Arbeidsforskningsinstituttet AFI skal gjennomføre en helhetlig evaluering av Hovedavtalen i staten, med formål å gi et oppdatert og felles kunnskapsgrunnlag for partene før videre forhandlinger om avtalen.
Evalueringen skal undersøke hvordan hovedavtalen forstås, praktiseres og oppleves i statlige virksomheter, og identifisere mulige årsaker til at partssamarbeidet oppfattes som godt eller mindre velfungerende, samt hvorfor vurderingene kan variere mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden lokalt.
Et sentralt element i oppdraget er å kartlegge kunnskapsnivået om hovedavtalen blant tillitsvalgte og arbeidsgiverrepresentanter på ulike nivåer, og å belyse om og hvordan virksomhetene har gjort tilpasninger som følge av endringene i avtalen med virkning fra 1. januar 2023.
Evalueringen er forankret i den norske modellen og hovedavtalens rolle som rammeverk for samarbeid, medbestemmelse og utvikling i staten. Prosjektet bygger videre på tidligere evalueringer, særlig Fafos evaluering fra 2020, og legger til rette for systematisk sammenligning over tid. Slik skal prosjektet bidra til å belyse både stabilitet og endring i partssamarbeidet, samt nye forhold som kan ha påvirket samarbeidet i perioden, herunder endringer i avtaletekst, økt vekt på kunstig intelligens, sikkerhet og beredskap, tillitsreformen og endrede rammer for tariff‑ og arbeidsgiverpolitikken.
Metodisk gjennomføres prosjektet som en kombinasjon av kvantitative og kvalitative studier.
Datainnsamlingen organiseres i tre faser:
- Først gjennomføres dybdeintervjuer med statens personaldirektør og lederne for de fire hovedsammenslutningene for å få innsikt i partenes overordnede vurderinger og prioriteringer.
- Deretter gjennomføres en landsdekkende spørreundersøkelse rettet mot ledere og tillitsvalgte i statlige virksomheter, med sikte på å kartlegge bredden i partenes erfaringer, praksiser og forståelser av hovedavtalen, samt å muliggjøre sammenligning med tidligere undersøkelser.
- Til slutt gjennomføres en caseundersøkelse i et utvalg virksomheter, med intervjuer på flere nivåer i organisasjonen, for å gi dybdekunnskap om hvordan partssamarbeidet fungerer i praksis og hvilke organisatoriske og kontekstuelle forhold som påvirker samhandlingen.
Analysen vil systematisere kunnskap om hvordan hovedavtalen praktiseres i staten, hvordan endringene i avtalen har blitt fulgt opp lokalt, og hvilke faktorer som bidrar til variasjon i samarbeidsformer og opplevd medbestemmelse. Videre vil prosjektet belyse betydningen av ledelsesforankring, HR‑funksjonens rolle, tilpasningsavtaler og arenaer for dialog, samt identifisere eventuelle gap mellom avtaleverkets intensjoner og faktisk praksis. Gjennom kombinasjonen av bred kartlegging og dybdestudier vil evalueringen også vurdere i hvilken grad funnene har relevans for videre utvikling av avtalen og for styrking av partssamarbeidet i staten.
Resultatet skal gi de sentrale partene et robust, empirisk forankret og beslutningsrelevant kunnskapsgrunnlag for videre drøftinger om hovedavtalens innretning, praktisering og utvikling, og bidra til økt bevissthet om forutsetninger for velfungerende samarbeid og reell medbestemmelse i statlige virksomheter.
