English version

Flex-IT – en kvalitativ og kvantitativ studie av teknologibruk på tvers av jobb og hjem

I Flex-IT-prosjektet skal vi undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, og finne ut i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig.

Bruken av ny informasjonsteknologi som smarttelefoner og nettbrett har gjort det lettere å ta med jobben hjem, og å løse oppgaver knyttet til familielivet på jobb. 

Vi vet imidlertid lite om hvilke konsekvenser denne kontinuerlige påkoblingen mellom jobb og hjem har for helse, produktivitet, og familie. 

På den ene siden kan smartteknologien lette utfordringene knyttet til jobb-hjem balanse og således være helsefremmende, men på den andre siden kan det øke jobb-hjem konflikten ved å redusere tiden vi har tilgjengelig til hvile og øke jobbstresset. 

Mål med studien

Av den grunn er det viktig å vite i hvilken grad, når og for hvem smartteknologi er helsefremmende eller helseskadelig. 

Målet er å fremme sunne og bærekraftige arbeidsplasser, redusere sykefravær, fremme psykisk og somatisk helse, og øke trivsel og jobb-familiebalanse.

Flex-IT har som mål å tette dette kunnskapshullet. Vi skal derfor undersøke teknologibruk på tvers av jobb- og privatsfærene, altså a) IT bruk for å løse arbeidsoppgaver etter endt arbeidstid og b) IT bruk for å løse oppgaver som ikke er jobbrelaterte i arbeidstiden. 

Vi skal:

  1. Utføre en kunnskapsoversikt om IT-bruk på tvers av domener.
  2. Gjennomføre semi-strukturerte intervjuer (n=55) med to-karrierefamilier om deres erfaringer med teknologi i hverdagen.
  3. Utføre en longitudinell spørreundersøkelse over seks måneder med familier (n=500) for å avdekke og teste kausale sammenhenger.
  4. Gjenta og utvide resultatene fra disse undersøkelsene i en mindre dagbok-studie som følger familier (n=150) over syv dager med fysiologiske målinger av søvnkvalitet, trening og helse.  
  5. Til slutt skal vi utvikle en evidensbasert verktøykasse for helsefremmende bruk av smartteknologi, basert på funnene våre i samråd med relevante brukergrupper. 

Metode

Studien har et flernivådesign og kombinerer kvalitative og kvantitative metoder for å undersøke samspillet mellom individuelle, familiære og organisatoriske faktorer for helsefremmende eller helseskadelig IT-bruk. 

  • Kontakt

    Laster inn ...
  • Prosjektmedarbeidere

    Laster inn ...
  • Samarbeidspartnere

    Amanda Cooklin, La Trobe University 
    Eunae Cho, Nanyang Technological University (NTU)
    Julie B. Olson-Buchanan, California State University
    Susan Garthus-Niegel, Technische Universität Dresden
    Nina Junker and Alina Hernandez Bark, The Goethe University, Frankfurt am Main,
    Ian Colman, University of Ottawa
    Anne Kjeldsen, Bjørknes Høyskole/Bjørknes College University
    Kamilla Rognmo, UiT - Arctic University of Norway/ UiT - Norges Arktiske Universitet
    Arnstein Mykletun, Norwegian Institute of Public Health, Folkehelseinstituttet
     

  • Mediebidrag

  • Foredrag

    Internt seminar hos Samferdselsdepartementet: Wendy Nilsen og Siri Yde Aksnes,17. juni 2020. "COVID-19 og arbeidsplassen - Fleksibilitet og hjemmearbeid".

    Statistisk Sentralbyrå sitt ledermøte: Wendy Nilsen og Siri Yde Aksnes, Online webinar 18. juni 2020. "Jobbe hjemmefra - Bare idyll?"