Prosjektet skal kartlegge styrker, svakheter og muligheter for mat- og fellesberedskap i norske byer. Vi skal se på både tidligere og nyere historie for å undersøke hvilken rolle urbant landbruk og sanking har hatt i akutte kriser: under andre verdenskrig, under koronapandemien i Norge, og i lys av den pågående russiske invasjonen i Ukraina.
Urbant landbruk kan styrke sosialt fellesskap mellom deltakere og, i kortere perioder, bidra til byers matsikkerhet, for eksempel i en situasjon der transportmuligheter blir begrenset.
Prosjektet skal:
- kartlegge styrker, svakheter og muligheter for mat- og fellesberedskap i norske byer
- lære fra beredskapserfaringer fra Norge (under andre verdenskrig og koronapandemien) og Ukraina
- etablere «levende laboratorier» der vi skal planlegge og etablere beredskapshager (i samarbeid med Museene i Akershus og med Holt økopark i Tromsø)
- bruke beredskapshagene som arenaer for læring og formidling til ulike grupper deltakere
Prosjektet vil gi deltakerne økt bevissthet om mat- og fellesberedskap og praktiske ferdigheter innen dyrking, sanking og langtidsoppbevaring av matvarer.
I tillegg skal vi utarbeide politiske anbefalinger om hvordan urbant landbruk og sanking kan integreres i offentlig beredskapsplanlegging, og dermed bidra til å styrke befolkningens motstandsdyktighet og evne til å tilpasse seg i krisesituasjoner.
NIBR v/ Oleksandra Deineko vil lede arbeidspakke 2 (WP 2). Lærdommer fra Ukraina og fra fortiden med mål om å avdekke læringspotensialet fra historiske (andre verdenskrig) og samtidige (COVID-19) kriser i Norge og Ukraina (invasjonen og dagens situasjon), og hvordan urbant landbruk og sanking har bidratt til samfunnets motstandskraft som respons på sterke eksterne kriser.
