«Nurse-Family Partnership» (NFP)

«Nurse-Family Partnership» (NFP) er et program for foreldre i særlig krevende livssituasjoner, med opptil 64 hjemmebesøk av sykepleier fra tidlig i svangerskapet til barnet er 2 år. FOU-oppdraget er bestilt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om utprøving av «Nurse-Family Partnership» i Norge.

Hensikten med NFP er å etablere et godt tilbud til unge, vanskeligstilte foreldre, og styrke deres kunnskap og utøvelse av eget foreldreskap. Det er viktig å tilby gode tiltak til vanskeligstilte familier for å redusere potensielt negative konsekvenser og fremme god helse, i tillegg til å begrense effekten av sosial arv. Når man tilbyr nye tiltak er det viktig med gode evalueringer for å kunne vite at tiltaket gjennomføres på en riktig måte, er egnet i den norske konteksten og har en positiv effekt. NFP har hatt gode effekter i land som USA, England, Skottland og Nederland, og man håper på det samme i Norge med mål om eventuell oppskalering.

Vår evaluering av utprøvingen er derfor en prosessevaluering som dokumenterer erfaringene fra deltagende familier og NFP-sykepleiere med fokus på gjennomførbarhet, egnethet og nytteverdi i en norsk kontekst. Siden Norge skiller seg fra tidligere land som har brukt NFP ved å ha et mye mer utbygd og generøst velferdssystem, vil vanskeligstilte familier i mange tilfeller oppleve stor grad overlappende/konkurrerende velferdstilbud. Det vil være viktig å inkludere i evalueringen. Prosessevalueringen vil gå inn i spenningsfeltet mellom modelltrofasthet og konteksttilpasning, og slik fremme den praktiske nytten av studien gjennom innsikter i hvordan NFP fungerer i ulike kontekster og gjennom å identifisere «best practice», herunder faktorer og prosesser som fremmer forankring og implementeringskvalitet.

Evalueringens formål er å vurdere gjennomførbarheten, anvendeligheten og nytteverdien av Nurse-Family Partnership i Norge. Vi foreslår et design som understøtter både den prosess- og den resultatorienterte delen av evalueringen. For prosessevalueringen vil data fremskaffes om organisering av utprøvingen, kvaliteten på implementeringen, og den norske velferdskonteksten prosjektet inngår i. For resultatevalueringen vil data om mødrene/barnas utvikling som sykepleierne fremskaffer bli brukt. I tillegg vil vi støtte oss på kvalitative data om hvordan NFP-deltagere og ansatte vurderer programmet, og om programmet har positive/negative elementer som ikke fanges opp i de kvantitative dataene.

En begrensning ved vår evaluering er at vi ikke har en kontrollgruppe, og vi kan dermed ikke si noe sikkert om hvorvidt NFP har en effekt på familiene som har deltatt i utprøvingen. Fremtidige evalueringer bør inkludere et kontrollert design, samt ha med kost-nytte vurderinger. 

Tre foreløpige forskningsspørsmål er foreslått:

1. Hvordan gjennomføres NFP-programmet i Norge i forhold til 1) avgrensning av relevant målgruppe 2) rekruttering av deltagere 3) innpasning og tilpasning i forhold til andre velferdstjenester 4) validitet i implementeringen av programmanualen

2. Hvilken betydning tillegger berørte grupper (familier, NFP-sykepleiere, kommunale velferdstilbydere og øvrige tjenester) deltagelsen i NFP-programmet? Opplever de et behov for NFP, og hva opplever de at NFP-deltagelsen bidrar med i deres familieliv?

3. Hvilken støtte finnes for måloppnåelse og gode resultater (som sunne svangerskap, barnets helse og utvikling, foreldres økonomiske selvstendighet) i utprøvingsfasen for de deltagende familiene?