Integrated Assessment of Climate Change in an Unequal World of Uncertain Economic Growth

Et sentralt spørsmål i klimadebatten er i hvilken grad klimaendringer bør begrenses ved å redusere klimagassutslipp. Eller sagt på en annen måte, hvor mye skader som følge av klimaendringer bør aksepteres? For å svare på dette spørsmålet bruker økonomer såkalte "integrated assessment models" (IAMs), som inkluderer både økonomisk aktivitet og klimaeffekter i en felles modell.

Dette prosjektet tar sikte på å forbedre dagens IAMs på forskjellige måter: For det første er dagens modeller nesten utelukkende deterministiske. De tar ikke hensyn til vitenskapelig og økonomisk usikkerhet. Men nettopp usikkerhet er en av de store bekymringene til beslutningstagerne. Forskjellige typer usikkerhet, som hvor mye temperaturen kommer til å stige eller hvor store skader som kan forventes av en økning i temperaturen, har forskjellige effekter på det dynamiske
klima-økonomi-systemet. Hvordan vi vurderer disse avhenger også av hva slags risikoholdning beslutningstagerne har.

I de fleste situasjoner i livet, når vi står overfor en liten sjanse for et svært dårlig utfall, tar vi forholdsregler av ulike slag: vi flyr med sikrere (men dyrere) flyselskap, kjøper forsikring mot brann eller flom, bruker sikkerhetsbelte osv. I hvilken grad er vi villige til å redusere utslippene (og avstå fra materiell velferd) for å redusere risikoen for alvorlige klimaendringer? Det spørsmålet kan bare besvares i en modell som beskriver de spesifikke risikoene vi møter.

For det andre har IAMs for enkel modellering av teknologisk innovasjon. For eksempel er både kostnader av å redusere utslipp og utslippsintensiteten eksogen i modeller fra DICE familien (DICE er en av de mest kjente IAMs). De fleste modellene har dessuten eksogen økonomisk vekst og tar derfor ikke stilling til hvordan vekst kan skapes og styres, f.eks. i grønn eller forurensende retning. Siden teknologiske innovasjoner er langt fra en deterministisk prosess, er det viktig å modellere dem  som stokastiske - vi kan ikke bare kjøpe bedre teknologi til en fast pris.

For det tredje er det få IAMs som inkluderer fordelingshensyn. Den svært ujevne fordelingen av inntekter i dag fører lett til at klimapolitikk 'misbrukes' som verktøy for økonomisk omfordeling innen standard økonomiske modeller. De eksisterende løsninger på dette problemet i litteraturen skaper betydelige normative utfordringer.

For å illustrere viktigheten av disse tre spørsmålene kan vi ta DICE -modellen som eksempel: Selv uten noen klimatiltak, innebærer modellens struktur at fremtidens befolkning med sikkerhet er betydelig rikere enn dagens befolkning. Å redusere utslipp er da en omfordeling fra de relativt fattige i dag til fremtidens rike. Denne avveiningen gjenspeiler dårlig det dagens beslutningstagere er bekymret for med global oppvarming.