Målsettingen med prosjektet Barns levekår var å utforske hva inntekten betyr for ulike sider ved barns hverdag.
Tre hovedproblemstillinger
- Hvordan er levekårsprofilen i familier som hadde lav inntekt i 2000 (lavinntektsutvalget) sammenliknet med familier i kontrollutvalget på sentrale levekårsdimensjoner som foreldrenes inntekt, tilknytning til arbeidsmarkedet, utdanning, bostandard og tilgjengelighet til sentrale forbruksgoder?
- Hvordan beskriver barna sitt forhold til skole, venner og fritidsaktiviteter? Er det noen sammenheng mellom familiens inntekt og barnas hverdagsliv? Hvordan opplever og håndterer barna og foreldrene sin livssituasjon?
- Hvilke tiltak kan bedre livssituasjonen til barn i familier med lav inntekt?
Paneldata
Undersøkelsen var en panelstudie hvor de samme barna og familiene deres ble intervjuet ved tre tidspunkt: 2003, 2006 og 2009. Ved første intervjurunde var barna i alderen 6–12 år. Da ble foreldrene intervjuet på vegne av de yngste barna (6–8 år). I 2009 var de blitt ungdommer i alderen 12–18 år.
Statistisk sentralbyrå hadde ansvar for trekking av utvalg og gjennomføringen av intervjuene.
Ved hvert tidspunkt ble barna intervjuet om ulike sider ved hverdagslivet sitt hjemme, på skolen og i fritiden og om sin helse, forbruk og sitt syn på familiens økonomiske situasjon. Foreldrene ble intervjuet om demografiske forhold, tilknytning til arbeidsliv, familieøkonomi og sosiale relasjoner. Både foreldre og barn fylte også ut papirskjemaer.
I tillegg koplet Statistisk sentralbyrå til registerdata om blant annet innvandrerbakgrunn, utdanning, inntekter og bruk av offentlige stønader.
Prosjektet hadde også en kvalitativ del hvor 26 foreldre og et tilsvarende antall barn fra lavinntektsutvalget ble intervjuet (Thorød, 2006, 2008).
-
Utvalg og fattigdomsdefinisjon
Datamaterialet besto av et lavinntektsutvalg og et kontrollutvalg. Barna i lavinntektsutvalget ble trukket blant familier som hadde inntekter under 60 prosent av medianinntekten i 2000, mens barna i kontrollutvalget ble trukket fra familier i alle inntektsgrupper.
Vi la til grunn husholdningens samlede inntekt etter skatt. Videre ble EUs ekvivalensskala benyttet, hvor den første voksne personen i husholdningen gis forbruksvekten 1 mens øvrige voksne og hvert barn gis henholdsvis forbruksvekt 0,5 og 0,3.
-
Intervjudeltakelse og svarprosent
- 2003: 1627/310 lavinntekts/kontrollutvalget (54/64 prosent)
- 2006: 1068/234 lavinntekts/kontrollutvalget (66/68,5 prosent)
- 2009: 1114/248 lavinntekts/kontrollutvalget (76/80 prosent)
Funn fra 2009
Hvordan har de unge det?
Barn som vokser opp i familier med lav inntekt skiller seg ikke så mye fra andre barn:
- De trives like godt på skolen.
- De har et like godt forhold til lærerne.
- De har like mange og gode venner.
- De har et like godt forhold til foreldrene sine.
Det er likevel noen forskjeller. Noen barn i familier med lav inntekt:
- får litt dårligere karakterer
- skulker skolen noe oftere
- dropper oftere ut av videregående skole
- opplever sin helse som dårligere enn andre barn og unge (her har forskjellene blitt større med alder).
På barne- og ungdomsskolen deltok barn fra familier med lav inntekt, særlig jenter med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn, mindre i organiserte fritidsaktiviteter enn barn fra familier med høy inntekt. På videregående skole finner vi fikk denne forskjellen.
Hvordan har familiene det?
De aller fleste familiene har bedret inntektene og levekårene sine. Likevel ser vi at de familiene som hadde særdeles lav inntekt tidlig på 2000-tallet, fortsatt har lavere inntekt og dårligere levekår sammenliknet med familier som hadde høyere inntekt da undersøkelsen startet.
Resultatene som forelå ved siste datainnsamling viser at omtrent en av fire av de husholdningene som hadde lav inntekt tidlig på 2000-tallet, fortsatt har lav inntekt på slutten av undersøkelsen. Disse familiene:
- eier sjeldnere sine egne boliger
- har noe sjeldnere tilgang til forbruksgjenstander som oppvaskmaskin og bil
- opplever sin egen økonomi som vanskeligere
- har en markert dårligere helsesituasjon
I likhet med tilsvarende norske og internasjonale undersøkelser finner også vi at de fleste foreldre prioriterer barna sine høyt. Mange foreldre med lav inntekt lar være å kjøpe ting til seg selv eller til huset for at barna skal få de samme gjenstandene og delta på de samme aktivitetene som andre barn og unge. I familier der den økonomiske situasjonen er svært vanskelig, har familiene ikke muligheter for å gjøre slike prioriteringer.
Barn og unge er forskjellige og forholder seg til familiens dårlige økonomi på ulike måter. Mens noen holder det skjult for vennene sine at de har dårlig råd, er andre åpne. Mange barn lar være å spørre foreldrene om det de trenger eller ønsker seg når de vet at foreldrene ikke har penger.
-
Prosjektdeltakere
Laster inn ... -
Publikasjoner
Artikler
- Johnsen, A., Bjørknes, R., Iversen, A. C., & Sandbæk, M. (2018). School Competence Among Adolescents in Low-Income Families: Does Parenting Style Matter? Journal of Child and Family Studies, 27
- Sandbæk, M. (2017). European Policies to Promote Children’s Rights and Combat Child Poverty. International Journal of Environmental Research and Public Health
- Johnsen, A.; A.C. Iversen; S.A. Lie & M. Sandbæk (2015). Does Poverty in a Scandinavian Welfare State Influence School Competence in Adolescents? Poverty & Public Policy
- Elstad, J.I. & K. Stefansen (2014). Social Variations in Perceived Parenting Styles among Norwegian Adolescents. Child Indicators Research
- Sandbæk, M. (2012). Child Poverty in a Rich Welfare State. Child Indicators Research. Vol. 6.
- Elstad, J.I. & A.W. Pedersen (2012). The Impact of Relative Poverty on Norwegian Adolescents’ Subjective Health. A Causal Analysis with Proepensity Score matching. International Journal of Environmental Research and Public health, 9 (12)
- Elstad, J.I. & A.W. Pedersen (2012): Fører dårlig familieøkonomi til flere subjektive helseplager blant ungdom? Tidsskrift for velferdsforskning, 15 (2)
- Thorød, A.B. (2012). Er det for dyrt? Om barns deltakelse og valg av organiserte fritidsaktiviteter når familiens økonomi er svak. Fontene forskning, 01
- Harju, A. & Thorød, A.B. (2011): Child Poverty in a Scandinavian Welfare Context – from Children’s Point of View. Child Indicators Research, 4(2): 283-299
- Sandbæk, M. og Grødem, A.S. (2009). Barnefattigdom i et rettighetsperspektiv. I Fløtten, T. (red). Barnefattigdom i Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk
- Sandbæk, M. (2009). Family Income and Children's Perception of parental Support and Monitoring. Social Policy and Society. Vol. 8.
- Grødem, A.S. (2009). Finanskrisa gjør flere innvandrerfamilier sårbare for fattigdom. I Integreringskartet 2009, Oslo: IMDI
- Grødem, A.S. (2009). The impact of poverty and immigrant background on children's school satisfaction: Evidence from Norway. International Journal of Social Welfare, 18(2)
- Grødem, A.S. (2008). Fattigdommens ansikter: økonomi og livskvalitet i norske barnefamilier. Tidsskrift for Velferdsforskning 11(4)
- Grødem, A.S. (2008). Enslige forsørgere uten betalt arbeid: foreldrenes situasjon og barns trivsel. Barn. 26(3)
- Grødem, A.S. (2008). Velferdsstaten som ramme om oppvekst. I Kvello, Ø. (red). Oppvekst. Om barns og unges utvikling og oppvekstmiljø. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag
- Grødem, A.S. & Liebenberg, J. (2008). Poverty in Norway and South Africa. I Olivier, M. & Kuhnle, S. (red). Norms and Institutional Design. Social Security in Norway and South Africa. Stellenbosch: African Sun Media
- Grødem, A.S. (2008). The development of policies for families with children in Norway. I Olivier, M. & Kuhnle, S. (red). Norms and Institutional Design. Social Security in Norway and South Africa. Stellenbosch: African Sun Media
- Grødem, A.S. (2008). Household poverty and deprivation among children: how strong are the links? Childhood, 15:1
- Sandbæk, M. (2007). Children's rights to a decent standard of living. I Wintersberger, H., Alanen, L., Olk, T. og Qvortrup, J. (red). Children’s economic and social welfare. Odense: University Press of Southern Denmark
- Stefansen, K. og Skevik, A. (2006). Barnefamilier i kommunale boliger. Nordisk Sosialt Arbeid 26(3)
- Skevik, A. (2005). Familier med vedvarende lavinntekt i Norge – har de dårlige levekår? Barn 23(3)
Rapporter
- Martens, C.T. (2012). Subjektiv fattigdom i et velferdssamfunn. Barn og foreldres opplevelse av økonomisk knapphet 2000–2009. NOVA Notat 3/12 (oda.oslomet.no)
- Turner, L.M. & Stefansen, K. (2012). Boforhold blant barnefamilier med lav inntekt. NOVA Notat 1/12 (oda.oslomet.no)
- Sandbæk, M. & Pedersen, A.W. (red.) (2010). Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier. En panelstudie 2000–2009. NOVA Rapport 10/10 (oda.oslomet.no)
- Wilhelmsen, M. (2010). Undersøkelse om barn og unges levekår 2009. Dokumentasjonsrapport. Oslo: SSB
- Hassan, J.E. (2009). Parents’ socioeconomic status and children’s academic performance. NOVA Notat 7/09 (oda.oslomet.no)
- Sandbæk, M. (red.) (2008). Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. NOVA Rapport 7/08 (oda.oslomet.no)
- Lagerstrøm, B.O. (2008). Barns levekår i lavinntektsfamilier 2006. Dokumentasjonsrapport. Oslo: SSB
- Thorød, A.B. (2006). En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt. NOVA Rapport 2/06 (oda.oslomet.no)
- Øia, T., Grødem, A.S. og Krange, O. (2006). Fattige innvandrerbarn. NOVA Rapport 16/06 (oda.oslomet.no)
- Flåte, S., Lagerstrøm, B.O. og Wedde, E. (2004). Barns levekår i lavinntektsfamilier. Dokumentasjonsrapport. Oslo: SSB
- Sandbæk, M. (red.) (2004). Barns levekår. Hva betyr familiens inntekt? NOVA Rapport 11/04 (oda.oslomet.no)
- Sandbæk, M. og Sture, C.K. (2003). Barns levekår. Teoretiske perspektiver på familieøkonomiens betydning for barns hverdag. NOVA Skriftserie 9/03
- Sandbæk, M. (2002). Barn og unges levekår og velferd. Kunnskapsbilder og forskningsbehov. NOVA Rapport 1/02 (oda.oslomet.no)
