Forholda i arbeidslivet vil bli sentralt i gjenoppbygginga av Ukraina etter krigen. Det er det to hovudårsaker til: den demografiske krisa i landet og utfordringane med å integrere Ukraina i europeiske strukturar.
Skal ukrainske arbeidsmigrantar og flyktningar få lyst til vende tilbake til heimlandet, er forholda i arbeidslivet ein viktig faktor. Og om Ukraina skal bli med i EU, må det ryddast opp i regelverka for arbeidslivet i landet.
Store delar av norsk fagrørsle har engasjert seg i solidaritetsarbeid med Ukraina. UKRARBEID-prosjektet skaffar til vegar oppdatert kunnskap om arbeidsliv og fagorganisering i Ukraina. Ved å formidle denne kunnskapen bidrar UKRARBEID til at støttearbeidet til den norske fagrørsla blir mest mogleg treffsikkert.
Meir om prosjektet
UKRARBEID-prosjektet er *to-årig (2026-2027). Prosjektet er først og fremst eit formidlingsprosjekt retta mot norsk fagrørsle, men også norsk næringsliv, frivillig sektor og myndigheiter. Situasjonen i Ukraina er under rask endring, og prosjektet innhentar grundig og oppdatert kunnskap fortløpande.
Prosjektlaget, målgrupper og samarbeidspartnarar
Prosjektlaget består av tre kategoriar deltakarar:
- Sentrale aktørar i norsk fagrørsle når det gjeld støtte til Ukraina
- Framifrå ukrainske fagfolk på området arbeidsliv i Ukraina
- Norske samfunnsvitarar med omfattande kjennskap til Ukraina, erfaring frå formidling om landet og med sentral plassering i nettverksbygginga i det norske fagmiljøet om Ukraina
Den primære brukargruppa for prosjektet er dei aktørane og instansane innanfor norsk fagrørsle som engasjerer seg i støttearbeid for ukrainske fagorganiserte og andre arbeidstakarar. LOs internasjonale avdeling, YS sentralt, Fagforbundet, Norsk Lokførerforbund og YS og Unio, og dessutan fagleg Solidaritet Norge-Ukraina er direkte samarbeidspartnarar i prosjektet.
Andre målgrupper for prosjektet er dei delane av norsk næringsliv som har, eller planlegg, engasjement i Ukraina. Forhold i det ukrainske arbeidslivet er svært relevant for flyktningforvaltninga, som står overfor arbeidet med å legge til rette for frivillig tilbakevending av ukrainarar med mellombels kollektivt vern. Også Norads *Nansenprogram, med vektlegginga si av sivilsamfunnet og økonomisk utvikling, tilhøyrer målgruppa.
Våren 2026 lagar UKRARBEID ei oversikt over forholda i det ukrainske arbeidslivet med vekt på desse temaa:
- Endringar på arbeidsmarknaden og på arbeidsplassane som følgje av krigen og flukta interne i Ukraina og ut av landet
- Endringar i regelverket for arbeidslivet og fagrørslas posisjon under den militære unntakstilstanden
- Utfordringar med å etablere eit reelt tre-partssamarbeid i Ukraina
Case-studiar i 2026–2027
Hausten 2026 og våren 2027 blir det gjennomført to case-studiar. Det eine dreier seg om dei ulike arbeidsmåtane til den ukrainske fagrørsla. Ukrainsk fagrørsle har lenge vore prega av spenningar mellom ein tradisjonell modell, der fagforeiningane først og fremst tilbyr medlemmene tilgang til ferieopphald, barnehagar og sosiale møtestader, noko dei gjer på vegner av den bedriftene medlemmene jobbar på.
Denne «paternalistiske» modellen har blitt utfordra av nye, uavhengige fagforeiningar som er meir retta inn på interesserepresentasjon. Likevel har dei tradisjonelle og dei nye fagforeiningane i seinare tid gått saman i motstanden mot det dei ser som undergraving av opparbeidde rettar (*jfr endringar i arbeidsmiljølova).
Case studiet tar sikte på å gi oppdatert innsikt i korleis dei to hovudorganisasjonane (det tradisjonelle FPU og det uavhengige KVPU) forheld seg til spenninga mellom «paternalisme» og interesserepresentasjon.
Det andre case studiet handlar om ukrainsk fagrørsle under krig og gjenoppbygging. Her tar vi for oss to aspekt som både er relevante for ukrainsk fagrørsle og for norske støttespelarar. Det eine er korleis ukrainske myndigheiter etterlever internasjonale forplikting i arbeidslivspolitikken. Det andre er verknadene på ukrainsk fagrørsle av at landet er gjenstand for massiv gjenoppbyggingsbistand.
Formidling og aktivitetar
Hausten 2027 blir all informasjonen analysert samla og gitt ut i ein publikasjon.
Ettersom formidling er eit hovudformål med prosjektet, blir det fortløpande gitt ut kortnotat i ikkje-vitskapleg språkdrakt, halde seminar og møter og dessutan skrive kronikkar. Prosjektdeltakarane vil også sørge for å bli intervjua i massemedia, bli invitert til å halde foredrag og innleiingar og dessutan å delta i podkastar.
