Political dynamics of the cultural sector (POLYCUL)

Arbeidspakker og casestudier

• Arbeidspakke 1. Politikeres og beslutningstageres relasjoner og forpliktelser

  • Arbeidspakkeleder: Sigrid Røyseng
  • Deltagere: Erik Henningsen, Tore Slaatta 

  Politikere og byråkrater som påtar seg roller som politikkutviklere og beslutningstagere innenfor kultursektoren kan antas å være under press fra mange ulike hold. De skal bidra til å oppfylle kulturpolitikkens overordnede målsettinger innenfor gjeldende budsjettrammer og balansere dette mot en rekke andre hensyn. Dette kan blant annet dreie seg om forpliktelser de har til mottagere av offentlig støtte og til interesseorganisasjoner innenfor kultursektoren eller om forpliktelser til andre deler av den offentlige forvaltningen, til politiske partier og personlige politiske nettverk. Det kan også dreie seg om forpliktelser de har som representanter for regionale og lokale interesser. Målet for denne arbeidspakken er å kartlegge og analysere slike relasjoner blant politikere og byråkrater i kultursektoren og hvordan disse former deres handlingsrom og roller som politikkutviklere og beslutningstagere. Vi vil gjennomføre et stort antall (40-50) kvalitative intervjuer med nåværende og tidligere politikere og byråkrater innenfor kultursektoren. På nasjonalt nivå, vil dette inkludere intervjuer med kulturministre og statssekretærer, medlemmer av kulturkomiteen på Stortinget og representanter for embetsverket i Kulturdepartementet. På det regionale og lokale nivået vil vi gjennomføre intervjuer med personer som innehar tilsvarende roller i fylkeskommuner og i kommuner med egen politisk og administrativ organisering av kultursektoren. Tilnærmingen i undersøkelsen er inspirert av sosial nettverksteori. Deltagere i intervjuene vil bli invitert til å beskrive ulike typer aktører de har relasjoner til som politikere/byråkrater, hvordan relasjonene arter seg og graden av forpliktelse de innebærer. Et annet hovedtema i intervjuene er deltagernes vurderinger av deres handlingsrom som kulturpolitiske politikkutviklere og beslutningstagere og av hvordan dette handlingsrommet formes. Et tredje tema er deltagernes vurderinger av hvordan roller de har som politikkutviklere og beslutningstagere innenfor kultursektoren skiller seg fra tilsvarende roller de har eller har hatt innenfor andre sektorer. På bakgrunn av intervjuundersøkelsen vil vi identifisere mønstre som gjøres gjeldende i kulturpolitiske politikkutvikleres og beslutningstageres relasjoner og forpliktelser og hvordan disse former deres aktørroller og politiske dynamikker i sektoren. Funnene som framkommer i intervjuundersøkelsen vil bli koblet med analyser av statistikk for offentlige kulturutgifter på statlig (Statsbudsjettet) og kommunalt nivå (KOSTRA). I denne sammenhengen vil vi være opptatt av endringer i fordelingen av offentlig støtte til ulike deler av kulturlivet over tid (1990-2018), graden av utskifting av støttemottagere og hvordan strukturen i den offentlige finansieringen av kultursektoren skiller seg fra strukturen i dem offentlige finansieringen av andre sektorer.      

• Arbeidspakke 2. Politikkutviklingsprosesser i kultursektoren

  • Arbeidspakkeleder: Ragnar Audunson

  Denne arbeidspakken består av en rekke casestudier og et Ph.d.-prosjekt som omhandler pågående eller nylig avsluttede politikkutviklingsprosesser i kultursektoren, som på ulike måter illustrerer de politiske dynamikkene som gjøres gjeldende i sektoren.

  Casestudie 1: Regionalisering i kultursektoren

  • Deltagere: Roger Blomgren, Erik Henningsen 

  I 2011 gjennomførte Sverige en forvaltningsreform som innebar at ansvaret for deler av den statlige finansieringen av kultursektoren ble overført til regionale myndigheter. Som en del av forberedelsene til regionreformen som ble iverksatt i 2020, signaliserte den norske regjeringen i flere år at den ønsket å gjennomføre en lignende overføring av ansvar og oppgaver fra staten til fylkeskommunene innfor kultursektoren. En rapport som ble lagt fram i 2018 av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe, foreslo en omfattende regionalisering i kultursektoren. Dette førte til en opphetet debatt innenfor sektoren. I en utredning om oppgave- og ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene på kulturområdet som Kulturdepartementet la fram i 2019, gikk departementet inn for regionalisering, men i et mindre omfattende omfang enn det ekspertgruppen foreslo. I 2020 besluttet Kulturdepartementet å skrinlegge regionaliseringsreformen på kulturområdet. I denne casestudien vil vi belyse den politiske prosessen som utspilte seg innenfor og utenfor offentligheten i forbindelse med forslaget om regionalisering av kulturpolitikken og politiske dynamikker dette illustrerer. Casestudien legger særlig vekt på rollen teatrene og museene hadde i denne prosessen. Innspillene fra disse aktørene i en høringsrunde om regionaliseringsreformen tyder på at denne prosessen illustrerer en tendens i kultursektoren til at aktører «slutter rekkene» for å øve press på myndighetene. Høringsrunden tyder også på at det ikke bare var aktørenes økonomiske interesser som ble oppfattet å stå på spill i denne politiske prosessen, men også symbolske interesser, knyttet til aktørers klassifisering og status som «nasjonale» eller «regionale». Casestudien vil være basert på dokumentstudier og kvalitative intervjuer med aktører som medvirket i den politiske prosessen. Det vil bli gjort sammenligninger mellom Norge og Sverige, basert på tidligere studier av regionaliseringsreformen i den svenske kultursektoren.  

  Casestudie 2: Boklov

  • Deltagere: Terje Colbjørnsen, Håkon Larsen 

  Et av de viktigste elementene i såkalte boklover er retten til å sette bindende videresalgspriser på nye bokutgivelser. Dette er ansett som et viktig kulturpolitisk virkemiddel i en rekke europeiske land. I Norge har det over mange år blitt diskutert hvorvidt man skal innføre en slik lov eller ikke. Bokbransjens sentrale foreninger støtter opp om en slik lov, mens aktører som står utenfor organisasjonene, så vel som representanter for den allmenne offentligheten, har vist stor skepsis til innføringen av en boklov. Politisk er det en splittelse mellom venstre- og høyresiden, hvor førstnevnte ønsker å innføre en boklov, mens sistnevnte er imot boklov og ønsker i stedet å videreføre en bokavtale som regulerer konkurransevilkårene på bokmarkedet. En slik bokavtale er en frivillig avtale mellom forleggerforeningen og bokhandlerforeningen. Regjeringen har godkjent avtalen som et unntak fra konkurranseloven, gitt bokmediets viktighet. Innholdet i avtalen må reforhandles hvert annet år, noe som skaper en kontinuerlig dynamikk i de litteraturpolitiske diskusjonene. Casestudien vil baseres på dokumentanalyse og kvalitative intervjuer med diverse aktører i den norske bokbransjen. Vi blir i stand til å øke vår forståelse av den politiske dynamikken i kultursektoren gjennom å studere disse diskusjonene, og aktivitetene til aktørene som jobber for å innføre en boklov, for å videreføre den eksisterende avtalen eller for å innføre fripris på bøker. 

  Casestudie 3: Nye hovedbibliotek i Oslo og Helsinki

  • Deltagere: Ragnar Audunson, Eeva-Liisa Eskola, Gunilla Widen 

  De siste par tiårene har det vært et økende fokus på bibliotek som åpne demokratiske plasser. Dette fokuset på bibliotek som sted gjenspeiler seg også i store investeringer i nye prestisjebygg for bibliotek, for eksempel de nye hovedbibliotekene i Helsinki og Oslo. Det nye hovedbiblioteket i Helsinki åpnet i 2018 og det nye hovedbiblioteket i Oslo ble innviet i juni 2020. I begge byene har planleggingsprosessen pågått i flere tiår og gått gjennom ulike prosjektfaser. I Oslo ble flere ulike plasseringer vurdert og nærmet seg beslutning før det ble bestemt å plassere biblioteket på tomta til den nedlagte Vestbanestasjonen. I det som framsto som en politisk hestehandel mellom Kulturdepartementet og byrådet i Oslo i 2008, ble det imidlertid bestemt å plassere biblioteket på den nåværende tomta i Bjørvika, rett ved Operaen. Beslutningen om plassering framstår i betydelig grad som et resultat av hensyn som er eksterne i forhold til biblioteket. Denne studien vil analysere beslutningsprosessen knyttet til realiseringen av de to hovedbibliotekene fra 1980-tallet fram til i dag på grunnlag av dokumentstudier og intervjuer med involverte aktører. Disse to prosessene kan fungere som et laboratorium som gjør det mulig å sette søkelyset på det dynamikken i samspillet og konfliktene mellom ulike interessenter og politiske og profesjonelle aktører på dette feltet av kulturpolitikken. Dette er på den ene siden relatert til interesser knyttet til plassering av bygningene, på den andre siden til bygningenes form og arkitektoniske design. Planene fra 1990-tallet tok sikte på å integrere bibliotekene i modernistiske og funksjonalistiske shoppingsentra, mens de prosjektene som til slutt materialiserte seg i Oslo og Helsinki føyer seg inn i en internasjonale trenden med investeringer i ikoniske kulturbygg som fungerer som landemerker. Slik kan disse prosjektene illustrere den allmenne kulturpolitiske endringen i retning av «politics of display».

  Casestudie 4: E-bøker og digitale lydbøker

  • Deltagere: Terje Colbjørnsen, Ann Steiner, Kim Tallerås 

  Distribusjon og spredning av e-bøker og digitale lydbøker til bibliotek har vært gjenstand for kontrovers i Norge og andre skandinaviske land de senere årene og eksemplifisert hvordan kulturfeltets politiske dynamikker kan nå opp til overflaten av den offentlige debatten. Denne casestudien undersøker hvordan introduksjonen av digitale bøker har preget politiske dynamikker i det litterære feltet som gjelder forhold mellom aktører, ulike uttrykk for kulturelle verdisett og beslutningsprosesser, inkludert etableringen av lover og regler. I kjernen ligger spørsmål om kulturøkonomi og oppfatninger av samfunnsoppdrag, innrammet av lover og avtaler som setter vilkårene for offentlig distribusjon av bøker og for forfatter- og forlagskompensasjon. Biblioteker og forlag har vært tydeligst til stede i debatten, men viktige aktører er også forfattere og politikere. Lignende debatter har funnet sted i alle skandinaviske land, men med forskjellige forløp. Casestudien vil være basert på analyser av politiske dokumenter, intervjuer med aktører innen det politiske og kulturelle området, samt en bred innholdsanalyse av offentlig debatt om digitale bøker fra introduksjonen av Bokhylla.no i 2009 til den ferske debatten om lydbøker. Intervju- og dokumentstudien vil hovedsakelig ta for seg den norske konteksten, mens studien av den offentlige debatten er en sammenlikning av dynamikken i Norge og Sverige.

  Ph.d.-prosjekt

  I tillegg til de fire casestudiene, vil Arbeidspakke 2 omfatte et ph.d.-prosjekt, som skal knytte an til prosjektets overordnede tematikk. Ph.d.-prosjektet vil ha oppstart i 2021.

• Arbeidspakke 3. Private donasjoner til kultursektoren

  • Arbeidspakkeleder: Håkon Larsen
  • Deltagere: Ida Uppstrøm Berg, Boel Christensen Scheel, Sigrid Stokstad

  Private donasjoner har blitt utpekt som en av de underliggende mekanismene som former den politiske dynamikken i kultursektoren (Dahl og Helseth, 2006), og det er i Norge en lang historie for at privatpersoner donerer eller finansierer kunst som del av offentlige budsjetter og virksomheter. Ifølge Veiteberg (2019), har private samlere fått økt innflytelse i norske kunstmuseer over de siste årene. Samtidig blir private samleres innflytelse over offentlig kunstvirksomhet gjerne møtt med skepsis, både i kultursektoren og i den allmenne offentligheten. I et land med en kombinasjon av en sterk stat og en egalitær kultur er ikke dette overraskende. Samtidig er det interessant å merke seg at kritikken som regel opphører etter at prosjektene er ferdigstilt. Vi ønsker å forstå hva det er som setter i gang denne offentlige fordømmelsen, og hvorfor den stilner når prosjektene er ferdig. Gjennom å studere denne dynamikken vil vi få tak i relasjonene mellom private kunstsamlere, kunstorganisasjoner, offentlige myndigheter og kulturarbeidere. Nærmere bestemt vil vi studere utvalgte case relatert til donasjoner eller utlån av store private kunstsamlinger til kommuner og til lokale eller nasjonale kunstmuseer, som Ekebergparken i Oslo og Kunstsiloen i Kristiansand. Donasjoner til nye bygninger eller andre former for bruk av offentlige arealer, involverer også aktører utenfor kultursektoren, så som bygningsetater, kommuner og andre. Vi vil i denne arbeidspakken kartlegge hvilke aktører som er involvert i slike prosesser, hvilke relasjoner de har til hverandre, hvilke interesser som er i spill og hva som kjennetegner aktørenes handlinger.

• Arbeidspakke 4. Syntesestudie

  • Arbeidspakkeleder: Erik Henningsen
  • Deltagere: Alle prosjektdeltagerne 

  I denne arbeidspakken skal prosjektdeltagerne utvikle det overordnede analytiske rammeverket i prosjektet.  Gjennom prosjektseminarer og konferansepaneler, vil vi syntetisere innsikter og funn fra de ulike arbeidspakkene med henblikk på forskningsspørsmålene som ligger til grunn for prosjektet og med henblikk på å utvikle begrepet «state patronage» i studier av kulturpolitikk.