Hvor ligger framtiden til unge ukrainske flyktninger? Vil de vende tilbake til Ukraina, eller bygge livet sitt i Norge?
Svaret er fortsatt uklart, men de unge nyankomne må ta viktige valg om utdanning, videre studier, karriere og sosialt liv. De navigerer mellom to verdener – én knyttet til hjemlandet og én til vertslandet. Samtidig står nasjonale myndigheter overfor utfordringen med å utvikle og gjennomføre politikk for denne gruppen i en situasjon preget av stor usikkerhet.
Om prosjektet
I samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) analyserer, utvikler og tester RECO-YOUTH-prosjektet nye løsninger for å forbedre og samordne integreringspolitikk og tjenester for ungdom med flyktningbakgrunn i Norge.
For å nå dette målet vil vi undersøke integreringserfaringene til unge ukrainske flyktninger (16–21 år) – en stor og voksende gruppe i Norge; styrke samordningen på tvers av nivåer og sektorer i integreringspolitikken; og skape sosiale møteplasser (living labs) der integreringsaktører, unge flyktninger og lokalsamfunn kan samarbeide om å styrke integreringsarbeidet.
Mer om prosjektet
Prosjektet har et dobbelt komparativt perspektiv. For det første gjennomfører vi dybdeanalyser av erfaringer, utfordringer og beste praksis fra ukrainsk flyktningungdom og offentlige og frivillige integreringsaktører – og sammenligner erfaringer og praksis på tvers av fylker og kommuner i Norge. For det andre gjennomfører vi en internasjonal sammenligning mellom Norge og Polen for å identifisere muligheter for gjensidig læring.
RECO-YOUTH benytter en multimethodisk tilnærming og består av seks arbeidspakker (WP):
- WP1: Ukrainsk ungdoms perspektiv
- WP2: Koordinering på tvers av sektorer og nivåer
- WP3: Polsk casestudie
- WP4: Living Labs som innovativ metode for integrering av unge flyktninger
- WP5: Integrert og tverrgående analyse
- WP6: Samskaping på tvers av sektorer og nivåer
