Grammatikkdidaktikk i morsmålsfaget (GRADIMO)

GRADIMO – Grammatikkdidaktikk i morsmålsfaget er et nordisk nettverk med forskere fra lærerutdanningen og lærere fra hele utdanningsløpet. Medlemmene i nettverket bidrar til bedre kunnskap om hvordan grammatikken formidles til elever og studenter, og om hvordan dette kan gjøres på best mulig måte.

Om prosjektet

Nettverket GRADIMO – Grammatikkdidaktikk i morsmålsfaget skal føre til mer kommunikasjon mellom forskningsfeltet og praksisfeltet, til forskningssamarbeid, og til videre arbeid med å styrke kunnskap om språk og grammatikk.

I de siste årene har det blitt et større behov for god grammatikkompetanse for læreren fordi morsmålsfaget stadig utvikler seg, og læreren møter en mye mer mangfoldig elevgruppe. Dette betyr at grammatikk i morsmålsfaget ikke lenger er det samme som det var for noen år sida. Dette skaper også nye utfordringer og behov for lærerutdannere. De nordiske landene har et språklig fellesskap som gjør at vi møter mange av de sammen utfordringene, men vi er også forskjellige, og har ulike erfaringer som vi vil ha nytte av å dele med hverandre. Grammatikk betyr i denne sammenhengen den evnen mennesker har til å bruke språk og også selve språksystemet i enkeltspråkene både for tale og skrift, med andre ord ikke nødvendigvis skriftspråksnormer og rettskriving.

For nettverkets medlemmer er nyttig å oversikt å få oversikt over status, men det er viktig å forbedre grammatikkundervisningen både i skolen og lærerutdanningen. I den sammenheng er aktuelle spørsmål:

Nettverket har to hovedmål. Det første hovedmålet å lage et robust nettverk. Det er en stor egenverdi i å ha et nettverk. Fra før av finnes ikke ingen nasjonale nettverk med denne tematikken, og heller ingen nordiske nettverk. I et slikt nettverk blir vi kjent med situasjonen i de andre landene. Vi kan også tydeliggjøre situasjonen i skolen og lærerutdanningen for hverandre. Hva er utfordringene i skolen? Hva slags utfordringer er det i lærerutdanningen? Og hvordan henger dette sammen? Dette er svar som det bare er mulig å få svar på i et nettverk med medlemmer fra utdanningsløpet, og det er derfor helt essensielt at nettverket har medlemmer fra både lærerutdanningen og skolen. 

Det andre hovedmålet er å starte arbeidet med å bryte den negative årssakssammenhengen som vi ser ved at grammatikkundervisingen har lav prioritet både i skolen og i lærerutdanningen. For å kunne begynne denne jobben må vi samarbeide på alle nivåer av utdanningsløpet. Dette er selvfølgelig en stor jobb hvor det er snakk om å både heve kompetansen hos lærere og elever, og i tillegg endre holdninger til grammatikk, ikke bare hos elever, lærere, men også i samfunnet. Men god grammatikkundervisning på alle nivåer kan endre holdninger til grammatikk. Dette nettverket kan være starten på et slikt arbeid. Det vil dessuten være umulig å bare starte dette arbeidet i bare en del av sektoren som lærerutdanningen. Studenter går ut i praksis og møter lærere som ikke tenker på samme måte om grammatikk. Nettverket vil derfor være en mulighet for å gripe inn i hele utdanningssystemet og derfor kunne gjøre en forskjell. 

I nettverket bidrar medlemmene med perspektiver fra nesten alle landene i Norden. Språkene som er inkludert i nettverket (dansk, svensk, norsk og færøysk) er såpass like at vi vil ikke trenge å fokusere på grammatiske forskjeller. Det betyr at utfordringene knyttet til grammatikkundervising er lik på tvers av de ulike landene. Men hvert land har sine interessante særegenheter som er relevante i denne nettverket, både skolepolitisk og ideologisk. Det er også trekk ved språksituasjonen i de nordiske landene som er ulike. I Norge finnes det en toskriftkultur med bokmål og nynorsk. Dessuten er det stor dialektaksept i Norge. Språksituasjonen på Færøyene er interessant fordi de har så få språkbrukere, og det er et spørsmål om hvordan det spiller inn på grammatikkundervisingen. Medlemmene i nettverket fra Finland er fra den svenske lærerutdanningen eller er svenske morsmålslærere. Det betyr at selv om de underviser i ett av de to nasjonalspråkene så er svensk morsmålet hos en minoritet av befolkningen. Sverige og Danmark skiller seg delvis ut fra de andre landene som er med i nettverket, ved at språkideologien som er mer ensartet, men også med at de er de mest folkerike landene. Spørsmål man da kan stille seg er om disse ulike språksituasjonene spiller inn på hvordan man underviser i grammatikk.

  • Deltakende institusjoner

    • OsloMet – storbyuniversitetet
    • Allergot ungdomsskole
    • Anna Whitlocks Gymnasium
    • DPU, Århus Universitet
    • Ellemarkskolen
    • Flogstadskolen
    • Fróðskaparsetur Føroya
    • Gjøvik skole
    • Grav skole
    • Gøteborg Universitet 
    • Hanken school of economics 
    • Helsinki universitet
    • Høgskolen i Østfold
    • Høgskolen Innlandet
    • Jämtland gymnasium
    • Københavns Professionshøjskole
    • Lund Universitet
    • Mittuniversitetet
    • Nationalt videncenter for læsning
    • NTNU
    • Rommen Skole
    • Södertörns högskola
    • Trongårskolen
    • Universitetet i Sørøst-Norge
    • Verket skole
    • VIA University College
    • Zacharias Topeliusskolan
    • Åbo Akademi

     

  • Medlemmer

     

      Laster inn ...