English version

Kvalifisering og sosial inkludering i yrkesfaglig utdanning i videregående skole (SAFETY-VET)

I prosjektet ønsker vi å fokusere på hva som kan bidra til fullføring av yrkesfaglig utdanning. Prosjektet tar utgangspunkt i at mange elever har økt risiko for frafall. Når risikoen for frafall er til stede og nesten halvparten av elevene slutter på yrkesfag, hva er det som kan bidra til at unge blir?

Elever i siste halvdel av tenårene i Norge har rett til videregående opplæring, men frafallet underveis i skoleløpet er bekymringsverdig høyt, særlig på yrkesfaglige studieretninger. Tidligere forskning på årsaker til frafall deler gjerne årsakene inn i institusjonelle, faglige, sosiale og individuelle årsaker til frafall. Å ikke få lærlingplass eller måtte velge studieretning/skole man ikke ønsker kan øke sannsynligheten for å avbryte utdanningen.

Svake karakterer, lav faglig mestring og lav interesse for skolens faglige innhold, påvirker skolemotivasjonen og kan bidra til frafall i neste omgang. Mangel på sosiale bånd, ensomhet og mobbing bidrar til mistrivsel og ønske om å trekke seg ut. Psykisk og fysisk helse, lav selvfølelse og andre individuelle faktorer kan i samspill med andre årsaker bidra til at unge gir opp skolegangen.

Mange elever på yrkesfag bærer med seg en eller flere av disse kjennetegnene. Mange har svake skoleresultater fra grunnskolen, de har foreldre som selv ikke har mye utdanning, de ønsker seg praktisk opplæring og trekkes mot arbeid og voksent liv.

I dette prosjektet utforsker vi, både ved hjelp av longitudinelle surveydata, registerdata og intervjuer med elever som har begynt i yrkesfag og fullført videregående utdanning, faktorer som kan være av betydning for å fullføre yrkesfag tross dårlige odds. En del av prosjektet tar for seg en gruppe unge som har særlige utfordringer i livet og i utdanningsløpet; unge som har mottatt tiltak fra barnevernet.

Studien tar utgangspunkt i ungdommenes hverdagsliv, deres relasjoner til venner, foreldre og lærere, og i hvordan de klarer seg på skolen og hvilke erfaringer og valg de har gjort underveis i utdanningsløpet.

De tre delene som prosjektet består av, har ulike problemstillinger relatert til gjennomføring av yrkesfag og sider ved yrkesfag som skiller denne utdanningen fra andre deler av utdanningsløpet.

Prosjektet er finansiert av programmet Utdanning2020 ved Norges forskningsråd.

  • Hva har betydning for yrkesfagelevenes frafall og gjennomføring i skolen?

    Blant elevene som begynte i videregående skole i 2008, hadde 71 prosent fullført videregående utdanning fem år etter (SSB 2014). Av dem som startet i et yrkesfaglig studieprogram, var det 57 prosent som hadde fullført med komplett studie- eller yrkesfaglig kompetanse etter fem år. Det er denne kohorten ungdom vi følger i Safety-VET i det longitudinelle datasettet LUNO og kvalitative intervjuer.

    I skolesystemet trekkes ofte fram hvordan mangelen på læreplasser eller vanskeligheter med å skaffe seg læreplass, hindrer yrkesfagelever i å komme videre i utdanningen sin. Andre har pekt på hvordan vekten på teoretisk undervisning, særlig det første året, utgjør en barriere for yrkesfagelever med ofte svake resultater i matematikk og norskfaget. Slike institusjonelle hindringer kan være spesielt vanskelige å takle for enkelte grupper av elever.

    NIFUs studier av gjennomstrømning i videregående skole viser hvordan elevenes skoleresultater er den sterkeste faktoren for å forklare manglende fullføring. Lav faglig mestring, påvirker igjen interesse for læring og skolemotivasjon. Slike faglige årsaker til frafall rammer imidlertid ulikt. Karakternivå henger sammen med foreldrenes utdanningsnivå og elevenes kjønn og etniske bakgrunn, slik at karakteristika ved elevens bakgrunn også er viktig å ta i betraktning. Elever som slutter skolen helt, har oftere problemer med rusmiddelbruk, sykdom og psykisk helse.

    Hva kan bidra til at elever som bærer noen av disse kjennetegnene, likevel fullfører utdanningen? Intervjuundersøkelser med elever som har sluttet på skolen, viser hvor viktig den sosiale og faglige trivselen er for den enkelte. Studier fra USA som har fokusert på faktorer som man faktisk har muligheten til å påvirke, viser hvor viktig selvforståelse, identitet som elev, troen på utdanning og sosiale relasjoner til venner i skolen – utdanningsmessig resiliens – er for å få tidligere ‘drop outs’ til å fullføre utdanningen. Andre studier har vist hvordan kombinasjonen av lærernes faglige og sosiale støtte bidrar til større skolemotivasjon, noe som er særlig viktig når utdanningen krever ekstra innsats for å klare kravene.

    Ved å ta utgangspunkt i elevenes hverdag, sosiale relasjoner og ressurser, kan vi finne ut mer om hva som kan være bidrag til at flere fullfører yrkesfag i fremtiden.

  • Studie 1: Sosial kapital, prestasjoner og fullføring: Unges vei gjennom yrkesfag

    Internasjonal forskning finner positive sammenhenger mellom ulike former for sosial kapital og elevenes prestasjoner, og mellom sosial kapital og sannsynligheten for å gjennomføre et utdanningsløp. En utfordring er at sosial kapital ikke er et klart definert begrep, og det er mange ulike forståelser og operasjonaliseringer som brukes for å undersøke og forklare de samme fenomenene.

    I dette prosjektet utforskes spesielt hvilke sider av elevenes sosiale relasjoner til jevnaldrende, foreldre og lærere som kan virke positivt for deres skoleprestasjoner og for sannsynligheten for å fullføre yrkesfaglig videregående opplæring. Tanken bak dette er at høy sosial kapital har et potensiale til å kompensere for andre risikofaktorer, som for eksempel lav sosial bakgrunn. På den måten vil økt sosial kapital være viktig for alle elever, men spesielt for de med de laveste skoleprestasjonene og de med lav sosial bakgrunn. I motsetning til sosial bakgrunn og andre statiske bakgrunnsfaktorer, er sosial kapital en ressurs som kan påvirkes.

    Et foreløpig funn fra prosjektet er at sosial kapital ser ut til å være viktig for prestasjonene til elever på yrkesfaglige studieretninger. I elevenes sosiale nettverk ser det ut til at læreren er en viktig ressurs og kilde til sosial kapital i form av støtte og oppfølging. Foreldrene ser ikke ut til å være en like viktig kilde når det gjelder oppfølging av skolearbeidet, men foreldrene er allikevel en viktig kilde til sosial kapital, i form av informasjonsutveksling og etablering av forventninger. I tråd med tidligere forskning er også elevenes sosiale bakgrunn av betydning for både prestasjoner og gjennomføring.

  • Studie 2: Unge med erfaring fra barnevernet – hvorfor har de så lavt utdanningsnivå?

    Barnevernsbarn er en gruppe ungdom som relativt sjelden oppnår utdanning utover grunnskolenivå. I dette delprosjektet undersøkes det om lavt utdanningsnivå blant barnevernsbarna er knyttet til samme mekanismer som hos ungdom uten barneverns­erfaringer.

    Resultater fra prosjektet viser at på slutten av ungdomsskolen er det lite som skiller barnevernsbarnas utdanningsambisjoner fra andre ungdommers utdanningsambisjoner. Ni av ti ønsket høyere utdanning, men resultatene viser at flere barnevernsbarn begynte på yrkesfaglige utdanningsprogram enn hva som var tilfelle for klassekameratene på 10. trinn. Barnevernsbarna begynte altså i større grad på utdanningsprogrammer som leder vekk fra høyere utdanning, selv om de like ofte ønsket å studere på et universitet eller høgskole. Faktorer som vanligvis knyttes til valg av yrkesfaglig utdanningsprogram, ser ut til å forklare barnevernsbarnas hyppige valg av yrkesfaglig studieretning. Men selv når det tas hensyn til at barnevernsbarna hadde lavere karakterer, var flere gutter og hadde foreldre med lavt utdanningsnivå, begynte de relativt ofte på yrkesfag.

    Resultater fra dette prosjektet peker mot at valg av yrkesfaglig utdanningsprogram er en viktig grunn for at barnevernsbarna ikke oppnår høyere utdanning. Det vi imidlertid ikke vet, er hvorfor så få heller ikke oppnår yrkesfaglig utdanning. Viktige spørsmål som vil bli undersøkt videre i dette prosjektet er barnevernsbarnas utdanningsoverganger på yrkesfaglig utdanningsprogrammer. Hvem fullfører? Når skjer frafallet?

    Resultater fra delprosjektet viser også at barnevernsbarnas skoletrivsel i videregående opplæring er noe mindre enn deres klassekameraters. Resultatene støtter imidlertid tidligere funn som viser at skolen kan være et godt sted for denne utsatte ungdomsgruppen. Dette gjelder imidlertid først og fremst barnevernsbarn som gjør det godt på skolen, har gode venner på skolen og som opplever støttende lærere. Barnevernsbarn som har færre slike positive opplevelser, trives i langt mindre grad enn sine klassekamerater med samme kjennetegn.

    Studien om utdanningsambisjoner og valg av videregående opplæring, samt studien om skoletrivsel baserer seg på analyser av Ung i Oslo Longitudinell (LUNO) som er en spørreundersøkelse NOVA har gjennomført blant Osloelever. For å undersøke barnevernsbarnas utdanningsoverganger i videregående opplæring, skal vi benytte Barnevern i Norge 1990-2010 som er en longitudinell database basert på informasjon fra ulike SSB registre.

    Dataene denne studien bygger på er hentet fra spørreundersøkelsen Longitudinell Ung i Oslo (LUNO). I tillegg er det koblet på registerdata fra Nasjonal utdanningsdatabase.

  • Studie 3: Yrkesfagelever forteller sin utdanningshistorie

    Yrkesfagelever har bak seg et skoleliv, fra første dag på barneskolen til de avslutter videregående skole 13-15 år senere. Hvordan har de opplevd skolegangen? Hvordan er deres utdanningsbiografi? Hvordan har de opplevd sine lærere og medelever?

    Ungdommene som er intervjuet i prosjektet har gått på en av de jente- eller guttedominerte studieretningene på videregående skole i Oslo. Deres historier er preget av mange forhold og hendelser som har gitt dem motstand i utdanningsløpet. Lese- og skrivevansker som blir sent oppdaget, mange opplevelser av å ikke mestre skolen, perioder med psykiske problemer, utfrysning fra klassefellesskapet.

    Deres utdanningsbiografi frem til fullføring av videregående skole er derfor samtidig en fortelling om å overkomme hindringer. For noen er det en lærer som har vært til stede og ledet dem på riktig vei eller hjulpet dem over en kneik. For andre har det vært foreldrenes støtte. Det viktigste ser likevel ut til å være en spesielt sterk overbevisning om at målet for utdanningen var viktig for dem selv, en klar motivasjon som har vært nødvendig for å overkomme hindringene.

    En motivasjonshemmende faktor som er til stede i mange informanters fortellinger, er den nedvurderingen av yrkesfaglige utdanninger de møter fra familien, venner og i offentligheten. I det videre prosjektet blir det viktig å se hva annet som bidrar til å støtte eller svekke motivasjonen for utdanning.

  • Kjønnssegregert undervisning i yrkesfagene

    For én av fire elever som begynner i videregående utdanning, innebærer overgangen at de begynner i en skoleklasse hvor de aller fleste i klassen er av samme kjønn. I en av studiene i prosjektet, undersøker vi hvordan jenter som begynner i ‘jenteklasser’ opplever dette. Er det noe annerledes ved å gå i en klasse dominert av ett kjønn, og hva forteller de eventuelt om det som er annerledes?

    En fortelling som går igjen blant mange av jentene er hvordan ‘drama’ og ‘bitching’ kjennetegner jentemiljøet i klassen. Konfliktene og konkurransementaliteten som oppstår er negative for klassemiljøet, og ofte negative for de av jentene som føler seg utestengt eller dominert av sterke og ‘høylytte’ medelever. For noen førte opplevelsene i klassen til at de vurderte å slutte på skolen.

    Noen få forteller om jenterelasjoner som var sterkt støttende og som tvert imot bidro til at medelever som var i ferd med å droppe ut av skolen, fullførte både yrkesutdanningen og tok allmennfaglig påbygning etterpå. Jentene selv oppfatter både konfliktene og det støttende i nettverket som et typisk kjønnet mønster, der ‘jentete’ måter å oppføre seg på forsterkes av at det er mange jenter i samme miljø.

  • Prosjektdeltakere

      Laster inn ...