempel fortalt om en voldsutøver som truet partneren med at hun ikke ville klare seg økonomisk hvis hun forlot ham, sier Bredal.
Ansatte i Nav fortalte om voldelige ekspartnere som hadde «skjult» hele eller deler av inntekten sin for å unngå å betale barnebidrag. Selvstendig næringsdrivende kunne velge å ikke heve lønn fra bedriften, for å senke satsene i barnebidraget, og enkelte jobbet svart. De utsatte selv opplevde dette som bevisste handlinger for å gjøre livet vanskeligere for dem, til tross for at det også gikk ut over barna.
– Dette henger ofte sammen med andre typer vold og kontroll, og fortsetter gjerne etter et samlivsbrudd, sier Bredal. – Det er en usynlig vold vi snakker for lite om. Dette er situasjoner det kan være veldig vanskelig å komme seg ut av.
Det er en usynlig vold vi snakker for lite om. Dette er situasjoner det kan være veldig vanskelig å komme seg ut av.– NOVA-forsker Anja Bredal
Mange voldsutsatte er Nav-brukere
Voldsutsatte er oftere i økonomisk sårbare posisjoner enn resten av befolkningen. De står oftere utenfor arbeidslivet, og flere mottar velferdsytelser.
– Navs ulike tiltak er sentrale for å hjelpe voldsutsatte å bryte ut av voldelige relasjoner og å sikre at bruddet vedvarer, sier Bredal.
Noen av Navs kjerneoppgaver handler om hjelp med å anskaffe bolig og yte økonomisk støtte. Dette kan være avgjørende for å bryte ut av en voldelig relasjon. En voldsutsatt kan ofte være avhengig av voldsutøveren på flere ulike måter. De kan dele både bolig, økonomi, og omsorg for barn, og det kan være krevende å frigjøre seg. Slike avhengighetsforhold kan gi muligheter til å utøve makt og kontroll, selv lenge etter et brudd.
– Noen voldsutsatte har nedsatt arbeidsevne på grunn av vold, og det må av og til gjøres tiltak for at de skal være trygge på jobben, sier Bredal. – Både utsatte og voldsutøvere kan også være avhengige av hjelp til midlertidige eller varige boløsninger etter et brudd, der Nav og boligkontoret i kommunen har en viktig rolle. Vold er med andre ord et aspekt ved Navs arbeid i flere sammenhenger.
Manglende samarbeid med andre instanser
Instanser som barnevernet kan avdekke vold i nære relasjoner, men har ofte ikke innsikt i familiers økonomi. I flere tilfeller kan Nav sitte med informasjon som kunne gitt barnevernet mer helhetlige bilder, og mulig innsikt i økonomisk vold og kontroll.
– En ansatt i barnevernet fortalte om en sak der de trodde familien hadde dårlig råd, fordi barna manglet klær og utstyr, sier Bredal. – De kontaktet Nav for å ordne sosialhjelp, og oppdaget at familien mottok flere ytelser. Men at alle pengene gikk inn på farens konto. Tettere samarbeid mellom barnevern og Nav er altså viktig for å avdekke økonomisk vold, men også for å hjelpe voldsutsatte å forlate voldsutøver.
Forskerne har sett på samarbeid mellom Nav og politi, barnevern og krisesentre. Flere oppgir at samarbeidet har blitt bedre, mens andre sliter med å få kontakt med Nav.
– Det er uholdbart at politi, barnevern og krisesentre må gå via Navs kontaktsenter, eller at kontakten er personavhengig, sier Bredal. – Vi anbefaler at tjenestene oppretter faste, gjensidige kontaktpunkter som styrker tilgjengeligheten og gjør samarbeidet mer effektivt til beste for både voldsutsatte og voldsutøvere som trenger bistand fra Nav.
Kilde
Bredal, A., Andersen, L.C. Finne, J og Østerud K. L (2026). «Egentlig så er det jobben vår»
Om Nav og vold i nære relasjoner. NOVA Rapport 4/26 (sikt.nva.no)
Om studien
Anja Bredal, Lotte C. Andersenog Kaja Larsen Østerud fra Velferdsforskingsinstituttet NOVA og Joakim Finne ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomført en studie av Navs arbeid med vold i nære relasjoner.
Joakim Finne (AFI) har hatt ansvar for spørreundersøkelsen til Navs enhetsledere, Kaja Larsen Østerud (NOVA) har intervjuet Nav-veiledere, Lotte Cathrin Andersen (NOVA) har intervjuet brukere, og Anja Bredal (NOVA) har intervjuet samarbeidspartnere og ledet prosjektet.